Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Økernveien 94, 0579 Oslo

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Stopp sløsepolitikken!
Skal vi bekjempe klima- og naturkrisa må vi bekjempe overforbruket!
Støtt kravene!

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Kunde som ser på jakker i en butikk. Jakken er hvit, og rundt henger mange andre av samme jakkemodell i ulike farger.

Den rådyre nye jakka

H&M og andre billige kleskjeder lever av å prøve å gjøre deg til en så lite miljøvennlig shopper som mulig.

(Illustrasjonsfoto: iStock)
(Illustrasjonsfoto: iStock)

H&M og andre billige kleskjeder lever av å prøve å gjøre deg til en så lite miljøvennlig shopper som mulig.

Bildene vi så på Søndagsrevyen av de enorme haugene med dumpede klær i Chile er til å bli uvel av. Dessverre er dette er en planlagt del av “H&M-modellen”: for å kunne pushe mest mulig ut i butikkene produserer kjedene store volum i dårlig kvalitet og kaster det de ikke får solgt. Resultatet er overfylte klesskap og søppeldynger.

Unge i dag opplever enormt press om å passe inn og generelt være gode nok, og det vet kleskjedene å utnytte seg av. Kjedene tjener penger på å stresse deg og meg om å henge med på de nyeste trendene. Vi blir lokket til å kaste bort penger på klær vi ikke trenger og som er ukule bare et par måneder etterpå. Nordmenn kjøper 13 kg nye klær i året, bruker klærne halvparten så lenge som for 15 år siden og hvert femte plagg ligger ubrukt i skapet.

Billigkjedene lever av å utkonkurrerer kvalitetsplagg, norskproduserte klær, gjenbruk, reparasjon og ikke minst klærne du allerede har. Tenk om du kunne gått ned Karl Johan uten å bli bombardert med kjøpepress, men heller enkelt kunne få fikset klærne dine for en rimelig penge eller få en brukt jakke fra et gjenbrukskjøpesenter, slik de har i Sverige.

Det som virker som billige klær er egentlig rådyrt, både for deg og meg, planeten og arbeiderne på klesfabrikkene som må jobbe under elendige forhold på minstelønn. Men det trenger ikke være på denne måten.

De fleste av oss unge har lyst til å være miljøvennlige. Vi shopper mindre klær, vi digger brukte gaver og arrangerer byttekvelder i vennegjengen. Interessen for å lære seg å sy klær har eksplodert. Jeg jobber selv i vintagebutikk og elsker hvordan klær kan brukes til å uttrykke kreativitet og egen identitet, som også Frida Flitfelt skriver om i torsdagens Klassekamp.

NRK-journalisten spurte om vi trengte “moteskam”. Men det er ikke vi som er glade i klær som skal redde klesbransjen fra seg selv - det trengs politiske grep. Kjedene har lovet å forbedre seg i mange år, men lite har skjedd. Derfor trenger vi en miljøavgift på klær, så prisen faktisk reflekterer miljøpåvirkningene plagget har. Vi må endre skattereglene som gjør at kjedene tjener på å hive klær på dynga. I dag er det frivillig for kjedene å lage en oversikt over hva som skjer med varene de ikke selger. Det gjør det vanskelig å vite hvor stort problemet med kasting av klær egentlig er og faktasjekke påstander om at alt som ikke selges doneres, som H&M sier til NRK.

Vi trenger en produsentansvarsordning for tekstilsektoren, som for elektronikk, som sørger for at varene sendes tilbake til produsenten for gjenbruk eller doneres. En slik oversikt vil også gjøre det lettere å ansvarliggjøre kjedene til å ikke produsere mer enn det de faktisk selger. Og det må bli billigere å reparere, så vi kan ha plaggene lenge.

Men først og fremst må hele klesbransjen endres totalt. Volumene av plagg må ned og kvaliteten må opp så klærne faktisk kan repareres og resirkuleres. Klesindustrienkan ikke gjemme seg bak “concious collections” og fine ord om bærekraft om klærne deres likevel bare havner på dynga.

Har du et hjerte for en grønn framtid?
Vi arbeider for miljøvennlig og etisk forbruk. Målet vårt er en rettferdig verden i økologisk balanse.
Bli medlem!