Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Tekstilarbeider med munnbind

Korona: Ny krise, gammelt problem

Koronakrisen gir tekstilarbeidere i Bangladesh en håpløs situasjon. Som i Rana Plaza i 2013, må arbeidere velge mellom en inntekt og egen sikkerhet. Samtidig løper kleskjeder fra regninga.

Tekstilarbeidere rammes hardt av koronakrisen. (Foto: ILO/Nguyen VietThanh/flickr/CC/BY/NC)
Tekstilarbeidere rammes hardt av koronakrisen. (Foto: ILO/Nguyen VietThanh/flickr/CC/BY/NC)

Koronakrisen gir tekstilarbeidere i Bangladesh en håpløs situasjon. Som i Rana Plaza i 2013, må arbeidere velge mellom en inntekt og egen sikkerhet. Samtidig løper kleskjeder fra regninga.

Det er syv år siden kollapsen av Rana Plaza. Arbeidere som sto utenfor bygningen, så sprekkene i veggen, og måtte velge. Enten gå inn, forsette å jobbe, og tjene penger. Eller å nekte å gå inn og dermed miste inntekt og levebrød.

I katastrofen døde mer enn 1000 tekstilarbeidere og langt flere ble skadet, noen lemlestet for livet. Tusenvis av familier ble hardt rammet, ikke bare fordi de mistet en eller flere familiemedlemmer i tragedien, men også fordi kostnader for sykehusopphold og medisiner ble nærmest umulige å dekke. For svært mange var det også vanskelig å få råd til mat, husleie og andre fornødenheter da familiens hovedninntekt plutselig ble borte.

Umulig dilemma

Grunnet spredningen av koronaviruset verden over utspiller det seg nå en annen krise i tekstilbransjen i Bangladesh. Klessalget i Europa og USA stuper og derfor får fabrikkene langt færre ordre fra kleskjedene enn tidligere. Dette i kombinasjon med bekymring for smittespredning, har gjort at over 1000 fabrikker har holdt stengt flere uker. Mer enn 4 millioner arbeidere er midlertidig permittert eller blitt sagt opp. Det meldes om at en del arbeidere fortsatt ikke har fått lønna si for mars. Desperasjonen sprer seg og utenfor flere fabrikker er det nå protester, til tross for smittefare.

Regjeringen i Bangladesh føler sterkt på konkurransen fra andre tekstilproduserende land og anbefaler nå fabrikkeierne å starte opp produksjonen, helst allerede neste uke. Det betyr at mange arbeidere vil komme til å oppleve det samme dilemma som i 2013. "Skal jeg gå på jobb, i hvert fall tjene nok til å så vidt holde familien fra sult - men sette liv og helse på spill? Eller skal jeg la være å gå på jobb, selv om det innebærer at jeg ikke får lønn og sannsynligvis mister jobben?"

Sikkerhet – etter press

I kjølvannet av Rana Plaza ble det laget en avtale for at tekstilfabrikkene i Bangladesh skulle bli sikre. I dag, syv år senere, kan sikkerhetsavtalen vise til fantastiske resultater:

  • 1645 fabrikker dekkes av avtalen
  • Gjennom rundt 25.000 inspeksjoner har det blitt avdekket mer enn 130.000 brudd på sikkerheten
  • 90 prosent av påpekte feil og mangler, mange av disse kunne ha truet liv og helse, er rettet opp
  • Mer enn 2 millioner arbeidere går i dag til langt sikrere fabrikker enn for få år siden 

Det spesielle med sikkerhetsavtalen var at kleskjeder ble presset til å signere den, og dermed også ble forpliktet til finansiere deler av arbeidet.

Skal arbeidere kunne gå til trygge arbeidsplasser og overleve i tider med krise og arbeidsledighet, må det på plass systemer som sikrer nettopp dette. Lover som gjør at selskaper må ta et langt større ansvar for arbeidere i deres leverandørkjede er en av flere tiltak som må på plass. Framtiden i våre henders arbeid for en åpenhetslov er et eksempel på det. Et annet er bindende avtaler, som helt konkret forplikter selskaper på avgrensede men viktige områder, for eksempel arbeidernes sikkerhet eller realisering av levelønn. Regjeringer i produsentland spiller også en avgjørende rolle med hensyn til lover som sikrer arbeidernes interesser, at fagforeninger kan arbeide fritt og som tar et oppgjør med korrupsjon i tekstilindustrien.

Kjedene vil ikke betale

Men akkurat her og nå må vi hindre at kleskjedene ikke skal slippe unna. Flere kjeder vil ikke betale for varene de har bestilt, og som i mange tilfeller allerede er produsert. De har de siste ukene kommet med mange og tynne unnskyldninger om hvorfor de ikke skal gjøre opp for seg, eller hvorfor de prøver å presse prisene enda mer.

Saken er enkel: Betaler ikke kleskjedene, kan fabrikkene ikke betale lønna de skylder arbeiderne. Får ikke arbeiderne lønn, og hvis fabrikkene tvinges til å åpne igjen, til tross for smittefare, vil det på ny være arbeiderne som må ta umulige valg og betale prisen.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -