Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Grønnvask i øst og vest

Klesindustrien villeder forbrukerne med falsk, avledende og tåkeleggende markedsføring.

Klesindustrien villeder forbrukerne med falsk, avledende og tåkeleggende markedsføring.

Denne kronikken sto på trykk i Klassekampen 19. februar.

I eventyret «Østenfor sol og vestenfor måne» vasker trollkjerringens datter for harde livet, men skjorten blir bare mer og mer skitten. Hun har ikke evnen til å vaske rent. Klesbransjen har skjønt at bærekraft selger, og ordet brukes i øst og vest. Men så lenge de ikke anerkjenner at hovedproblemet er deres egen overproduksjon, blir ikke klærne grønnere.

I fjor sommer slo Forbrukertilsynet ned på det de mener er ulovlig markedsføring fra kleskjeder som H&M og KappAhl. Forbrukertilsynet påpekte at det å markedsføre klær som «bærekraftige», villeder forbrukere til å tro at klærne de kjøper er miljøvennlige – mens de i realiteten har et stort klima- og miljøavtrykk.

Kleskjedenes løsning var å bruke begrepet «mer bærekraftig» istedenfor kun «bærekraftig». På denne måten kan de holde seg innenfor lovverket, men fortsette å grønnvaske.

To eksempler

I H&Ms nettbutikk leser vi: «Vårt mål er at all bomullen vi bruker skal komme fra bærekraftige kilder innen 2020», som da i hovedsak er bomull fra BCI (Better Cotton Initiative). De skal i tillegg «bruke 100 prosent resirkulert eller annet bærekraftig materiale fra 2030».

Miljøbelastningen tilsløres ved at de grunnleggende problemene – overproduksjon og overforbruk – ikke adresseres. Fokus rettes i stedet over på faktorer som valg av fiber. Men klær er mye mer enn fiber. Dersom det blir mulig å resirkulere klær til klær, må fibrene fortsatt gjennom spinning, farging og etterbehandling, som til sammen står for 85 prosent av klimabelastningene i produksjonen. Klær blir ikke bærekraftige om ikke disse prosessene forbedres, og de blir slett ikke bærekraftige om de ikke brukes lenge og mye.

BCI arbeider for forbedringer i bomullsindustrien, men er ikke et miljømerke med kontroll og krav. Bomullen kan være genmanipulert, og det brukes fremdeles til dels store mengder kjemiske plantevernmidler. Arbeidsforholdene har nylig blitt kritisert. I tillegg er prisen like lav som på annen bomull, som dermed gjør det vanskelig å få opp volumet på økologisk bomull, som i dag bare utgjør 0,68 prosent av bomullsproduksjonen.

Lindex skriver «Love me, wear me, mend me, wear me again, pass on the love and recycle me». De får det til å høres ut som det lages klær i stor skala av innsamlede, brukte klær. Sannheten er at bare én prosent av alle klær som blir samlet inn, blir brukt til nye klær. Når klesbransjen markedsfører klær laget av «resirkulert» materiale, er materialene hentet fra annet avfall, som for eksempel plastflasker. Det betyr at klær som leveres inn til butikkenes klesinnsamling, ikke resirkuleres til nye plagg.

Mesteparten av det som samles inn eksporteres og mye gjenbrukes, og det som eventuelt resirkuleres blir til enkle produkter som isolasjon. Eksport av avfall er problematisk, både etisk og miljømessig.

Fire grønnvaskingsmetoder

Det er ikke bare H&M og Lindex som driver med grønnvasking. Den grønne storvasken tar ulike former blant forskjellige aktører på det norske markedet. Man kan dele inn ulike grønnvaskingsmetoder i fire:

Falsk markedsføring: Å selge viskose som «bambus» er ikke lov, og det er falsk markedsføring fordi det fremstiller et kunstig materiale som om det en naturfiber.

Avledning: Å legge vekt på det som er «grønt» ved et produkt og ikke si noe om alt det andre, er en typisk avledningsmanøver. Holder vi oss til bambuseksemplet står det ofte at bambus ikke vannes, som om vanning av skog er vanlig. Det de heller burde si noe om, er de forurensende prosessene som omskaper cellulosen til viskose, hvor det brukes svært giftige kjemikalier.

Helt-på-siden påstander som ikke har noen bakgrunn i det som er reelt: Å si «dette produktet er ikke møllsikret – eller inneholder ikke miljøgiften PFOA» – når begge deler er forbudt.

Tåkelegging: Å finne på nye navn som forbruker ikke forstår hva betyr. «Eco Repel» og «Super Proof» er eksempler som ikke sier særlig mye om hva slags behandling plagget har fått for å oppnå ønskede egenskaper. Da vi tok kontakt med den norske merkevareleverandøren som hadde brukt betegnelsen «SuperProof», fikk vi forklart at dette var en PU-behandling (en av de vanligste måter å sørge for at regntøy er vanntett). Men i stedet skriver de et navn de selv finner opp og som ikke betyr noe som helst, og som ikke engang Google kan finne.

Vi trenger tekstilbransjen med på laget for å få varige omlegginger. Det viktigste de kan gjøre er å få kvaliteten på varene de selger opp og volumene ned. Så må de selvsagt også rydde opp i kjemikaliebruk, dyrevelferd, arbeidsforhold – og mye annet. Dette gjøres best gjennom lover og regler og pålagt informasjon, slik som innholdsdeklarasjoner og virkelige miljømerker der en tredjepart står for kontrollen. Troll kan ikke vaske verken rent eller grønt.

Av:
Anja Bakken Riise, leder i Framtidene i våre hender
Charlotte Ruud Granum, fagrådgiver i Framtiden i våre hender
Ingun Grimstad Klepp, seniorforsker i Forbrukerforskningsinstituttet, OsloMet
Tone Skårdal Tobiasson, redaktør i Nice Fashion

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 38 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -