Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Erteplanter på åker

Norsk landbruk trenger et proteinskifte

Vi må omstille jordbruket i stedet for å lukke øynene for den nødvendige endringen i kostholdet vårt.

Belgvekster har en lang historie i Norden, og gir en mer næringsrik jord. Her er erteplanter i Østre Toten. (Foto: Unni Abrahamsen/NIBIO)
Belgvekster har en lang historie i Norden, og gir en mer næringsrik jord. Her er erteplanter i Østre Toten. (Foto: Unni Abrahamsen/NIBIO)

Vi må omstille jordbruket i stedet for å lukke øynene for den nødvendige endringen i kostholdet vårt.

Dette innlegget ble publisert i Nationen 31. mai 2020.

I stedet for å lukke øynene for den nødvendige endringen i kostholdet vårt til mindre kjøtt og mer planter, må vi omstille jordbruket så det blir mer lønnsomt for bonden å satse på belgvekster, havre og andre proteinrike planter. Da trengs en strategisk allianse fra jord til bord - et norsk proteinskifte.

Den siste tiden har vi lest og hørt i aviser og radio om at Bondelaget har analysert Klimakurs klimatiltak for jordbruket og konkluderer med at redusert kjøttforbruk vil føre til storstilt nedleggelse av norske bruk. Statssekretær i Landbruks- og matdepartementet Widar Skogan sier seg enig. De glemmer at denne kostholdsendringen allerede er i gang - og at om vi fortsetter som før, med stadig større overproduksjon av kjøtt, vil det først og fremst gå utover bøndene.

Kjøttforbruket har allerede gått ned i tre år - og kommer sannsynligvis til å fortsette å gå ned. Jordbruksorganisasjonene kan ikke lukke øynene og fortsette som før: Vi har allerede overproduksjon av kylling, svin, egg og melk i Norge. Overproduksjonen er en katastrofe for bøndene: Det har skapt store prisfall og gjør det stadig vanskeligere å overleve som bonde i Norge.

Løsningen kan ikke være å få norske forbrukere til å spise mer kjøtt, men å omstille jordbruket til å produsere mer frukt, grønt og korn, gjøre det enklere for forbrukerne å finne norske råvarer for å erstatte kjøttet, og samtidig arbeide for å gjøre norsk kjøttproduksjon mer bærekraftig.

Belgvekster har en lang forhistorie i Norden, og gråert-produsenten Ringerikserter reklamerer for eksempel med at det er Norges eldste jordbruksråvare. I tillegg til å være klimavennlige, binder belgvekstene nitrogen og øker næringsinnholdet i jorda.

Likevel er de fleste belgvekstene vi spiser importerte. Norske bønder står i fare for å sitte igjen med stadig større overskudd av det vi vil spise mindre av, nemlig kjøtt, samtidig som importen av planteproteinene øker.

Sverige har mange likhetstrekk med Norge: Også der spiser folk mindre kjøtt og mer grønt. Der snakkes det nå om et proteinskifte: Å erstatte noe av kjøttet med belgvekster og grønnsaker dyrket i Sverige. Det er det forbrukeren etterspør. Lokale belgvekster og proteinrike kornsorter som havre treffer nemlig de tre største mattrendene samtidig: De er lokale, bærekraftige og vegetariske.

Det svenske bondekooperativet Nordisk råvara dyrker nye og tradisjonelle belgvekster som egner seg i nordisk klima. Primærfokuset er smak. Skal man endre folks matvaner, må maten først og fremst smake godt. Nordisk råvara selger økologiske, svenskdyrkede belgvekster til alt fra fancy restauranter til skolekantiner, og kan knapt dekke etterspørselen.

Selv om vi har mindre egnet areal til å dyrke belgvekster enn Sverige, har Nibio-undersøkelser vist at vi kan tilnærmet tidoble produksjonen av belgvekster i Norge. I tillegg kommer den proteinrike havren, som de i Sverige har brukt til produkter som erstatter blant annet ris (havreris) og soya (havreblokker).

Proteinvekster kan erstatte kjøtt og produkter med høyt klimaavtrykk, men kan også dekke noe av etterspørselen etter langreist ris og soya, og andre belgvekster vi i dag importerer. Danske forskere har nettopp konkludert med at nordiske åkerbønner fint kan erstatte soya som proteinkilde i fôr.

Hva trengs for å få til et norsk proteinskifte? Bøndene kan ikke ta risikoen ved innovasjon og utvikling alene. Vi trenger en strategisk allianse fra jord til bord: Jordbrukspolitikken må innrettes slik at det lønner seg å dyrke proteinvekster i Norge. Det trengs forskning og uttesting av arter som har gode vekstvilkår i Norge.

Dagligvarekjedene må tydelig vise at de vil prioritere norske råvarer og tilby langsiktige innkjøpsavtaler. Matindustrien må utvikle proteinfabrikker for å ta imot og bearbeide proteinvekster i industriell skala. Og ikke minst må smak stå i fokus. Kokker og bønder må jobbe sammen for å finne proteinvekster som ikke bare har gode dyrkningsegenskaper, men som smaker godt.

I stedet for å så tvil om et helt nødvendig tiltak for å kutte norske klimautslipp, bør regjeringen diskutere hvordan de kan sørge for at denne omstillingen blir mulig og lønnsom for norske bønder.

Vi kan ikke godta at klimamålene nås på bekostning av den norske bonden. Det norske proteinskiftet er en mulighet for å øke lønnsomheten i norsk jordbruk, skaffe nye arbeidsplasser innen jordbruk og matindustri, styrke selvforsyningen vår og nå klimamålene våre.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!