Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Inntørket elv

Hvorfor haster det å kutte klimautslipp?

De internasjonale klimaavtalene sier verden skal ha løst klimautfordringen innen 2050. Det er mange år til. Hvorfor haster det da å kutte klimautslipp nå?

De internasjonale klimaavtalene sier verden skal ha løst klimautfordringen innen 2050. Det er mange år til. Hvorfor haster det da å kutte klimautslipp nå?

Klimaendringene kan oppleves som fjerne og abstrakte for hver enkelt av oss. Dine egne bidrag til klimaproblemet kan virke små og ubetydelige. Men så enkelt er det ikke. Effektene av klimaendringene er her nå, de er alvorlige, og de blir verre jo lenger vi utsetter problemet. Gjør vi opp status for klimaendringene, er konklusjonen klar. Vi har dårlig tid:

  • Vi begynner å se konsekvenser av klimaendringene raskere og ved lavere temperaturer enn man forventet for ti år siden.
  • Ny klimaforskning gir innsikt i hvor omfattende og truende konsekvensene vil være: varmebølger, skogbrann, true matproduksjon og helse.
  • Effektene av klimaendringene kommer i tillegg til, og kan forsterke andre problemer som fattigdom, matproduksjon og konflikt.
  • Utviklingen går fortsatt feil vei, vi har ikke kontroll over utslippene eller en solid plan for hvordan kutte nok.

Endringene er her nå

Kunnskapen om hva klimaendringene vil føre har de siste årene blitt klarere. Vi har fått mer data, bedre modeller og mer forskning. Det er ikke lenger tvil om hvorvidt vi har menneskeskapte klimaendringer. Diskusjonen handler om hvor fort klima endrer seg, og hva det vil bety for natur og samfunn.

Varmebølger, temperaturrekorder og skogbranner kan nå med stor sannsynlighet knyttes direkte til klimaendringene, slik som skogbrannene i Sibir og varmerekord på Svalbard.

Derfor begynner vi å få mer kunnskap om hvilke utfordringer klimaendringene vil skape – og hvilke problemer vi må løse. Klimaendringene handler ikke lenger bare om hva som skjer i og med naturen – men hva som vil skje med folk og samfunn.

Hvilke endringer er alvorlige?

Mye av forskningen og avisartikler om klimaendringer har dekket høyere temperatur, smeltende isbreer og stigende havnivå. Likevel er det andre problemer vi må forstå, hvis vi skal vurdere alvoret i klimaendringene.

1. Matforsyning i fare

Menneskene har utviklet våre viktigste matplanter og det moderne landbruket i en periode med relativt stabilt og forutsigbart klima. Et klima i endring skaper store utfordringer for verdens matproduksjon. I teorien skal mer varme, mer CO2 og mer nedbør gi høyere avlinger. Men jordbruk trenger en stabil vekstsesong, ikke at all nedbøren kommer på en dag, eller ikke i det hele tatt.

Høyere temperaturer kan gi lavere avlinger, eller avlinger med mindre næring. Høye temperaturer kan gjøre at kornaksene modnes før de har vokst seg store. Forskning viser at ris, en av verdens viktigste kornsorter minker når temperaturen stigerNæringsinnholdet i maten påvirkes av stigende temperaturer, slik at mengden protein, jern og sink i maten kan synke med 3-17 prosent innen 2050.

Ustabilt klima gjør det vanskelig å avgjøre hva slags matplanter man skal så, og når på året man setter frøene i jorda. En gjennomgang av avlingene i Norge fra 2010-2014 viste at selv om gjennomsnittlig nedbør og temperatur var gunstig, gjorde nedbør og varme på «feil» tidspunkt at såkornet kom for seint i jorda, modnet for raskt eller ble umulig å høste på grunn av regn. Dette var før varmesommeren 2018 ødela store deler av norsk landbruksproduksjon.

Smeltende isbreer på Grønland og Arktis med påfølgende havstiging setter landbruksproduksjonen i lavtliggende land som Bangladesh i fare. Samtidig: Flere av største elvene i Asia starter i Himalaya, hvor smeltevann fra snø og is bidrar til å gi vannføring i elvene hele året. Når isbreene i Himalaya smelter, øker faren for flom de neste tiårene – og på sikt lavere vannføring når breene har blitt mindre. I dag bor 240 millioner mennesker i Himalaya, mens 1,65 milliarder bor langs elvene som springer ut av Himalaya. Samme problemstilling finnes også i Europa og Sør-Amerika.

Resultatet av dette er at verdens matproduksjon settes under press, samtidig med at verden de neste tiårene vil oppleve en jevn befolkningsvekst med behov for høyere matproduksjon. Faren for svikt i verdens matproduksjon er kanskje en av de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene. Det globale landbruket må derfor raskt gjøres mer robust i møte med et klima i endring. Samtidig er matproduksjonen i seg selv en viktig kilde til globale klimautslipp, og må omstilles også av den grunn.

2. Varmebølger – kan vi leve i en badstue?

Når hele temperaturskalaen øker med en, to eller tre grader, vil ekstrem varme bli mer vanlig. Varmebølgene har allerede kommet, og er en av de mest dødelige konsekvensene av klimaendringene. Mer enn 166.000 mennesker døde under ekstrem varme mellom 1998 og 2017.

De siste ti årene har flere land og regioner i verden opplevd varmebølger og nye temperaturrekorder, med tørke og skogbranner som konsekvens. I 2020 har Sibir opplevd en langvarig varmebølge, inkludert en ny varmerekord med 38 grader nord for polarsirkelen. Årsaken er klimaendringer, slår forskerne fast.

Varmen blir nærmest ulevelig der det er varmt fra før, store deler av Midtøsten svettet seg gjennom en varmebølge sommeren 2020, med temperaturer over 48 grader i Irak over flere dager.

