Grufulle arbeidsforhold på IKEA-fabrikker

Arbeidere som produserer varer for møbelgiganten forteller om lave lønninger, pålagt og omfattende overtidsarbeid, verbal og fysisk trakassering og frykt for represalier hvis de hever stemmen for bedre arbeidsforhold.

IKEA har i flere år hevdet at man kan stole på at selskapet benytter seriøse leverandører, og gjør en god nok jobb for å sikre anstendige og trygge arbeidsforhold, selv om selskapet ikke har en åpen liste over fabrikkene de benytter. De har ikke sluttet seg til sikkerhetsavtalen for trygge arbeidsplasser i Bangladesh, me mener at deres egne retningslinjer "IWAY", er bedre egnet for å ivareta arbeidernes rettigheter.

En ny rapport, skrevet av Framtiden i våre henders partner Workers Rights Consortium, bygger på rundt 100 intervjuer med 40 arbeidere fra tre fabrikker som produserer, eller har produsert varer for IKEA. Rapporten viser en helt annen virkelighet enn det IKEA beskriver – at menneskerettigheter brytes hver dag i fabrikkene som ble undersøkt.

LES HELE RAPPORTEN HER

Farlige fabrikker

De undersøkte fabrikkene var livsfarlige i tilfelle det skulle oppstå brann. Branndører mellom lokalene sto åpne, hvilket gjør at ild og røyk kan spre seg raskt i tilfelle brann. Et annet skremmende forhold var at noen av produksjonslokalene kun har én nødutgang for henholdsvis 500 og 3000 arbeidere.

Én av fabrikkene, hvor IKEA tidligere produserte varer, ble undersøkt av sikkerhetsteamet til Sikkerhetsavtalen (eng. Bangladesh Accord) i 2014. Avtalen er et omfattende samarbeid mellom fabrikkeiere og merkevareselskaper for å skape trygge fabrikker i landet. Ved undersøkelsestidspunktet fant sikkerhetsteamet 130 brudd på sikkerheten, mange av disse svært alvorlige, innenfor områdene brann, bygningsmasse og elektrisitet.

Funnene undergraver IKEAs påstander om at deres eget sikkerhetsarbeid er godt og at de har gått i bresjen for trygge fabrikker i Bangladesh. IKEA har i flere år nektet å signere Sikkerhetsavtalen, til tross for klare oppfordringer fra Framtiden i våre hender og andre organisasjoner.

Svært lave lønninger

Minstelønna i tekstilsektoren er svært lav, fra 5710 taka (630 kroner) og oppover per måned. Arbeiderne ved to av fabrikkene fikk det de hadde krav på, men som samtidig ikke er en lønn som langt ifra sikrer et liv i verdighet.

Den tredje fabrikken opererte innenfor jutesektoren, en sektor som ikke engang er pålagt minstelønn. Det betyr at det er opp til ledelsen å fastsette lønnsnivået, hvilket i IKEA-leverandørens tilfelle angivelig fikk utslag i et ekstremt lave lønninger. Med 10 timers arbeidsdag, 22 dager pr måned, tjente de bare ca 6100 taka, tilsvarende 666 kroner – eller ca 30 kroner om dagen. En slik lønn dekker ikke engang de mest prekære behovene til arbeiderne og deres familier.

Utrygge forhold

En av fabrikkene opererte angivelig med kameraovervåking. Det gjør at arbeiderne, i frykt for å bli identifisert, ikke tør å bruke en meldingsboks hvor man kan legge beskjeder om forhold de er bekymret for ved fabrikken. I en annen av de undersøkte fabrikkene ble det rapportert om tilfeller av verbal og fysisk trakassering.

Arbeidere fra alle tre fabrikkene som ble undersøkt sa de frykter å melde ifra om kritikkverdige forhold fordi det ikke finnes trygge måter å gjøre det på. Flere sier også at de er redde for å organisere seg i en fagforening og kjempe for bedre arbeidsforhold fordi de frykter represalier fra ledelsen.

IKEA må ta krafttak

Framtiden i våre hender forventer at IKEA, som et minimum, iverksetter følgende tiltak for å sikre større åpenhet og gode arbeidsforhold ved fabrikkene i sin leverandørkjede:

• Umiddelbart gå i dialog med sine leverandører om de kritikkverdige forholdene omtalt i denne rapporten og sikre at de rettes opp. Og at det utvikles en strategi for gode arbeidsforhold, herunder lønnsbetingelsene, i hele selskapets leverandørkjede.
• Åpne selskapets leverandørliste: Åpne leverandørlister, og de positive konsekvenser det bevislig har ført med seg for arbeidere i form av forebygging av dårlige arbeidsforhold og erstatning og andre typer oppreising ved ulykker hvor arbeidere blir skadet eller drept.
• Aktivt støtte opp om bindende avtaler: IKEA oppfordres påny til å signere sikkerhetsavtalen i Bangladesh, signalisere at selskapet ønsker å signalisere en lignende avtale i Pakistan og andre steder hvor slike eventuelt etableres. Bindende avtaler er ikke en erstatning for egne etiske retningslinjer, eller omvendt, men må ses på som komplementære veier å gå for å sikre arbeidernes rettigheter.
• Gå igjennom selskapets metoder og rutiner for kontroll av fabrikker: Sikre at arbeiderne og deres representanter, gjennom trygge klagemekanismer, kan formidle sitt syn på arbeidsforholdene på en sikker måte og så snart problemer oppstår.