Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Foto: Adam Alexander Johansson

DNB fortsatt involvert i Dakota Access Pipeline

— Vi er både overrasket og skuffet over at Norges største bank fortsatt har bedriftslån til selskapene som bygger Dakota Access Pipeline, sier Anja Bakken Riise, leder for Framtiden i våre hender.

— Vi er både overrasket og skuffet over at Norges største bank fortsatt har bedriftslån til selskapene som bygger Dakota Access Pipeline, sier Anja Bakken Riise, leder for Framtiden i våre hender.

Framtiden i våre hender har i lenger tid gravd i DAPL-saken. Vi fikk for en tid tilbake dokumentasjonen som bekreftet at DNB fortsatt var involvert i selskapene som bygger den omstridte oljerørledninger Dakota Access Pipeline.

Både Framtiden i våre hender og NRK har sett på dokumenter i Bloomberg og Securities and Exchange Commission (SEC) og funnet at DNB fortsatt har lån til selskaper som er involvert i DAPL; Energy Transfer, Sunoco Logistics, Phillips 66 og Marathon Petroleum. Disse selskapene, sammen med ett femte selskap – Enbridge, eier Dakota Access Pipeline (DAPL), som var bakgrunnen for den største demonstrasjonen av urfolk i nyere tid. DnB har solgt seg ut av Enbridge, men de har altså lån til alle disse andre selskapene.

26. mars i år gikk DNB ut med en pressemelding om at de hadde solgt sine prosjektlån til DAPL. Og banken skrev "DNB har etter dette ingen direkte økonomiske eksponeringer mot Dakota Access Pipeline."

– DNB bidro her til å tåkelegge den offentlige debatten rundt disse kritikkverdige lånene. Et bedriftslån må kunne sies å være en økonomisk eksponering, og er i seg selv en klar støtte til selskapets virksomhet. Det overrasker oss at DNB legger seg på denne linjen da vi har opplevd at de har vist et genuint engasjement i spørsmålet om DAPL og urfolks rettigheter, sier Bakken Riise.

– Vi skjønner at lånene ble gitt før de store protestene tiltok, men da DNB annonserte at de tok et oppgjør med DAPL-prosjektet, forventet vi at de også ryddet opp på kredittsiden. De solgte seg ut av aksjene i selskapene, og trakk seg fra finansieringen av prosjektet. Vi har vanskeligheter med å forstå hvorfor de stoppet der og ikke gikk videre, og sluttet å finansiere selskapene gjennom lån, sier Bakken Riise.

Hun legger til at det ikke er bedre med bedriftslån enn prosjektlån. Et lån til bedriften gir selskapet noe mer frihet i hvordan de vil bruke pengene sammenlignet med et prosjektlån. Men noen av disse selskapene driver kun med disse oljerørsutbyggingene. Når DNB gir bedriftslån til disse selskapene, støtter der dermed opp om den aktiviteten.

Den eneste måten å stoppe DAPL-prosjektet på, er hvis alle involverte banker slutter å bevilge penger. DAPL ville ikke ha kommet i gang uten finansiering. Når DNB besluttet å kutte prosjektlånet til DAPL, burde de samtidig ha trukket bedriftslånene til disse selskapene.

Vår oppfordring til DNB er helt klart at de må trekke de aktuelle bedriftslånene, på samme måte som de gjorde med prosjektlånet til DAPL.

DNB har bekreftet overfor NRK at de har solgt alle sine lån til selskapet Enbridge (ca. 3 milliarder til sammen). Men de er motvillige til å kommentere lånene til de andre selskapene.

– Her trengs det mer åpenhet rundt både DNB og andre bankers kredittvirksomhet. DNB som Norges største bank, bør ta en mye mer offensiv holdning, og bli en pådriver for mer åpenhet og ikke akseptere taushetsplikten som et uforanderlig faktum. Banken kan gjøre som Cultura-bank, og inngå avtaler med lånetagere om at de vil være åpne rundt låneinformasjonen. Hemmeligholdet rundt kreditt er avleggs. Hvordan penger brukes i verden er et offentlig anliggende. Vi må ha den samme åpenheten rundt kreditt som rundt aksjer, sier Bakken Riise.

blog comments powered by Disqus