Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Norsk sau

Spis mindre og bedre kjøtt!

Å spise mindre kjøtt er et av de viktigste grepene du selv kan ta for at vi i Norge skal klare klimamålene våre. Men kjøtt trenger ikke forsvinne helt fra tallerkenene våre. Vi bør spise og produsere mer plantebasert mat, men vi bør også gjøre norsk kjøttproduksjon mer bærekraftig.

(Foto: Jon Olav Eikenes)
(Foto: Jon Olav Eikenes)

Å spise mindre kjøtt er et av de viktigste grepene du selv kan ta for at vi i Norge skal klare klimamålene våre. Men kjøtt trenger ikke forsvinne helt fra tallerkenene våre. Vi bør spise og produsere mer plantebasert mat, men vi bør også gjøre norsk kjøttproduksjon mer bærekraftig.

Vi nordmenn spiser nå over dobbelt så mye kjøtt som i 1950. Kjøtt og animalske produkter er de matvarene som har desidert høyest klimaavtrykk, i tillegg til å kreve store ressurser i form av fôr, vann og arealer. Husdyrene våre står for nærmere 90% av utslippene fra norsk matproduksjon. Skal vi nå klimamålene våre og overholde kostholdsrådene, må vi spise mindre kjøtt enn vi gjør i dag. Men hvor mye kjøtt og hva slags kjøtt er greit?

Flere rapporter – senest utredningen Klimakur - foreslår omtrent en halvering av kjøttforbruket. Det er først og fremst det røde kjøttet vi bør spise mindre av, fordi det har høyest klimaavtrykk og krever mest ressurser.

De siste årene har kjøttforbruket begynt å gå ned. En halvering av kjøttforbruket fra 2016 (året da kjøttforbruket var på topp) innebærer å spise under 26,7 kg kjøtt i året, regnet i såkalt reelt forbruk. Det er rundt 500 gr i uka. Med andre ord kan du spise et par kjøttmiddager i uka, og velge plantebasert eller fisk de resterende dagene.

Mer bærekraftig fôr og mer beite

Når vi ser kyrne som vandrer i vakkert kulturlandskap på melkekartongene, er det lett å tenke seg at dette er realiteten for norske husdyr. Men stadig færre av husdyrene våre går på utmarksbeite – og frokosten deres består heller av langreiste soyaproteiner enn av gress fra vår store utmark.

Dagens kjøttindustri har gjort seg stadig mer avhengig av jordbruksarealer i andre land gjennom importerte fôrråvarer - deriblant den problematiske soyaen fra Brasil, som er en viktig proteinkilde til kraftfôr for både husdyr og oppdrettsfisk. På tross av at soyaen Norge kjøper er sertifisert avskogingsfri, bidrar importen til å øke etterspørselen etter soya totalt sett. Slik legger vår soyaimport press på allerede utsatte naturområder, og bidrar med stor sannsynlighet til ytterligere avskoging i regnskogen og savanneskogen i Brasil.

Samtidig vet vi at beitedyra også er ålreite dyr, og spiller en viktig rolle for å sikre det biologiske mangfoldet. Husdyr kan utnytte matressurser vi mennesker ikke kan spise. Spesielt sauene våre er viktige landskapspleiere. Vi mener derfor et mer bærekraftig landbruk er et hvor dyra våre får gå mer ute på beite og det øvrige dyrefôret er mer bærekraftig produsert. Med det menes fôrråvarer som ikke fører til ytterligere avskoging eller arealendring og som i minst mulig grad konkurrerer med menneskene om matfatet. Det bør satset på storskala utvikling av fôr basert på insekter, alger, bakterieprotein og ulike typer avfall og sidestrømmer, som gjærprotein fra treflis.

Spis hele dyret

Norge er blitt et luksusmarked hvor man kun spiser enkelte deler av dyret. Innmat, kraftbein og uattraktive kjøttstykker går til dyrefôr, sementproduksjon eller blir eksportert til utlandet. Skal vi bruke de dyrebare kjøttressursene godt, er det viktig at vi spiser hele dyret. Vi bør også velge dyr som i dag havner i søpla eller blir brukt i sement, slik verpehøner blir: Skal vi ha egg, må vi også spise verpehøna. Skal vi ha lam, må vi også spise sau. Skal vi ha geitost, må vi spise kje og geit. Det bidrar til bedre ressursutnyttelse og mindre matsvinn.

