Matproduksjonens miljøavtrykk

Måten mat produseres på legger stadig mer press på natur og biologisk mangfold. Kombinasjonen av ensidige plantasjer på store arealer, mye bruk av tungt maskineri som pakker jorda, og sterke sprøytemidler kan føre til tap av plante-, insekt- og dyrearter, jordforringelse og forurensning.

Higet etter stadig nye arealer til å dyrke jordbruksvarer til eksport er dessuten en sentral driver av avskoging.

Mangfoldet forsvinner

Arter forsvinner i en hastighet vi aldri før har observert. Om lag 1 million arter var utrydningstruet i 2019. Endringer i arealbruk, til fordel for intensiv produksjon av et fåtall plante- eller dyrearter, bidrar til artstap og en storstilt ødeleggelse av økosystemer på verdensbasis.

Det er alvorlig fordi matproduksjonen vår er avhengig av omgivelser med et mangfold av planter, mikroorganismer og dyr. Et fattigere artsmangfold gjør jordbruket mindre robust og gjør risikoen for store avlingstap større. Arealendring, ofte knyttet til agribusiness, kan bidra til at mennesker må flytte, konflikt om tilgang til naturressurser og menneskerettighetsbrudd. Særlig der lokalbefolkning lever i fattigdom og er avhengige av knappe naturressurser.

Ødelegger jorda

Landbruk er blant de største årsakene til at matjord blir ødelagt. Det er vanlig at tunge maskiner ødelegger jorda, og tiltak for å beskytte matjord er utilstrekkelige. Matjord er en ikke-fornybar ressurs og er kritisk for produksjon av mat. Det tar svært lang tid å bygge opp den næringsrike jorda, og derfor bør ressursen brukes klokt og beskyttes mot slitasje fra både naturens krefter og menneskers jordbearbeiding.

Måten vi behandler jorda på når vi dyrker maten vår kan gå utover jordas fruktbarhet, ta knekken på naturlig mikroliv og insektene som lever i og av jorda.

Ensidig kamp

Maten vår er stadig mer avhengig av et fåtall jordbruksråvarer. Soyabønner, ris, hvete og mais opptar nå nærmere 50 prosent av verdens jordbruksarealer. Den globale dietten har dessuten blitt mer orientert rundt ultraprosesserte produkter fra store globale merker og animalske produkter. Produksjonen av disse matvarene slik det står i dag har fordret en økt etterspørsel etter blant annet palmeolje, soyabønner, sukkerrør og mais på globalt nivå – råvarer som blant annet inngår i produksjonen av fôr og prosessert mat, i tillegg til biodiesel.

Store deler av matproduksjonen har dermed blitt avhengig av de samme jordbruksråvarene. Ensidigheten kan bli risikofylt hvis produksjonen rammes av tørke eller avlingssvikt. Biologisk mangfold har stor verdi for matproduksjonssystemer, og et større mangfold av lokalt tilpassede arter kan være mer hardføre mot klimaendringer og sjokk.

Forurensning og helsefare

Sprøytemidler som skal verne planter mot insekter, sopp og ugress, eller regulere vekst, kan forurense vann, luft og jord. Sprøytemidler fra landbruket har blitt funnet i drikkevann i Brasil. En rekke sprøytemidler er særskilt helsefarlige, spesielt for menneskene som jobber med og håndterer kjemikaliene. Men også for de som spiser mat eller drikker vann som inneholder rester av farlige sprøytemidler.

Upresise sprøytemetoder og dårlig ivaretakelse av rettighetene til arbeidere og lokalbefolkning ved landbruksområder kan utgjøre en stor risiko for helse- og livskvalitet for de som håndterer og blir eksponert for produktene. Farlige sprøytemidler er fortsatt i bruk i flere sektorer og land, for eksempel i Ecuadors bananproduksjon. Arbeiderne som håndterer og blir eksponert for sprøytemidlene, har ikke alltid tilgang til nødvendig beskyttelsesutstyr.

Skadelig gjødsel

Gjødsling kan også føre til forurensning. Nitrogenavrenning fra kunstgjødsel er den største kilden til nitrogenforurensning i Norge, og kan føre til ekstrem algeoppblomstring og ødelegge livet i nærliggende elver eller hav.

Overgjødsling har gitt høye fosforverdier i jord flere steder i verden. Å tilføre mer fosfor i marine økosystemer enn systemene kan håndtere, kan gi såkalte «dødsoner» i havet, der vannmasser ikke inneholder oksygen og mange arter ikke lenger kan leve.

Produksjon av mineralgjødsel krever dessuten fosfor fra fosfatstein, en ikke-fornybar ressurs som hentes ut i gruver fra Marokko og Vest-Sahara til Brasil. Produksjonen gir i tillegg betydelige klimagassutslipp.

Store klimagassutslipp

Landbruk og matproduksjon står for 21-37 prosent av verdens klimagassutslipp. Det høye tallet er kanskje ikke så oppsiktsvekkende når man tenker på hvor omfattende den globale matproduksjonen er. Men det betyr at det vil bli svært viktig i de kommende årene å finne måter å kutte matens klimaavtrykk på, dersom vi skal nå klimamålene.

Produksjon av kunstgjødsel, fossildrevet maskineri, transport, og husdyrhold er blant de viktigste kildene til utslipp. Husdyrproduksjon til kjøtt, hovedsakelig fra drøvtyggere, står for 14 prosent av de globale utslippene. 1/3 av maten vi produserer på verdensbasis kastes eller går tapt, noe som utgjør rundt 8 prosent av de menneskeskapte klimagassutslippene globalt, ifølge FAO.

Samtidig er landbruket blant næringene som er mest påvirket av klima- og naturkrisen. Stigende temperaturer påvirker fangsten av viktige fiskearter, og klimaendringene gir stadig mer uforutsigbare og dårligere avlinger. Klimakrise og ekstremvær har store konsekvenser for matproduksjon, spesielt i land som står for en svært liten del av verdens klimagassutslipp. 75 prosent av verdens fattige er avhengige av landbruk og naturressurser for å sikre sitt levebrød.

Bærekraftig mat er mulig

Det er umulig å produsere mat som ikke har et fotavtrykk. Men det finnes metoder som er mer skånsomme for mennesker og miljø, som spiller på lag med naturens egne prosesser og tar menneskerettigheter og verdighet inn i regnestykket.

Vi kan produsere mat på måter som tar større hensyn til omgivelsene og legger vekt på å ivareta menneskerettigheter og verdighet. Bærekraftig mat må være klima-, miljø- og menneskevennlig.