Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Problemene med fiskeoppdrett

Oppdrettsnæringen er ennå ikke bærekraftig, og planlegger å produsere mye mer fisk. Men næringen er med på å true regnskog, menneskers tilgang til mat, og bidrar til enorme transportutslipp.

Oppdrettsnæringen er ennå ikke bærekraftig, og planlegger å produsere mye mer fisk. Men næringen er med på å true regnskog, menneskers tilgang til mat, og bidrar til enorme transportutslipp.

Vi spiser stadig mer oppdrettsfisk på verdensbasis. Oppdrettsnæringen er nemlig den raskest-voksende matsektoren i verden, og flere land planlegger sterk vekst i produksjonen framover. Fisken må spise, og når det blir mer fisk, trengs det også stadig mer fôr. Samlet sett legger næringen derfor et stort press på knappe ressurser og landområder, noe som er spesielt risikabelt i møte med en bryggende klima- og miljøkrise.

FNs ekspertpanel viser at konflikt om knappe ressurser vil tilspisse seg framover. Det stadig mindre akseptabelt å okkupere arealer til fôr som er egnet til å høste eller produsere menneskemat, spesielt i land der matsikkerheten er under press. Når det blir stadig mer problematisk å importere fôrråvarer til Norge, blir det viktig å bruke og ta vare på mer av egne ressurser i vår matproduksjon.

Hvert år sluses store mengder proteiner fra jord og hav til oppdrett av fisk og sjømat globalt. Råvarene inngår i den voksende globale fôrindustrien, som samlet beslaglegger store mengder ressurser fra alle verdens hjørner. Industrien produserer også fôr til annen husdyrproduksjon, som også er i vekst, der mange av de samme råvarene spiller en viktig rolle. Soya, mais, raps og ingredienser fra villfisk er blant de viktigste ingrediensene i den globale fôrindustrien. Siden produksjon av norsk oppdrettsfisk utgjør en betydelig del av oppdrettsnæringen globalt, bidrar også norsk laks til den sterke etterspørselen etter fôrråvarer.

Soya er problematisk

Soya er en sentral ingrediens i fôret til oppdrettsfisk og sjømat globalt. Norsk laks spiser stort sett soya fra Brasil. Soyaimporten vår støtter en industri som er med på å ødelegge regnskogen og savanneskogen i Brasil, fordi fôret til den norske oppdrettsfisken bidrar til en økende global etterspørsel etter soya, som presser industrien inn i nye, sårbare områder.

Vi kjøper dessuten soya fra selskaper som har risiko for avskoging i sin øvrige virksomhet. Les mer om problemet med soya her.

Oppdrettsfisken spiser menneskemat

En annen viktig råvare i fôret er villfisk, i form av fiskemel og fiskeolje. Selv om næringen har redusert andelen fiskemel og fiskeolje i fôret i løpet av de siste tiårene og tatt i bruk mer avskjær, særlig i Norge, er produksjonen i stor grad fortsatt avhengig av fiskemel og fiskeolje fra hel villfisk.

Det er problematisk fordi store deler av fisken som blir til fôr kunne blitt menneskemat, hvis den ble håndtert riktig. Med økende press på ressursene, både fra en voksende fôrindustri og effekten av klimaendringene, er det en risiko for at mindre fisk blir tilgjengelig for lokalbefolkninger, spesielt langs kysten. Da kan lokalbefolkninger i verste fall tape viktige proteinkilder til fôrindustrien.

Sløser med ressurser

Næringen sløser med ressurser slik det står i dag. Store deler av fosforet som gis til oppdrettsfisk i form av fiskefôr, forsvinner ned gjennom merdene og ender som slam på fjordbunnen. Det er et problem fordi fosfor er en knapp ressurs som er en helt avgjørende bestanddel i gjødsel og mat. Les mer om problemet med fosfor her.

Den høye dødeligheten for både laks og rensefisk i merdene er også et stort problem. Når laksen ender opp med å dø i merdene, er det et uakseptabelt sløseri med naturressursene som har gått til å fôre opp fisken. I tillegg innebærer det dårlig dyrevelferd og et betydelig matsvinn.

Oppdrett må bli mer sirkulært

Det er viktig at næringen tar sirkulærøkonomi på alvor. De må hente inn ressurser på avveie og erstatte problematiske innsatsfaktorer med mer bærekraftige alternativer. Det finnes allerede mange initiativer som forsker på eller allerede produserer mer bærekraftige fôrråvarer til oppdrett i Norge.

For eksempel insekter eller tanglopper produsert på matavfall, gjærprotein dyrket på treflis eller mikroalger som bruker klimagassutslipp i produksjonen. Slike initiativer må bli videreutviklet og tatt i bruk i mye større grad.

Enorme utslipp

Klimagassutslippene fra eksportert norsk oppdrettslaks har økt. Spesielt på grunn av enorme utslipp fra transport, der fersk fisk som fraktes med fly over lange avstander kommer verst ut.

Også fôrproduksjon og den høye dødeligheten i merdene gir uakseptabelt stort klimafotavtrykk. Hele verden må halvere sine utslipp innen 2030. Da må også sjømatnæringa finne ut hvordan de skal halvere utslippene sine før den tid. Les mer om klimagassutslippene til sjømatnæringa her.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -