
Oljefondet beholder store kullselskaper
Fem år etter Stortingets vedtak om å ekskludere klimaverstinger, har ingen selskaper blitt ekskludert på bakgrunn av høye klimautslipp. Fondet er også fortsatt inne i noen av verdens største kullselskaper, som skulle vært ekskludert.


Fem år etter Stortingets vedtak om å ekskludere klimaverstinger, har ingen selskaper blitt ekskludert på bakgrunn av høye klimautslipp. Fondet er også fortsatt inne i noen av verdens største kullselskaper, som skulle vært ekskludert.
Oljefondets årsrapport for 2019 viser den høyeste avkastningen i fondets historie. Men den viser også at fondet ennå ikke har gjenomført klimagrepene Stortinget har vedtatt.
– Vi kan ikke fatte at oljefondet fortsatt ikke har trukket seg ut av noen selskaper på bakgrunn av klimakriteriet. Dette vedtok Stortinget for fem år siden, sier leder i Framtiden i våre hender, Anja Bakken Riise.
Klimakriteriet sier at enkeltselskaper som er ansvarlige for uakseptable klimagassutslipp kan utelukkes fra fondet.
Beholder store kullselskaper
Klimakriteriet var internasjonalt banebrytende, og ble vedtatt samtidig med at Stortinget vedtok å kaste ut internasjonale kullselskaper ut av Oljefondet. Selskaper som tjener mer enn 30 prosent av inntekten fra kull, skulle ekskluderes.
Våren 2019 ble kriteriet strammet inn, slik at kullselskaper som produserer mer enn 20 megatonn kull, eller produserer mer enn 10.000 megawatt strøm fra kull, skal ut av fondet. Men Oljefondet er fortsatt investert i noen av verdens største kullselskaper, og disse investeringene har i tillegg økt i 2019 (se tabell under).
Det ser ut som at fondet drøyer så lenge de kan med å gå ut av de siste kullselskapene.
Ikke lenger i klimafronten
Etikkrådet har anbefalt uttrekk av flere selskaper, men ennå ser det ikke ut til at Norges Bank lytter til anbefalingene. Det sender svært dårlige signaler til selskaper med store utslipp, om at de bare kan fortsette som før.
Tidligere lå Oljefondet i front internasjonalt på å ta klimagrep i forvaltningen, men nå er det andre fond som tar langt tøffere grep. Fondet har fortsatt dobbelt så stort klimaavtrykk som Norge.
– Vi forventer at finansministeren sender tydelige signaler til Norges Bank om at fondet må investeres i tråd med Parisavtalen, sier Anja Bekken Riise.
Kullselskapene som ikke er ekskludert
Basert på Global Coal Exit List, er det ni selskaper som faller under det nye kullkriteriet, men som fortsatt er inne i fondet ved utgangen av 2019. Etter våre beregninger skal disse ni selskapene ekskluderes, da de enten utvinner over 20 megatonn kull, eller produserer mer enn 10.000 megawatt strøm fra kull.
Selskap | Kriterie | Beløp (NOK) 2018 | Beløp (NOK) 2019 |
RWE | >20MT og >10.000MW | 1 607 278 113 | 1 002 333 645 |
AGL Energy | >20MT | 791 348 972 | 370 964 051 |
Anglo American | >20MT | 5 374 383 762 | 7 631 931 324 |
BHP Billiton | >20MT | 15 080 336 607 | 21 372 968 445 |
Enel | >10.000MW | 15 291 541 879 | 19 673 985 527 |
Glencore | >20MT | 9 149 765 118 | 4 523 857 285 |
South32 | >20MT | 2 307 090 967 | 1 759 235 946 |
Uniper | >10.000MW | 843 771 312 | 1 114 874 550 |
50 445 516 730 | 57 450 150 773 |
Beløpene gjelder aksjer og obligasjoner. Kilde for utslipp: Global Coal Exit List https://coalexit.org/, kilde for beløp: https://www.nbim.no/
Selskapet Evraz er tatt ut av tabellen etter første publisering av denne saken og beløpene oppdatert deretter. Selskapet utvinner 24,2 megatonn metallurgisk kull, mens Statens Pensjonsfond Utland kun utelukker termisk kull.