Bedre dyrevelferd

De siste tiårene har norsk jordbruk hatt stort fokus på effektivitet. Vi har fått færre og større gårder, med store konsekvenser for husdyrene. Spesielt i kylling- og svinehold, har bestandene økt dramatisk. Samtidig har kravene til rask vekst ført til smertefulle belastningsskader hos dyrene, mer innetid og ikke minst mer kraftfôr på fôrseddelen. Kjøttindustrien må ta tak i de dyrevelferdsutfordringene de står ovenfor og sørge for verdige liv for husdyrene. Dyra våre trenger mer plass, mer utetid og fôr som sikrer naturlig tilvekst.

Velg økologisk

I økologisk husdyrproduksjon har man høyere krav til bruk av grôvfôr – og målet er at dyrene i størst mulig grad skal spise fôr som kommer fra gården eller nærområdet. Da unngår man problematiske fôrråvarer med høy risiko for å bidra til avskoging – som brasiliansk soya. Flere øko-kjøttprodusenter som Holte gård, Homlagaarden og Grøstadgris er derfor helt i front i Norge når det gjelder utvikling av eget, soyafritt fôr. Dyrevelferdskravene er strengere – dyrene har mer uteareal og mer plass pr dyr. Så langt er f.eks alle produktene med Dyrevernmerket også økologiske. Å velge økologisk er derfor et mer bærekraftig kjøttvalg.

Viltkjøtt

Ville dyr som rein, elg og rådyr har gått ute og beitet i naturen. De har levd liv i pakt med sine naturlige instinkter og behov. I tillegg er det behov for noe regulering av viltbestanden for å sikre balanse i økosystemene. Det er nok ikke naturlig at viltkjøtt utgjør store deler av kjøttforbruket vårt, men i små mengder er viltkjøtt et av de mest bærekraftige kjøttvalgene.

Hva med norske bønder?

Ved stor reduksjon i kjøttforbruket, risikerer man at arealer som kun kan benyttes til gress og husdyr, går ut av drift. Det blir viktig med en fornuftig arealbruk slik at den beste matjorda benyttes til matvekster og matkorn – og husdyrproduksjon i størst mulig grad foregår i de marginale områdene.

Samtidig kan et mer ekstensivt husdyrhold, hvor beitedyrene får større deler av fôrseddelen sin fra gress og urter, være en måte å beholde mer av det marginale arealet i hevd, samt holde på arbeidsplassene i næringen. Mange rødlistede arter avhenger av tidligere beiteområder som nå står i fare for å gå tapt fordi dyrene går mindre på utmarksbeite. Mer utmarksbeite vil derfor være bra både for ressursutnyttelsen, det biologiske mangfoldet - og målet om å ha landbruk i hele landet.

Tilskuddene til utmarksbeite og seterdrift bør derfor økes, kraftfôrprisen må bli høyere enn den er i dag og bonden bør belønnes for de økosystemtjenestene dyrene yter ved å gå lengre ute på beite.

Landbrukets klimarisiko

Et mer plantebasert jordbruk og en mer bærekraftig kjøttproduksjon er viktig for å nå klimamålene våre. I tillegg er dette viktig for å unngå at jordbruket sitter igjen med varer framtidens forbruker ikke lengre vil ha. Vi har de siste årene opplevd et økende overskudd av norsk sau, svin, kylling, egg og melk i markedet.

Nå som kjøttforbruket går ytterligere ned, vil overproduksjonen bli enda større. Overproduksjonen er en katastrofe for bøndene: Det har skapt store prisfall og gjør det stadig vanskeligere å overleve som bonde i Norge. Det trengs derfor en kraftig omlegging av jordbrukspolitikken for å bedre rammevilkårene i grøntsektoren, samt styrke subdisidene til grønnsaker, matkorn, frukt og bær. Overgangen til et mer plantebasert jordbruk må bli en vinnersak for bøndene.

Kutt ut lokkeprisene!

Kjøtt er den matvaren som oftest er gjenstand for prisdumping. Dette er dokumentert i Framtiden i våre henders rapport Høy pris for billig kjøtt (2018). Kjedene har lokkepriser på kjøtt for å tiltrekke seg kunder. Tap av fortjeneste på kjøtt tas inn ved økte priser på frukt, grønt og andre salgsvarer. Vi jobber derfor for et forbud mot salg av mat med tap for å forhindre denne typen prissetting som gir grunnlag for et unødvendig høyt kjøttkonsum og som bidrar til å få kjøttprisene på nivå med produksjonskostnadene.

Hva jobber vi for?

  • at nordmenn spiser mindre kjøtt og mer frukt og grønt
  • et landbruk med mindre, mer bærekraftig kjøttproduksjon
  • bedre rammevilkår og inntekstgrunnlag for norske bønder
  • forbud mot salg av mat med tap
Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -