Spis opp maten din!
Maten vi kaster bare i Norge, kunne mettet mer enn én million mennesker. Utfordre deg selv til å spise opp maten din og ha null matsvinn i 21 dager.
Maten vi kaster bare i Norge, kunne mettet mer enn én million mennesker. Utfordre deg selv til å spise opp maten din og ha null matsvinn i 21 dager.
En tredjedel av all mat som blir produsert til mennesker i verden, blir av ulike grunner kastet. Det er en enorm sløsing med verdifulle matressurser i en verden hvor over 800 millioner mennesker fortsatt sulter.
I tillegg legger produksjonen av all den kastede maten unødvendig beslag på store landområder, og tilsvarer 8-10 prosent av de totale menneskeskapte klimagassutslippene. Gjennom hele verdikjeden fra land- og havbruket til matbutikkene til husholdninger kastet vi i 2020 til sammen 454.000 tonn spiselig mat, noe som tilsvarer 85 kg per innbygger. Det tilsvarer én femtedel av hva en person i Norge spiser årlig.
Hvem kaster maten?
Av de 454.000 tonnene spiselig mat som ble kastet i Norge i 2020, er fordelingen slik:
- 48 prosent fra husholdninger (216.100 tonn)
- 19 prosent fra matindustrien (86.000 tonn)
- 15 prosent fra dagligvarehandelen (67.400 tonn)
- 9 prosent fra jordbruket (41.700 tonn)
- 3 prosent fra hotell, restauranter og servering (14.100 tonn)
- 1 prosent fra grossistleddet (6.450 tonn) (5.850 tonn)
- 1 prosent fra bensinstasjoner, kiosk og servicehandel (5.200 tonn)
- 1 prosent fra offentlig sektor (5.000 tonn)
Disse tallene kommer fra Miljødirektoratets hovedrapportering om matsvinn for 2020.
Enorme konsekvenser
Matproduksjon har store konsekvenser for natur, klima, ressursbruk og mennesker. Når vi i Norge kaster én femtedel av et gjennomsnittlig årsforbruk av spiselig mat medfører dette store unødvendige konsekvenser og utslipp, og kunne mettet over én million mennesker. Dersom vi oppnår en halvering av matsvinnet innen 2030 ville dette kunne ha samme effekt på klimagassutslipp som om å fjerne mer enn 170.000 bensindrevne personbiler fra veiene.
Ved å kaste mat, kaster vi bort viktige jordbruksarealer på å produsere mat som aldri blir spist. Vi brukte områder tilsvarende én femtedel av Norges totale jordbruksarealer på å dyrke maten som ble kastet i 2015, ifølge et notat fra Framtiden i våre hender. Det er samme areal som alle gårdene i regionen Innlandet sammenlagt.
Matsvinn har også en økonomisk kostnad på husholdningsnivå. Anslagsvis kaster vi 40kg spiselig mat per person i søppelbøtta hjemme årlig, til en verdi av 2600kr med utgangspunkt i et snitt på 65 kroner per kilo matsvinn. Altså over 10.000 kroner for en familie på fire. Og det er i snitt småbarnsfamilier og yngre som kaster mest mat, til dels på grunn av mer uforutsigbare hverdager, og fordi yngre folk generelt sett har mindre kunnskap enn eldre om hvordan å sjekke at mat er trygg å spise etter utgått dato og om oppbevaring av mat for å unngå matsvinn. For å redusere matsvinnet hjemme trengs det derfor både bedre rutiner og mer kunnskap.
Hva er matsvinn?
I dette regnestykket inngår kun de delene av maten som på et eller annet tidspunkt har vært regnet som spiselig, men som av ulike grunner blir kastet. Dette defineres som matsvinn, mens matavfallet, som for eksempel kaffegrut, bananskall og beinrester, ikke regnes med.
Matsvinn skjer gjennom hele verdikjeden, derfor må vi finne gode løsninger for å minske svinnet i næringslivet, det offentlige - men også hjemme ved kjøkkenbenken.
Slik kaster du mindre mat:
- Planlegg innkjøpene dine, lag ukesmeny og handleliste
- Lag restefest
- Stol på sansene dine mer enn datomerkingen
- Hold orden i kjøleskapet og ha egen boks med mat som må spises opp først
