Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Ungdommer på klimastreik i Oslo

Derfor klarer vi å løse klimautfordringen

Å løse klimautfordringen i tide vil bli vanskelig. Men det er absolutt mulig. Jo før vi snur utviklingen, desto mindre skade. Jo før vi handler, desto billigere blir det.

Mange ønsker å endre samfunnet for å løse klimakrisa. (Foto: Sebastian Dahl/Framtiden i våre hender)
Mange ønsker å endre samfunnet for å løse klimakrisa. (Foto: Sebastian Dahl/Framtiden i våre hender)

Å løse klimautfordringen i tide vil bli vanskelig. Men det er absolutt mulig. Jo før vi snur utviklingen, desto mindre skade. Jo før vi handler, desto billigere blir det.

Utfordringene vi må overvinne de neste to tiårene er omfattende:

  • Vi skal sikre flertallet at hele verdens befolkning har nok tilgang på fornybar og miljøvennlig energi til hjem, transport og arbeid – selv om flertallet i dag bruker kull, olje og gass.
  • Vi skal sikre nok mat fra et bærekraftig landbruk til en voksende befolkning , når matproduksjonen i dag bidrar til store klimautslipp gjennom kjøttproduksjon og avskoging.
  • Vi skal sikre arbeid og inntekt til alle, selv om tusenvis av arbeidsplasser i dag er tett forbundet med utvinning eller forbruk av fossil energi.

Du har likevel god grunn til å være klimaoptimist. Hver dag lanseres nye tiltak og løsninger som kan dempe klimakrisa, fra politikere, fra næringslivet og fra folk selv over hele verden. Millioner av mennesker engasjerer seg for å skape en bærekraftig framtid, og gjør små og store endringer i egen hverdag. Til sammen står vi oppe i en imponerende og engasjerende utvikling.

Grunnene til å være klimaoptimist er mange, og på ulike nivåer. Noen vil finne inspirasjon i perspektiver og samfunnsendring på stort nivå – andre vil finne gull i en rivende teknologisk utvikling – eller de mange små endringene folk gjør i egne liv, hver dag. Her er et lite utvalg eksempler:

Vi har endret samfunnet før

Og vi vil kunne gjøre det igjen. For mange klimaaktivister er de politiske klimatiltakene for små og innføres for sent. Fester man blikket på utslippskurvene, går tida svært sakte. Men, av og til går samfunnsutviklingen svært raskt. Samfunnet er summen av individer, og blir behovet stort nok kan vi snu oss raskt.

Korona: 12. mars 2020 vil skrive seg inn som et av de store vendepunktene i norsk historie. I løpet av en dag, innførte den norske regjeringen de mest omfattende samfunnsendringene vi har opplevd etter andre verdenskrig, for å stanse spredningen av Covid-19. Effekten på samfunn og økonomi har vært omfattende. Vi reddet liv, vi sto sammen i en dugnad, men har betalt en høy pris.

Mobilisering til krig: Erfaringene fra samfunnsendringene under Andre verdenskrig, har blitt trukket fram som eksempler i møte med klimakrisa. Da USA ble angrepet av Japan i 1941, innførte regjeringen brått en omfattende krigsmobilisering ikke bare av militæret, men av hele samfunnet, næringslivet og økonomien. Industrien pumpet ut et enormt antall krigsmateriell, skrudd sammen av tusenvis av kvinner som ble trukket inn i arbeidslivet.

Eksemplene over er dramatiske og har skjedd i møte med helt andre kriser. Men kanskje kan vi lære noe av tempo og omfanget av raske endringer. For å stanse klimakrisen trenger vi ikke flere ting, men kanskje færre. Vi trenger ikke fysisk avstand, men mer samhandling og fellesskap. Vi trenger ikke en krig, men en folkelig mobilisering. Vi har klart det før - og vil klare det igjen, hvis vi skaper politisk vilje.

Endringene skjer allerede

Teknologioptimisme og klimaoptimisme går hånd i hånd. Mange små teknologiske framskritt skjer over hele verden, innen batteriteknologi, energiproduksjon, transportutvikling, industriproduksjon, mat- og landbruk.

Transportsektoren står midt i et skifte fra forbrenningsmotor til batteri og elmotor. Skiftet har kommet først i personbiler, hvor det snart selges flere elbiler enn bensinbiler. Men også i langtransport, skipsfart og flytrafikk skjer forskning og utvikling i hurtig tempo.

Verdens energiproduksjonen er i rask utvikling, og fornybar strøm er nå billigere enn energi fra kull.

Industri og næringsliv over hele verden er i omstilling fra fossil til fornybar.

Endringene skjer ikke raskt nok, teknologi er ikke nok for å få oss ut av klimakrisa. Vi kan ikke forbruke oss til lavere klimautslipp. Men det hjelper å ha ny teknologi på laget når vi skal omstille hele samfunnet.

Folk vil ha endring

Verden over streiket og demonstrerte millioner av ungdom og deres foreldre til klimaaksjon gjennom hele 2019. Folk møtte tafatte politikere og ekstermvær – ikke med resignasjon, men med mobilisering og engasjement. I Norge møtte tusenvis av skoleungdom opp i byer over hele landet.

Engasjementet har festet seg, for i spørreundersøkelser oppgir folk at de ønsker seg sterkere klimapolitikk fra myndighetene. 1 av 3 ønsker seg samme handlekraft i klimakrisa som i møte med korona fra norske myndigheter.

Klimahandlinger løser også andre problemer

Å sykle til jobb, eller på ferie, er ikke bare en god klimahandling. Det gir bedre helse for syklisten, mindre kø i trafikken, bedre byluft, mindre utslipp av mikroplast fra bildekkene.

Mange av de viktigste klimatiltakene bør innføres også uavhengig av klimaeffekten, særlig hvis de også bidrar til fattigdomsreduksjon.

  • Ren fornybar energi er viktig for å redusere fattigdom og hindre luftveisinfeksjoner fra matlaging over bål.
  • Elektrifisering av transport reduserer sykdom og død fra luftforurensing over hele verden.
  • Et skifte fra kjøtt til grønnsaker kan bidra til å sikre mat til flere.
  • Stans i avskoging er viktig for å bevare biologisk mangfold, og for å sikre levekår til de som bor i skogene.
  • Kullutvinning er miljøskadelig lokalt og ofte i konflikt med lokalsamfunn og matjord.

Dette betyr ikke at alt som sies eller gjøres med klima som begrunnelse er bra eller riktig i seg selv. Allerede nå ser vi store konflikter rundt fornybar energiutvikling, også i Norge. Men, med riktig planlegging, lokal deltakelse og sosial utjevning som del av tiltak og utvikling, vil det være mulig å skape oppslutning om tiltak som både kan redusere klimautslipp og fattigdom.

Billigere nå enn seinere

Et av de grunnleggende problemene med klimaendringene, er hvordan kostanden ved klimaskadene ikke betales av den som skaper utslippene. Det er billig å forurense. Utslippene er hver for seg upersonlige og luftige – konsekvensene konkrete og personlige.

Men etter hvert som effektene av klimaendringene begynner å ramme, vil også skadeomfanget øke og bli mer konkret. I årene som kommer, vil det bli tydeligere hvordan kostnaden ved utslipp er større enn kostandene ved omstilling. Jo lenger vi venter med å kutte utslipp, desto dyrere blir skadene. Jo lengre vi venter, desto større blir kostnadene ved omstilling.

Det er altså grunn til å være optimist, vi kan klare å løse klimakrisa. Men utviklingen går ikke av seg selv. Parallelt med de positive nyhetene og perspektivene, fortsetter samfunnsutviklingen også i retning av høyere utslipp.

Det holder ikke å være optimist, man må også være aktivist, og skape den endringen vi trenger.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -