
Klimapolitikken har store hull og rammer urettferdig
Den norske bonden må legge om driften, mens oljeselskaper kan betale seg ut av kutt. Og internasjonale flyselskaper er i praksis fritatt fra klimakutt. Les hva vi mener om framtidens klimapolitikk og Klimakur 2030.

Den norske bonden må legge om driften, mens oljeselskaper kan betale seg ut av kutt. Og internasjonale flyselskaper er i praksis fritatt fra klimakutt. Les hva vi mener om framtidens klimapolitikk og Klimakur 2030.
Høringsperoden for Klimakur 2030 – en rapport som viser hvordan Norge kan redusere utslippene sine – er over. Nå skal regjeringen ta med seg Klimakur og alle innspillene inn i arbeidet med en stortingsmelding som er varslet til høsten.
Klimapolitikken rammer urettferdig
Debatten rundt Klimakur har synliggjort noen grunnleggende skjevheter i måten klimapolitikken er innrettet på.
Klimakur omfatter kun tiltak for utslippskutt i ikke-kvotepliktig sektor. Mens kvotepliktig sektor kan benytte seg av kvotehandel for å kjøpe seg fri fra kuttansvaret, og i tillegg betale en relativt lav karbonpris, er tiltakene som Klimakur foreslår for ikke-kvotepliktig sektor til dels kostbare og upopulære.
Det oppleves selvfølgelig urettferdig for en bonde som må legge om hele driften sin at et oljeselskap kan kjøpe seg fri fra sine klimaforpliktelser gjennom kvotekjøp, og at flyselskapene ikke en gang forpliktes til å kutte utslipp.
Det oppleves også urettferdig for kystfiskeren at hen må ta på seg store kostnader for å kutte utslipp, når flybåren oppdrettslaks fôret opp på soya fra Brasil slipper unna.
Om klimapolitikken oppleves urettferdig, vil det hemme nødvendig engasjement og handling fra folk flest.
Her er noen av våre generelle innspill til Klimakur 2030:
- Regjeringen må innfri alle tiltakene: Regjeringens klimaplan må inneholde kraftfulle virkemidler som gjør at vi kan innfri alle tiltakene i Klimakur. Alle tiltak som ikke gjennomføres, må erstattes med tiltak som gir tilsvarende kutt, hvis vi skal nå klimamålene våre.
- Alle sektorer må forplikte seg til å ta utslippskutt: Om vi skal skape den dugnadsånden som trengs for halvering av globale klimagassutslipp innen ni og et halvt år, bør regjeringen innføre et samlet, forpliktende mål for kutt av norske klimagasser, både for kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor, og som gjelder både innenriks og utenriks transport.
- Forbruksbaserte utslipp må inn i klimaregnskapet: Vår offisielle klimastatistikk er basert på utslipp geografisk avgrenset til Norge. Samtidig er det estimert at 60 prosent av verdens klimagassutslipp og mellom 50-80 prosent av verdens land-, material- og vannforbruk kommer fra husholdningers forbruk og produksjon av varer og tjenester. Produksjonen av disse foregår i stor grad utenfor Norges grenser, og regnes i dag derfor ikke inn under Norges klimaansvar. Vi trenger derfor et forbruksbasert klimaregnskap som supplement til den geografiske klimastatistikken for å få et reelt bilde av utslippene – og får på plass virkemidler som monner.
- Klimatiltakene må ikke forverre naturkrisen: Noen av tiltakene i Klimakur, spesielt bruk av biodrivstoff og andre bioressurser, risikerer å bidra til negative arealbruksendringer andre steder i verden som går på bekostning av den positive kutteffekten her i Norge. Vi trenger en bedre kartlegging over naturtilstanden i Norge, og offentlig finansierte prosjekter må bli målt og prioritert på bakgrunn av sin innvirkning både på klima og miljø.
- Mer nærferie og bærekraftig reiseliv: Norge trenger en ny reiselivsstrategi hvor vi går bort fra klimaskadelig langdistanse flyturisme. Vi trenger bærekraftige opplevelser og reisemåter som nordmenn får lyst til å bruke tid og penger på. Vi trenger opprusting av og ferievennlig løsninger på jernbanen, og vi trenger en aktiv satsing på bærekraftige næropplevelser.
- Kjøttkutt må ikke bli gårdskutt – men føre til grønn omstilling i jordbruket: Halvparten av kuttene innen jordbruk skal tas ved å redusere kjøttforbruket vårt. Vi trenger virkemidler som sikrer at ikke bøndene må betale dyrt for Norges klimakutt. Vi trenger en styrking av grøntsektoren og omstillingsmidler som gir oss et mer plantebasert jordbruk og en mer bærekraftig kjøttproduksjon.
- Større satsing på sirkulær økonomi: Norge ønsker å være et foregangsland i utviklingen av en grønn sirkulærøkonomi. Det er derfor et paradoks at Klimakur kun beregner kuttpotensiale fra to tiltak som handler om sirkulærøkonomi, nemlig økt utsortering av plast og tekstiler til materialgjenvinning. Vi trenger store offentlige investeringer for å skape nye arbeidsplasser i en mer ressurseffektiv sirkulær økonomi med fokus på økt levetid for varer, ombruk, reparasjon, leie og resirkulering.