Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Resultatet av manglende etiske og miljømessige retningsliner for Oljefondets investeringer i utenlandske selskap, viser seg nå som fondets første årsmelding er offentliggjort. NorWatchs gjennomgang av Oljefondets aksjeportefølje levner ingen tvil: Norske oljepenger har gått til noen av de absolutt verst tenkelige selskapene med synderegistre så langt som et uår, ikke minst i utviklingsland.
Mens norske redere selger unna avdankede skip til opphogging i Asia, trekker Norge i tvil verdien av Basel-konvensjonen som regulerende instans med henhold til grensekryssende avfall. Så langt i år har fire norske rederier solgt skip til asiatiske skipsopphoggere og mellommenn. Etter at Det Norske Veritas offentliggjorde en rapport på forholdene i India, Pakistan og Bangladesh, ønsker norske myndigheter nå å forfølge saken videre i FNs maritime organisasjon, IMO.
Mange i næringslivet har gjort store øyne når NorWatch har hevdet at norske bedrifter har ansvar også for underleverandørenes virksomhet og sluttbruken av sine egne produkter.
Det indiske selskapet Tata trekker seg fra Utkal-prosjektet. Samtidig opplever de frivillige organisasjonene som har engasjert seg i saken hardere press fra myndighetene enn noen gang tidligere. Amnesty International uttrykker nå sin bekymring for forholdene organisasjonene i Orissa arbeider under.
I dette nyhetsbrevet tar vi opp en del problemer som knytter seg til det å investere deler av Oljefondets midler i aksjer, uten noen form for retningslinjer som kan sikre hensynstagen til miljøspørsmål og beskyttelse av menneskers fundamentale rettigheter. Utdrag fra rullebladene til 37 av de ca. 2000 selskapene fondet har investert i, er bare toppen av isfjellet. Det er kapasitetsspørsmål som gjør at vi ikke har utarbeidet en lengre liste.
I Framtiden i våre henders magasin Folkevett nr. 1 i år, så vi nærmere på hvorvidt miljøhensyn ivaretas i bistand. Med utgangspunkt i NORADs egen evaluering av prosjekter i Tanzania og en engelsk undersøkelse (IIED) av samtlige miljøkonsekvensanalyser som har blitt utført i samme land, er konklusjonen nedslående:
FNs utviklingsprogram, UNDP, har tatt initiativ til et samarbeidsprosjekt med multinasjonale storkonsern. Ifølge et internt UNDP-memo som har lekket ut i USA, har "Global Sustainable Development Facility" (GSDF) som prosjektet kalles, så langt trukket til seg 16 store multinasjonale konsern, deriblant Statoil. Internasjonale miljø- og solidaritetsorganisasjoner sier i en felles erklæring at mange av de nevnte storkonsernene jobber i motsatt retning av UNDPs siktemål, og at hele prosjektet lukter av grønnvasking av konsernene.
Midt i hjertet av Sumatra i Indonesia, på grensen mellom provinsene Riau og Vest-Sumatra, stod konstruksjonen av den omstridte dammen Koto Panjang ferdig i 1997. Dammen har lagt 124 km2 med skog og fruktbart jordbruksland under vann. Gjennom en brutal prosess med trusler og korrupsjon er 23.000 mennesker tvangsflyttet. Kværner jobbet fortsatt på stedet for å oppfylle kontrakten på turbinleveransene da NorWatch besøkte området i november 1998.
NORADs prosjekt for skogplanting i Turkana-distriktet i Kenya på 80-tallet møter nå kritikk fra lokalbefolkningen i området. Plantingen av det importerte, hurtigvoksende treslaget Prosopis har ført til frykt for at en ukontrollert spredning kan forrykke den sårbare økologien i det tørre området, og dermed ødelegge livsgrunnlaget for nomadene i Turkana. Forskere fra Universitetet i Oslo bekrefter problemet med spredning av Prosopis, og forteller at folk de har snakket med i Turkana rett ut ber NORAD komme og fjerne de eksotiske trærne.
To forskere ved Det norske meteorologisk institutt (DNMI) i Oslo, som miljøteknologifirmaet Oceanor engasjerte i forbindelse med selskapets Seawatch-prosjekt i Indonesia og Thailand, går nå kraftig ut mot Seawatch. Prosjektet er på mange måter feilslått, ifølge forskerne, fordi mottakerne og de aktuelle brukerne av Oceanors Seawatch-teknologi i Sør-øst Asia ikke har den nødvendige kompetansen til å benytte seg av værvarslingsmodellene som er en del av det NORAD-finansierte prosjektet. Oceanor avviser på sin side kritikken, og beskylder NorWatch for å arbeide politisk for å stoppe denne type teknologioverføringer til utviklingsland. I en skriftlig kommentar hevder selskapet at ledelsen ved DNMI ikke støtter forskernes kritikk, og at forskerne - som uttaler seg som privatpersoner -selv vil trekke tilbake kritikken.
NorWatch-prosjektet går inn i sitt femte år, og skal vi oppsummere aktiviteten så langt, må det bli: nødvendigheten av å sette fokus på norsk næringsliv i Sør har ikke blitt mindre på denne tiden.
KOMpakt skulle være et rådgivende organ for regjeringen i saker som omhandler norsk næringsliv, miljø og menneskerettigheter i utlandet. Utvalget består av representanter for frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer, næringslivet og de berørte departementene.