Norge bør innføre forbruksbasert klimaregnskap
Med dagens klimaregnskap blir det ikke synlig hvilke konsekvenser mitt og ditt forbruk har for klima. Da får vi heller ikke en faktabasert debatt om de mest effektive klimatiltakene.
Med dagens klimaregnskap blir det ikke synlig hvilke konsekvenser mitt og ditt forbruk har for klima. Da får vi heller ikke en faktabasert debatt om de mest effektive klimatiltakene.
Hvert land må ta ansvar for sine utslipp, skriver Aftenpostens leder 10.07.20, som et motsvar til Nationens leder 09.07.20, som har støttet mine uttalelser i Klassekampen 08.07.20, om at Norge bør innføre et forbruksbasert klimaregnskap.
Slik setter Aftenposten disse to tingene opp mot hverandre, noe som er rart, all den tid jeg er helt enig i at hvert land skal ta ansvar for sine utslipp. At alle land i verden i dag fører regnskap med og tar ansvar for sine egne geografiske utslipp, er både en enkel og tydelig ansvarsfordeling. Problemet slik vi i Framtiden i våre hender ser det, er når vi i rike land som Norge har et enormt fotavtrykk utenfor vårt lands grenser som vi ikke synliggjør. Da uteblir debatten om hvilke forbruksrelaterte klimatiltak Norge bør innføre.
På verdensbasis kommer rundt 60 prosent av verdens klimagassutslipp fra husholdningers forbruk. Samtidig vet vi at det er et en-til-en-forhold mellom rikdom og forbruk. Vi nordmenn, som bor i et av verdens rikeste land, og har et skyhøy forbruksnivå, står for en uforholdsmessig stor andel av disse utslippene.
Når Sverige innførte forbruksbaserte klimaregnskap, så var dette for å få en opplyst debatt. Svenskene har fortsatt den offisielle klimastatistikken som viser at svenske geografiske utslipp ligger på 53 millioner tonn CO2 per år, noe som er en nedgang på rundt 25 prosent siden 1990. Men nå har de også synliggjort at når man inkluderer hele livsløpet til svensk forbruk, så ligger svenskenes utslipp på 90 millioner tonn CO2 per år.
Svenskene sier ikke med dette at de skal ta over styringen av Kinas klimapolitikk, til tross for at mange av forbruksvarene produseres der. Men det blir veldig tydelig for alle og enhver at noe må gjøres med disse utslippene – og i svensk offentlighet har man da også fått en debatt om hva Sverige bør gjøre.
I den offisielle klimastatistikken blir min og din rolle i å kutte utslipp utydelig, siden en stor del av miljøbelastningen fra forbruket vårt ikke inkluderes. På alt fra å spise mindre kjøtt, kjøre mer kollektivt og mindre med bil, ta vare på det du har ved å reparere, handle mer brukt og mindre nye ting; alle disse tingene er i sin helhet godt nytt for miljøet, men mye av det vises nesten ikke i det norske utslippsregnskapet. Hvordan kan vi motivere folk til å bidra når effekten av det nesten ikke synes?
Jeg kan ikke forstå hvorfor dette ikke er kunnskap vi ikke skal tilegne oss. Ansvar kan være så mangt. EU diskuterer å innføre karbontoll på industrivarer, noe som de facto vil påvirke Kina og andre land til å kutte utslippene i sin produksjon. Er det å ta ansvar for Kinas utslipp?
Norge bør selvsagt fortsette å ta ansvaret for utslippene som oppstår innad i Norge. Men i tillegg kan og bør den norske regjeringen få en faktabasert oversikt over Norges forbruksrelaterte utslipp, for så å innføre tiltak som får disse utslippene ned.