Flere varmebølger bør gjøre oss bekymret av flere grunner. På de verste dagene, de varmeste stedene, er temperaturen nå høyere enn hva kroppen tålerVarmebølger går ut over mulighetene for å gjøre arbeid, gå på skole og holde samfunnet i gang – og med fare for liv og helse.

Flere mennesker vil få behov for å flytte nordover. FNs organisasjon for migrasjon (IOM) anslår at 100 millioner mennesker vil bo i områder som er for varme for kroppen til å fungere godt i en 2-graders verden. Hvis ingenting gjøres for å stanse klimaendringene, vil 1 milliard bo i områder med «veldig sterk hetestress» ved utgangen av århundret.

Varmen tørker ut vegetasjonen, og legger grunnlag for infernalske skogbranner, slik vi har sett i Sibir og Australia i 2019 og 2020.

Jo varmere det blir, jo mer trenger vi avkjøling i form av vifter og aircondition. IEA forventer at vi installerer 1 milliard nye airconditionanlegg de neste 10 årene. Det legger press på elektrisitetsnettet i mange land med dårlig energiforsyning, og økt strømproduksjon i land avhengige av kullkraft.

Høyere temperaturer er en klimaeffekt vi allerede må leve med. Farene ved varmebølger viser samtidig hvor viktig det er at vi begrenser den globale temperaturstigningen så fort som mulig, og holder oss godt under to grader. Varmere betyr verre.

Varmebølger er det ikke lett å beskytte seg mot eller stanse. Men ofte blir temperaturen høyere i byene der folk bor, fordi asfalt og bygninger fanger varmen. Hvis man planter trær langs gatene og vegetasjon på takene, kan man kjøle ned byene, gjøre de levelige og samtidig penere.

3. Vippepunkter: Når er det ingen vei tilbake?

Kan noen effekter av klimaendringene være selvforsterkende? Vippe utviklingen slik at temperaturen akselerer? De siste årene har det vært forsket på hvorvidt utviklingen mot varmere klima kan løpe løpsk. Det er grunn til bekymring.

Svalbard har siden 1980-tallet opplevd en kraftig stigning i gjennomsnittstemperatur. Mens resten av verden opplever like under 1 grad, har Svalbard over 5 grader høyere temperatur nå enn på 1960-tallet. I tråd med klimamodellene, stiger temperaturen raskere ved polene enn ellers på kloden, og øker issmeltingen. Utfordringen er at mens hvit havis på Nordpolen reflekterer lyset og dermed varmen fra sola, vil et svart hav uten is fange varmen og bidra til enda høyere temperatur og mer nedsmelting. Dette er ett av flere problematiske vippepunkter for klimaendringene.

Rundt Nordpolen ligger et bredt belte av frossen tundra, særlig i Sibir og Nord-Canada. Frossen tundra inneholder store mengder karbon i form av myr og organisk materiale som ikke råtner. Varmere vær og nedsmelting av tundraen, vil frigjøre enorme mengder karbon. Faren er at karbonet frigjøres i form av metan – en drivhusgass mange ganger mer effektiv enn CO2.

Verdens regnskoger får navnet sitt fordi de produserer sitt eget regnvær, noe de klarer fordi de er så store. Hittil har vi være mest bekymret for regnskogen, fordi at hogst og nedbrenning slipper ut mye CO2. Det vi må unngå, er at temperaturen stiger så mye at regnskog slutter å produsere regn, tørker ut og brenner opp. Tapet av natur og biologisk mangfold vil være tragisk, mengden CO2 som slippes ut vil forsterke klimaendringene enda et hakk.

Det finnes også andre vippepunkter. Om, og når disse vil inntreffe vet vi ikke med sikkerhet. Men de mulige konsekvensene er farlige nok til at vi trenger klimahandling nå.

Klimaendringer på toppen av alt annet

Klimaendringene er ikke alt som preger verdens utvikling. Covid-19, arbeidsløshet, konflikter og vold, undertrykking, tap av natur og et utall andre spørsmål preger folks hverdag på dramatisk vis. Men effektene av klimaendringene kan forsterke andre negative prosesser:

  • Mindre avlinger mens verdens befolkning vokser, har vi nevnt over.
  • Klimaendringene kan også forsterke tap av natur og dyreliv både på land og til vanns.
  • Lokale konflikter kan forsterkes når mat- og ressursgrunnlaget svikter.
  • Ulikhet og fattigdom kan forsterkes, fordi fattige har mindre mulighet til å takle negative effekter av klima.

FN oppsummerer det slik: "Klimaendringer truer med å gjøre om de siste 50 år med framgang innen utvikling, global helse og fattigdomsreduksjon. Klimaendringene kan dytte mer enn 120 millioner flere mennesker ut i fattigdom innen 2030 og vil ha mest alvorlig effekt på fattige land, regioner og steder der fattige bor og jobber."

Jo før, jo heller

Ikke alle eksemplene i denne teksten vil nødvendigvis slå til samtidig og like kraftig. Samtidig kan andre klimaeffekter som kan bli minst like alvorlige kan dukke opp i stedet. Selv om effektene har begynt å vise seg, ligger det meste likevel i framtiden. Vi vet ikke alt ennå, men likevel er summen av alvorlige klimakonsekvenser alvorlige nok til at det er nødvendig å sette inn raske og omfattende klimatiltak. Utslippene må ned, raskt, i alle sektorer. De klimavennlige alternativene må utvikles minst like raskt.

Selv om oversikten her kan være dyster – er det viktig å huske på at mange av klimaløsningene allerede finnes. Klimaendringene kan bremses og stanses,og mange av løsningene kan gi oss bedre luft, bedre helse, mindre kø og bedre bomiljø. Det kan du lese om her.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!