Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Spis vegetarisk på hverdagene

Vi spiser kjøtt både til hverdags og fest, selv om kjøtt og animalske matvarer har de høyeste klimautslippene. Samtidig med at kjøttforbruket vårt har gått opp, har vi glemt all den deilige maten vi kan lage med planter og med mat fra havet.

Vi spiser kjøtt både til hverdags og fest, selv om kjøtt og animalske matvarer har de høyeste klimautslippene. Samtidig med at kjøttforbruket vårt har gått opp, har vi glemt all den deilige maten vi kan lage med planter og med mat fra havet.

Kjøttkaker på søndagen, kyllingfilet og bacon til hverdags, kjøttdeig i fredagstacoen. Vi har blitt en nasjon med kjøtthuer! Det er på tide å gi grønnsakene større plass på tallerkenen!

Husdyrene våre står for nærmere 90 prosent av utslippene fra norsk matproduksjon. Globalt utgjør kjøttindustrien alene hele 14 prosent av de totale utslippene våre. En kilo biff krever mer enn 15 ganger så stort jordbruksareal som en kilo korn. Hadde vi spist mer plantekost og mindre kjøtt, kunne vi produsert like mange kalorier på et mindre område. Det ville ført til mindre avskoging, mindre bruk av miljøfarlige sprøytemidler og lavere klimagassutslipp.

Å spise mindre kjøtt er et av de viktigste grepene du selv kan ta for at vi skal nå klimamålene våre. Samtidig er det ikke et mål at kjøtt skal forsvinne helt fra tallerkenene våre. Vi bør spise og produsere mer plantebasert mat, men vi bør også gjøre norsk kjøttproduksjon mer bærekraftig. Vi må spise mindre – og bedre – kjøtt.

Hvor mye kjøtt er greit?

Vi nordmenn spiser nå over dobbelt så mye kjøtt som i 1950. Kjøtt og animalske produkter er de matvarene som har desidert høyest klimaavtrykk, i tillegg til å kreve store ressurser i form av fôr, vann og arealer. Skal vi nå klimamålene våre og overholde kostholdsrådene, må vi spise mindre kjøtt enn vi gjør i dag. Men hvor mye kjøtt og hva slags kjøtt er greit?

Flere rapporter, senest utredningen Klimakur 2030, foreslår omtrent en halvering av kjøttforbruket. Det er først og fremst det røde kjøttet (storfe og lam) vi bør spise mindre av, fordi det har høyest klimaavtrykk og krever mest ressurser. Samtidig vet vi at beitedyra spiller en viktig rolle for å sikre det biologiske mangfoldet og utnytter matressurser vi mennesker ikke kan spise. Spesielt sauene våre er viktige landskapspleiere.

Vi trenger bærekraftig dyrefôr

Vi mener derfor et mer bærekraftig landbruk er et hvor dyra våre får gå mer på utmarksbeite og det øvrige dyrefôret er mer bærekraftig produsert. Med det menes fôrråvarer som ikke fører til tropisk avskoging og som i minst mulig grad konkurrerer med menneskene om matfatet. Det bør satses på storskala utvikling av fôr basert på insekter, alger, bakterieprotein og ulike typer avfall og sidestrømmer, som gjærprotein fra treflis.

I tillegg bør vi bruke kjøttressursene bedre, og velg verpehøne over kylling og sau over lam. Det er fordi verpehøne og sau ofte står i fare for å bli kastet, eller solgt til dumpingpriser i utlandet.

Hva betyr det å spise mer vegetarisk?

Å spise vegetarisk, innebærer å spise det som kan dyrkes i jorda. Det betyr:

  • belgvekster som bønner, erter og linser
  • knoller og rotvekster som potet og kålrot
  • kålvekster som grønnkål, blomkål og brokkoli
  • bladvekster som salat og spinat
  • frukt og bær som aubergine, tomat, agurk, eple og jordbær
  • korn

Ser man på klimaavtrykket til ulike matvarer, er det ofte de matplantene som kan dyrkes på frimark som kommer best ut: Kålvekster, rotgrønnsaker, løk, belgvekster, frukt og knoller. Slike planter kan vi dyrke mer av i Norge. Vi bør også spise mer av dem, både med tanke på klimaet og vår egen helse.

Hvilken fisk er bærekraftig?

Mat fra havet, fra fiske og oppdrett, er en viktig del av et sunt kosthold og bidrar med millioner av arbeidsplasser verden over. Generelt sett har fisk og sjømat lavere belastning på miljøet enn kjøtt. Likevel kan det være vanskelig å ta gode valg i fiskedisken.

Noen av fiskebestandene er svært overfisket, eller er fanget på en måte som skader økosystemene i havet. Oppdrettslaksen eller kongerekene kan ha spist fôr som inneholder problematiske råvarer fra andre siden av verden, som soya, fiskemel og fiskeolje.

Den mest bærekraftige fiskematen, er villfisk og vill sjømat fra bærekraftige bestander. WWF har en sjømatguide, med en trafikklysrangering som viser hvor forsvarlig forvaltet de ulike bestandene er. Blåskjell, kamskjell, kongekrabbe, hyse, reker, sei, sild og østers er miljøvennlige valg og får grønt lys i guiden.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!