Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

To forskere ved Det norske meteorologisk institutt (DNMI) i Oslo, som miljøteknologifirmaet Oceanor engasjerte i forbindelse med selskapets Seawatch-prosjekt i Indonesia og Thailand, går nå kraftig ut mot Seawatch. Prosjektet er på mange måter feilslått, ifølge forskerne, fordi mottakerne og de aktuelle brukerne av Oceanors Seawatch-teknologi i Sør-øst Asia ikke har den nødvendige kompetansen til å benytte seg av værvarslingsmodellene som er en del av det NORAD-finansierte prosjektet. Oceanor avviser på sin side kritikken, og beskylder NorWatch for å arbeide politisk for å stoppe denne type teknologioverføringer til utviklingsland. I en skriftlig kommentar hevder selskapet at ledelsen ved DNMI ikke støtter forskernes kritikk, og at forskerne - som uttaler seg som privatpersoner -selv vil trekke tilbake kritikken.
NorWatch-prosjektet går inn i sitt femte år, og skal vi oppsummere aktiviteten så langt, må det bli: nødvendigheten av å sette fokus på norsk næringsliv i Sør har ikke blitt mindre på denne tiden.
KOMpakt skulle være et rådgivende organ for regjeringen i saker som omhandler norsk næringsliv, miljø og menneskerettigheter i utlandet. Utvalget består av representanter for frivillige organisasjoner, forskningsmiljøer, næringslivet og de berørte departementene.
Kværner inngikk i begynnelsen av november i fjor en kontrakt med Southern Peru Ltd. (SPL) om omfattende modernisering og utvidelser av selskapets kobbervirksomhet i byen Ilo sør i landet. SPL møter en rekke søksmål etter aktiviteter i området gjennom 40 år, og lokalbefolkningen har bedt om å få miljøkonsekvensanalysen, som ligger til grunn for utvidelsene, kjent ugyldig. Kværner vil ikke vurdere helheten i prosjektet, men kun sine egne leveranser.
Krever undersøkelse av gulljakten: Befolkningen i landsbyen Dabokrom i Ghana har sendt et protestbrev til det norske gruveselskapet Mindex, som leter etter gull i nabolaget. I brevet anklages selskapets kanadiske partner bl.a. for manglende informasjon til lokalbefolkningen, utilstrekkelig erstatning for tap av jordbruksprodukter, og for at gruvevirksomheten truer deres livsgrunnlag. I kraft av at Mindex er majoritetseier av konsesjonsblokken hvor Dabokrom ligger, krever landsbybefolkningen at det norske selskapet setter igang en undersøkelse av problemene. Mindex sier til NorWatch at de vil ta opp saken med sin partner i Ghana, men mener at lokalbefolkningens anklager og bekymringer er sterkt overdrevet.
Den norske generalkonsulen Odd E. Hanssens rolle i gruveselskapet Ecuanors virksomhet i Ecuador har ført til at miljøorganisasjonen Accion Ecologica har sendt et protestbrev til statsminister Kjell Magne Bondevik. I brevet beskrives konsulen og Ecuanor som en trussel mot menneskerettighetene nedfelt i den ecuadorianske grunnloven. Miljøorganisasjonen krever at Bondevik griper inn overfor Hansen og gruveselskapet.
Statssekretær Harriet Berg i Nærings- og Handelsdepartementet uttalte overraskende på et møte i det konsultative organ for menneskerettigheter og næringsliv (KOMpakt) 15. desember, at den omstridte Tre Kløfter-utbyggingen i Kina er et eksempel på et prosjekt hvor norske leverandører sannsynligvis ikke ville fått garantier fra Garantiinstituttet for eksportkreditt (GIEK), med de nye miljøretningslinjene for instituttet. Dette slår bena under den defensive holdningen myndighetene inntok da NorWatch avslørte at GIEK hadde gitt tilsagn om garantier for norske leveranser til prosjektet for nærmere 500 millioner kroner i fjor sommer.
To personer fra landsbyen Kucheipadar sitter arrestert med siktelser på i alt tolv punkter for sitt arbeid mot Norsk Hydros Utkal-prosjekt i India. Den groveste anklagen gjelder drapsforsøk. Samtidig har det vært hektisk kontakt mellom partnerne i Utkal, som ifølge indisk presse krangler om framdriften i prosjektet.
Tidsplanen for Utkal-prosjektet er endret, og Hydro vil ikke fatte investeringsbeslutningen sin før i år 2000. Dette betyr ytterligere utsettelser og forsinkelser på Hydros prestisjefylte bauxitt- og aluminaprosjekt, som opprinnelige skulle vært igangsatt allerede sommeren 1996.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Leder: