Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Fanget ansjos

Investerer i sjømat uten retningslinjer

Verdens fiske og oppdrett har store utfordringer med bærekraft. Likevel mangler flere norske banker åpent tilgjengelige retningslinjer for å investere i fiskeselskaper, viser vår nye rapport.

Produksjon av fiskeolje og fiskemel er blitt en enorm business internasjonalt, og den store veksten i etterspørselen de siste tiårene har kommet fra oppdrettsnæringen.
Produksjon av fiskeolje og fiskemel er blitt en enorm business internasjonalt, og den store veksten i etterspørselen de siste tiårene har kommet fra oppdrettsnæringen.

Verdens fiske og oppdrett har store utfordringer med bærekraft. Likevel mangler flere norske banker åpent tilgjengelige retningslinjer for å investere i fiskeselskaper, viser vår nye rapport.

I rapporten «Retningsløs til havs? Norske penger i global sjømat» skisserer vi utfordringer innenfor sjømatsektoren, spesielt knyttet til bruken av fiskeolje og fiskemel i fôr til oppdrett. Rapporten undersøker også aksjeinvesteringer i fiskeri-, fiskefôr- og oppdrettsselskaper fra bankene som er med i Etisk bankguide, og hva slags policy eller retningslinjer bankene har for investeringer i sektoren.

Framtiden i våre hender har tidligere belyst bruken av soya fra Brasil i fiskefôret, og hvordan en mangedobling av oppdrettsnæringen i Norge vil få negative konsekvenser for arealbruk og arbeidsforhold i andre land. En annen side av fôrproblematikken er tema for denne rapporten, nemlig bruken av villfanget fisk i fôret i form av fiskeolje og fiskemel, et aspekt som knytter fiskerier og oppdrett tett sammen.

Her kan du lese hele rapporten

Fisk til en global fôrindustri

Mat fra havet fra fiske og oppdrett er viktig for matsikkerhet, ernæring og arbeidsplasser verden over. Men verdens fiskeri- og oppdrettsnæring har også betydelige utfordringer med bærekraft og etikk på flere områder – blant annet manglende åpenhet, problematisk ressursbruk, ulovlig fiske, forurensning og uverdige arbeidsforhold.

Oppdrett er spesielt utsatt fordi fiskefôret inneholder fiskemel og fiskeolje fra en rekke ulike land. I 2019 belyste rapporter at produksjon av fiskemel og fiskeolje har skadelige effekter på økosystemer og lokalsamfunn i flere land, og at store deler av fisken med fordel kunne blitt spist direkte heller enn å gå til en global fôrindustri. 1

Fiskemel og fiskeolje inngår i store mengder med fôr som oppdrettsnæringen krever globalt. Råvarene er del av internasjonale leverandørkjeder hvor sporing, tilsyn og åpenhet, arbeidsforhold og eierskap i seg selv er uoversiktlig, og hvor store mengder proteiner sluses fra jord og hav til oppdrett av fisk og sjømat. Ressursbruken i hvert enkelt ledd, og om det er en fornuftig bruk av verdens matressurser, blir avgjørende for å oppklare om oppdrettsnæringen kan bli bærekraftig eller ikke.

Viktig for Norge

Fisk og sjømat er viktig for Norge. Norge har utviklet en betydelig oppdrettsnæring, har en lang tradisjon for fiske og satser stort på innhøsting og produksjon av mat fra havet.

Norske selskaper som driver med fiske, oppdrett eller fôrproduksjon er ikke unntatt fra utfordringene med bærekraft i sektoren. Det norske fiskeeventyret har ført til at norske fiskeri- og oppdrettsselskaper, som Austevoll og Mowi, har globalt omspennende virksomhet. Selskapene bruker og/eller omsetter fiskemel og fiskeolje fra en rekke land, og må derfor spesielt ta utfordringene knyttet til disse råvarene på alvor.

Oslo børs er blant de største på sjømat i verden, og norske penger er til stede i flere ledd av verdens sjømatproduksjon. Norske banker og fondsforvaltere har aksjer i flere norske og internasjonale selskaper innen fiskeri, oppdrett og fôrproduksjon. Slik er også norsk finans eksponert for risiko, særlig fordi bruken av villfanget fisk til fôr gjennomsyrer dagens sjømatproduksjon på globalt nivå.

Et veivalg for norsk finans

Norske banker kan gjøre en forskjell. Ved å blant annet innføre relevante retningslinjer for sine investeringer i sektoren, sette tydelige krav i lånsprosesser og utføre aktivt eierskap, kan norske banker og fondsforvaltere bidra til en mer bærekraftig og etisk framtid for verdens sjømatnæring.

Fiskerier inngår ikke i de temaområdene som Etisk bankguide per i dag måler bankenes policy på. Det var derfor av stor interesse å se på hvordan bankene forholder seg til et temaområde som representerer en viktig næring i Norge, men som ikke gir poeng i guiden.

På tross av forbindelsene til fiske, oppdrett og fiskefôrproduksjon har flertallet av bankene i denne undersøkelsen ikke forholdt seg til problemstillingen i sine åpent tilgjengelige policy og retningslinjer.

Av bankene som vurderes i Etisk bankguide Norge, er det kun Sparebanken Vest som spesifikt omtaler fiske, oppdrett og fiskefôr i sine åpent tilgjengelige policydokumenter for samfunnsansvar. DNB har i sin årsrapport varslet at de skal utarbeide en policy på området, mens banker som Storebrand og KLP opplyser at de arbeider med problemstillinger som gjelder fôr og oppdrett gjennom annen policy og initiativer.

Anbefalinger

Gitt alvoret i problemstillingen og presset for vekst i oppdrettsnæringen globalt, er beredskapen som bankene viser utilstrekkelig. Framtiden i våre hender mener at finansnæringen kan bidra til mer bærekraft og etikk i sektoren. Vi anbefaler bankene følgende:

  • Banker undersøker sin tilknytning til fiske og oppdrett samt fôrproduksjon, og dermed sin eksponering til problemstillingene presentert i denne rapporten, særlig knyttet til bruken av villfanget fisk som innsatsfaktor i fôret.
  • Banker gjennomfører aktsomhetsvurderinger for å finne aktuelle risikomomenter i ulike ledd i næringen, som inkluderer problematikken rundt fôrråvarer.
  • Banker utarbeider konkret policy eller spisser eksisterende retningslinjer, for å ta høyde for bransjespesifikke risikoer i fiskeri og oppdrettsnæringen, inkludert fôrproblematikken og utfordringene i de internasjonale leverandørkjedene.
  • Banker integrerer bærekraftsrisiko i sine kredittprosesser: Renter og refinansieringsvilkår knyttes til reduksjon av bærekraftrisiko generelt, og mer spesifikt til reduksjon av bærekraftsrisiko forbundet med fôrproduksjonen og bruken av hel villfanget fisk som ingrediens.
  • Banker inngår i dialog med selskaper som er utsatt for overnevnte risikoer og stiller tydelige, sporbare og tidfestede krav om å redusere risikoeksponeringen.
  • Banker inngår i samarbeid med andre investorer om dialog med selskapene, med formål om å oppnå en fôrproduksjon som er reelt bærekraftig, spesielt med tanke på bruken av villfanget fisk som ingrediens.
  • Banker vurderer ekskludering av selskaper fra investeringsunivers som ikke oppfyller minimumskrav på bærekraft i fôrproduksjon, særlig knyttet til bruken av villfanget fisk i fôr.

Kilder

Se blant annet rapporter fra Changing Markets Foundation, Feedback og Greenpeace her.

Etisk bankgiude er del av Fair Finance Guide International, og drives av Framtiden i våre hender og Forbrukerrådet. Les mer om guiden her: www.etiskbankguide.no.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -