Havet drukner i plastklær

Det er sannsynlig at genseren du har på deg nå, inneholder plast. Tar du en joggetur, er du trolig kledd i plast fra topp til tå. Mange av våre brukte plastbaserte klær ender opp på søppeldynger i fattige land og bidrar til plastforurensing av havet. Det er gode grunner til at plastbaserte klær bør regnes som farlig avfall.

I januar 2021 ble det forbudt å sende plastavfall til fattige land, som ikke klarer å håndtere de store mengdene plastavfall i verden på en forsvarlig måte. Nå er det bare lov å eksportere plastavfall til OECD-land, altså i hovedsak rike industrialiserte land. Norske myndigheter har vært en viktig pådriver for at plast nå er definert som farlig avfall i Basel-konvensjonen. Det er den internasjonale avtalen som regulerer hvordan man skal behandle farlig avfall i verden. Slik blir det lettere å kontrollere den internasjonale plasthandelen og forhindre at plast havner i naturen og på søppeldynger i verdens fattige land.

Stor eksport av plastbaserte tekstiler

Framtiden i våre hender er positive til at plast blir definert inn som farlig avfall, men mener det er behov for en avtale som regulerer plastutslipp fra alle kilder. Plast i havet er blant de raskest voksende miljøproblemene. Forskere estimerer at hele 20 til 35 prosent av mikroplastforurensingen i havet kommer fra plastbaserte tekstiler. Hvorfor er det ingen avtaler som regulerer eksporten av plastbaserte tekstiler til fattige land?

Norge eksporterer over 90 prosent av våre brukte klær til utlandet, fordi vi ikke har et stort bruktmarked. Mye plastbaserte klær av lav kvalitet ender til slutt på søppeldynger i land i sør, der det brytes ned til mikroplast, går ned i jordsmonn og elver og ender til slutt i havet. Slik bidrar nordmenns overforbruk av klær massivt til plastforurensingen av havet.

Motebransjen har en plastavhengighet

To tredjedeler av nye tekstiler er i dag laget av plastbaserte stoffer. En ny rapport fra den britiske miljøorganisasjonen Changing Markets, viser at bruken av plastbaserte stoffer er doblet de siste 20 årene. Det er mye billigere å lage plastbaserte klær, enn klær laget av naturlige stoffer som bomull og ull. Polyester finnes i over halvparten av alle tekstiler som lages i dag, og har blitt ryggraden i dagens bruk og kast-moteindustri.

Rapporten viser en klar sammenheng mellom økningen i bruk av polyester og eksplosjonen av billige lavkvalitetsklær som bidrar til den store avfallskrisen. Noen merkevarer har nå 20 kolleksjoner i året! Folk kjøper 60 prosent mer klær enn for 15 år siden, og bruker dem bare halvparten så lenge. Hvis denne trenden fortsetter, vil moteindustrien hoppe fra å produsere 62 millioner tonn klær i 2015 til 102 millioner tonn i 2030! Mangelen på sirkularitet i moteindustrien forårsaker en farlig miljøsituasjon, der 87 prosent av alle brukte tekstiler globalt går til forbrenning eller havner på søppeldynger.

Tiltak nytter

Som del av handlingsplanen for sirkulær økonomi, kommer EU-kommisjonen med en strategi for bærekraftige tekstiler i år. Det er på tide at norske og europeiske myndigheter tar overforbruket og mikroplastforurensningen fra tekstiler på alvor, og setter et mål om å redusere det enorme volumet av plastbaserte klær. For å bekjempe moteindustriens plastavhengighet, bør regjeringen ta initiativ til en avgift på jomfruelig plast som også gjelder for tekstiler.

Tydelige standarder for hva som er miljøvennlige tekstiler vil forebygge grønnvasking og gi riktig informasjon til forbrukere. Kleskjedene bør få ansvar for å produsere kvalitetsklær i naturmaterialer med lang levetid, og redusere andelen plastbaserte tekstiler i sine kolleksjoner. Det vil bidra til å redusere de store mengdene med klær som vi kaster hvert eneste år.

I tillegg bør norske myndigheter kreve at også plastbaserte tekstiler skal reguleres som farlig eksportavfall i Basel-konvensjonen. Slik at vi kan forhindre at klesavfallet ender opp på søppeldynger og til syvende og sist som plast i havet.