Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til matkastelov!

361 000 tonn spiselig mat kastes årlig i Norge.
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Foto Creative commons: Joe Brusky

DNB putter milliarder i omstridt oljerørledning

Enorme klimagassutslipp, stor fare for oljelekkasje og den største amerikanske urfolksprotesten på 100 år. Dette hindret ikke DNB å finansiere oljerørledningen i USA med 2,8 milliarder kroner.

Enorme klimagassutslipp, stor fare for oljelekkasje og den største amerikanske urfolksprotesten på 100 år. Dette hindret ikke DNB å finansiere oljerørledningen i USA med 2,8 milliarder kroner.

Norges største bank, DNB, er med på å finansiere utbyggingen av oljerørledningen Dakota Access som møtes av omfattende protester fra urbefolkningen i USA.

Urfolksgrupper protesterer - bankene investerer

De siste ukene har protestene mot oljerørledningen toppet seg, med omfattende demonstrasjoner og arrestasjon av journalister. Rørledningen skal frakte store mengder olje på tvers av USA. 38 banker, inkludert norske DNB, finansierer de fire selskapene som står bak utbygging og drift av rørledning.

Se video:
 

Klimabombe

Rørledningen skal etter planen frakte rundt en halv million fat råolje hver dag fra Dakota til Illinois. Oljestrømmen tilsvarer en fjerdedel av dagsproduksjonen på hele den norske sokkelen. Klimagassutslippene fra forbrenningen av oljen i dette prosjektet er 81 millioner tonn, til sammenligning er årlig utslipp fra Norge 53 millioner tonn. Oljerørledningen er dermed en massiv investering i infrastruktur for fossil energi.

dakotaaccess600
Foto: Creative commons Tony Webster

Urfolksmotstand

Motstanden i Dakota er ledet av urbefolkningen, som ikke ønsker at rørledningen skal gå over deres drikkevann og hellig land. De har fått massiv støtte fra USA og utlandet, blant annet Sametinget har gikk sin støtteerklæring til protestene. Protestleiren er den største samlingen av urfolk i USA på over 100 år. Demonstrasjoner mot utbyggingen har blitt møtt med tåregass, angrep med hunder og arrestasjoner.

Stor fare for oljesøl

Motstanderne er bekymret for lekkasjer fra oljerørledningen. Sunoco Oil, som skal drifte prosjektet, har over dobbelt så mange rapporterte oljesøl som snittet i bransjen. De har stått for mer enn 200 oljesøl i løpet av de siste seks årene, ifølge Reuters.

Reagerer

- DNB viser total mangel på ansvarlighet. Banken ignorerer fullstendig protestene fra urfolk som er sterkt bekymret for at deres eneste drikkevannskilde kan gå tapt og at deres hellige land blir ødelagt, sier Leder i Framtiden i våre hender Arild Hermstad.

- At DNB bruker nordmenns sparepenger på å investere i at vi ikke skal oppnå klimaavtalen er bare trist, avslutter Hermstad.

I november kommer Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet med en etisk bankguide som skal rangere banker i Norge på etikk og miljø

Svar fra DNB

Den norske organisasjonen FIVAS som jobber med vannspørsmål, har bedt DNB om å kommentere investeringen:

– Så langt de kan vite, har prosjektet vært gjenstand for omfattende forutgående undersøkelser og vurderinger, som blant annet har ført til en rekke endringer i rørledningens plassering i landskapet for å unngå potensiell konflikt med kulturelle minnesmerker, skriver DNB i en epost til FIVAS.

Faktaboks: Om DNBS finansiering

Norske DNB er en av investorene til Dakota Access. Det er fire selskaper som står bak oljerørledningen. Den bygges av selskapet Dakota Access LLC, som igjen eies av Energy Transfer Equity og Energy Transfer Partners. I tillegg skal Sunoco Logistics drifte prosjektet. DNB Capital har bidratt med 340 millioner dollar i lån og investeringer til de tre siste selskapene. Det tilsvarer rundt 3 prosent av hele finansieringen til de 4 selskapene på 10,25 milliarder dollar.

Utbyggingen av oljerørledningen gjøres av konsernet Energy Transfer:  

Energy Transfer Equity er morselskap som eier Energy Transfer Partners og Sunoco Logistics Partners. Sunoco Logistics Partners Operations er operatørselskap i prosjektet, og er et heleid datterselskap til Sunoco Logistics Partners. DNB Markets var med på å utstede obligasjoner (notes) til Sunoco Logistics Partners Operations på 544 mill. USD, slik at selskapet betaler en del av 2,5 milliarder i utlån sitt.

Bruk av skatteparadiser

DNB Capital LLC har lånet ut 100 mill. USD til Sunoco Logistics Partners (datterselskap til Energy Tranfer Equity og morselskap til Sunoco Logistics Partners Operations), 175 mill. USD til Energy Transfers Partners (datterselskap til Energy Transfer Equity), og 65 mill. USD til Energy Transfer Equity (morselskap i Energy Transfer konsern, etablert i Delaware). Utlån til morselskap Energy Transfer Equity var gjennom DNB sin filial på Cayman.

DNB forteller ikke om sin bruk av Cayman Island i hverken oversikt over DNBs internasjonale kontorer eller halvår-eller årsrapport.

Bryter med egne prinsipper


DNB ga sin tilslutning til Ekvator Prinsippene allerede i 2008, et rammeverk for å vurdere og følge opp miljø- og sosialrisikoer i forbindelse med prosjekt-relaterte utlånsvirksomhet og prosjektfinansiering. Ekvator Prinsippene har som formål å være en minimumstandard for å nettopp forhindre at bankene finansiere prosjekter med alt for høye risiko av alvorlige miljøskader, eller krenkelser i grunnleggende rettigheter til alle som påvirkes av prosjektet. Prinsipp 5 omtaler eksplisitt urbefolkning som en svært utsatt gruppe for krenkelser av sine rettigheter i forbindelse med slike prosjekter og krever at det berørte lokalsamfunnet, som urfolksgruppa Standing Rock Sioux i dette tilfellet, må høres allerede i tidligere faser og i løpet av hele løpetid av prosjektet. Dialog med berørte grupper må være basert på deres fritt og forhåndsinformert samtykke (free, prior and informed consent, FPIC) banken en rekke tiltak dersom et prosjekt blir klassifisert som høyrisiko, men prinsippene gir en viss frihet til at banken selv klassifiserer et prosjekt i lav- eller høyrisikoprosjekt i forhold til miljømessige og sosialutfordringer.

Svaret fra DNB viser at banken hadde det vanskelig i å ta en reel vurdering av sosiale risikoer assosiert med dette prosjektet.

blog comments powered by Disqus