Velg mer økologisk!

Jordbruket står overfor en rekke miljøutfordringer globalt, noe flere toneangivende rapporter legger vekt på – blant dem Naturpanelets rapport om biomangfold og FNs klimapanels spesialrapport om landareal. En tredjedel av matjorda globalt er delvis eller helt ødelagt, vannkilder forurenses av overgjødsling og sprøytemidler er helseskadelig både for pollinerende insekter og bønder. Dyre- og plantearter forsvinner i en hastighet vi ikke har sett før i menneskenes historie, blant annet fordi store monokulturer fordriver dem fra sitt naturlige habitat. Det industrielle jordbruket står i fare for å overforbruke og ødelegge naturressurser som i praksis er fornybare.

For at jordbruket skal holde seg innenfor planetens tålegrenser, så det kan mette dagens og fremtidens befolkninger, må vi derfor ta mer hensyn til miljø og økosystemer, samt basere matproduksjonen mer på det lokale ressursgrunnlaget.

Økologisk mat er dyrket uten syntetiske sprøytemidler og kunstgjødsel - og tar mer hensyn til naturen, biologisk mangfold, biene og en levende matjord. Stadig flere studier konkluderer med at det enorme fallet i insekter, og særlig bier, skyldes sprøytemidler. Det er også dokumentert høyere biologisk mangfold, høyere jordfruktbarhet og vannkvalitet på økologiske gårder enn på konvensjonelle gårder hvor det brukes sprøytemidler. Det er strengere krav til dyrevelferd, til lokalt fôr og til å tenke sirkulært og kretsløpsbasert i økologisk landbruk.

Telemarksforskning (2020) konkluderer med at det økologiske jordbruket ligger foran det konvensjonelle på en rekke bærekraftindikatorer - først og fremst på sirkulær, effektiv ressursbruk, på karbonlagring i jord og på biologisk mangfold.

Den kompetansen som kommer fra det økologiske jordbruket, har resten av jordbruket dratt stor nytte av de siste årene. Noen eksempler på dette er:

• Fokuset på lokalt fôr og gressfôrede dyr, hvor mange økobønder er i front og utvikler eget, soyafritt og norsk fôr.
• Økt forståelse av biologisk mangfold og samspillet mellom mikroliv i jorda, insekt- og fugleliv på jordet.
• Arbeidet med å bruke nyttedyr som snylteveps for å bekjempe skadedyr i stedet for kjemiske sprøytemidler i norske drivhus.
• Bruk av fangvekster, som ikke bare sikrer mer karbonlagring i jorda, men reduserer risikoen for erosjon, og dermed gjør jordbruket mer robust i møte med ekstremvær.
• Høy kompetanse innen jordhelse og bevaring av mikrolivet og fruktbarheten i matjorda, blant annet ved bruk av fangvekster, økt artsmangfold, vekstskifte og samplanting.

Fokuset på jord vil være spesielt viktig i årene som kommer. Vi trenger å lære om hvordan jorda kan lagre mer karbon – og ikke minst hvordan vi gjør matjorda mer robust i møte med et uforutsigbart og hardt klima. En rapport fra NINA (2020) understreker behovet for robuste økosystemer og bevaring av biologisk mangfold for å opprettholde karbonlagrene i naturen, også i matjorda. I 2020 har også Landbruksdirektoratet sluppet sitt Nasjonalt program for jordhelse – hvor det understrekes at det økologiske jordbruket besitter stor kompetanse på dette feltet.

I Norge har man de siste årene skjerpet inn regelverket på bruk av sprøytemidler, og i flere EU-land vurderer man nå å forby glyfosat og flere av de vanligste sprøytemidlene. I noen av landene vi importerer mye fra, går trenden motsatt vei: Sprøytemidler brukes i helse- og naturskadelige mengder og antallet tillatte sprøytemidler er i vekst. I land som Brasil og Ecuador har overdreven sprøytemiddelbruk ført til dokumenterte miljøforurensninger og helseskader for lokale bønder. Det er derfor spesielt viktig å velge økologisk når du kjøper langreiste importvarer.

Vi mener økologisk jordbruk er løsningen på flere av jordbrukets miljøutfordringer - og mener derfor man bør styrke det økologiske jordbruket i Norge.

Vi ønsker et jordbruk hvor miljøhensyn ivaretas bedre enn i dag, hvor vi spiser mer norske sesongvarer, dyrket med minimal bruk av kjemiske sprøytemidler eller fossile innsatsfaktorer som kunstgjødsel. Vi skal ha et levende jordbruk i Norge med høy selvforsyningsgrad og minst mulig import av korn og fôr. Mest mulig av den dyrkbare marken må brukes til å dyrke vegetabilsk menneskemat.

Velg derfor mer økologiske varer når du kan. I Norge kan du se etter Debio-merket – eller det grønne EU-merket for økologisk matproduksjon.

Hva jobber vi for?

• styrke økologisk jordbruk som en spydspiss for et mer bærekraftig jordbruk
• mer bærekraftige fôrråvarer produsert på lokalt ressursgrunnlag, innenfor planetens tålegrenser
• økt forbruk og produksjon av økologisk mat