Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Ulike klimascenario vil gi svært ulike anslag på verdien av Norges gjenværende petroleumsressurser. (Foto: Ole Jørgen Bratland / Equinor)

Seks grunner til at vi trenger en grønn oljekrisepakke

Også oljenæringen trenger en krisepakke. Men den foreslåtte krisehjelpen fra regjeringen kan ende opp som en subsidiering av klimagassutslipp, i stedet for å stimulere til grønn omstilling.

Ulike klimascenario gi svært ulike anslag for verdien av Norges gjenværende petroleumsressurser, ifølge Klimarisikoutvalget. (Foto: Ole Jørgen Bratland / Equinor)
Ulike klimascenario gi svært ulike anslag for verdien av Norges gjenværende petroleumsressurser, ifølge Klimarisikoutvalget. (Foto: Ole Jørgen Bratland / Equinor)

Også oljenæringen trenger en krisepakke. Men den foreslåtte krisehjelpen fra regjeringen kan ende opp som en subsidiering av klimagassutslipp, i stedet for å stimulere til grønn omstilling.

1. Et forslag om å stimulere ny norsk oljevirksomhet bygger på et premiss om at oljeetterspørselen skal tilbake til tidligere nivå, men det er langt fra sikkert.

Om ni år og åtte måneder skal norske og globale klimagassutslipp være halvert, koronakrise eller ikke. Og selv om koronakrisen løses, vil konkurransen mellom oljeproduserende land på nytt kunne undergrave lønnsomheten i norsk oljeproduksjon. Nå har etterspørselen etter olje sunket drastisk fordi fly står på bakken og folk sitter hjemme. Det er for tidlig å si hvordan verden vil håndtere korona, og spå den framtidige etterspørselen etter olje. Men hvis verden når klimamålene, noe den norske regjeringen har sluttet opp om, så vil etterspørselen gå drastisk ned. Da får kanskje ikke staten igjen de milliardene som nå pumpes inn i oljeinvesteringer, og oljeselskapene har tapt penger – og dermed mindre evne til grønn omstilling.

2. Den framtidige lønnsomheten i norsk olje er høyst usikker.

I Norge er hukommelsen om feilinvesteringer i olje lav. I ønsket om å fremme nye oljeinvesteringer, ligger en antakelse om at investeringene er lønnsomme, men det trenger de ikke være. Goliat-feltet, et prestisjeprosjekt som skulle åpne Barentshavet, vil ikke bli lønnsomt for Norge. Krisa vi står i nå, kan gjøre tapet større. Equinors internasjonale satsing var et forsøk på å forlenge oljealderen når norsk sokkel går tom, men har knapt klart å tjene inn kostandene.

I følge Klimarisikoutvalget vil ulike klimascenario gi svært ulike anslag for verdien av Norges gjenværende petroleumsressurser. Den naturlige implikasjonen av stadig tilbakevendende oljepriskriser og stor framtidsusikkerhet bør ikke være statlige garantier for nysatsing. Dette bare øker vår oljeavhengighet og risiko.

3. Staten bør avlaste risiko for bærekraftige løsninger og klimakutt, ikke solnedgangsbransjer med tvilsom lønnsomhet.

Norsk olje og gass har bedt om skatteutsettelse. Dersom lønnsomheten til prosjektene er så trygg som Norsk olje og gass sier, burde det være mulig å oppdrive nok kapital i kapitalmarkedene til dette. I praksis betyr skatteutsttelsen at staten bærer risikoen for investeringene. Det finnes tilfeller der staten bør ta en del av risikoen, for eksempel der man bidrar til å skape arbeidsplasser og at Norge når klimamålene sine. Det er høyst uklart hvordan dette forslaget vil bidra til det.

4. Lavere aktivitet er det mest effektive virkemiddelet for at olje- og gassnæringen tar sin andel av klimakuttene.

Norsk olje og gass har planer om å kutte klimagassutslippene med 40 % innen 2030. Hvis oljeindustrien ikke skal ta større utslippskutt enn dette, må noen andre kutte desto mer hvis vi skal nå målet om minst 50 % utslippskutt. Mens fastlandsindustrien har kuttet sine utslipp med 39 % siden 1990, har oljeindustriens økte utvinningstempo ført til en økning i klimautslippene på 73 % i samme tidsperiode for olje og gass. En skrinlegging av nye utbygginger er det mest effektive klimakuttiltaket næringen kan gjennomføre.

5. Fornybare løsninger undervurderes stadig – det er her bransjen bør satse.

Fornybar energi og elektrifisering av transport kom styrket ut av oljeprisfallet for seks år siden, til tross for at lave oljepriser i teorien kunne gjort fornybart ulønnsomt. I dag er fornybar enda mer modent og lønnsomt, og vil kunne komme styrket ut av lav oljepris. Grønn industri er i likhet med olje en konkurransedrevet industri, og for hver milliard som investeres i olje, taper Norge litt i kampen om å sikre seg framtidige kontrakter, inntekter og arbeidsplasser i grønn industri.

6. Det finnes alternative tiltak som sammen kan skape aktivitet og bidra til positiv klimaeffekt.

Klimakur 2030 har i år utredet tiltak innen sjøfart og ikke-kvotepliktig del av petroleumsaktivitet som vil gi et kutt på 8,17 millioner tonn CO2, dersom de settes tidlig nok i gang. Det er enormt potensiale for å sikre massive klimakutt og jobber gjennom utbygging av havvindkraft til plattformene, noe oljeskatteregimet kunne premiert mye mer målrettet. Skal Norge nå sine klimamål må de reelt grønne tiltakene finne veien til leverandørindustriens ordrebøker. Da er det synd om ordrebøkene allerede er fulltegna.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -