Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Soyaplanter

Norsk mat har et soyaproblem

Hvert år gomler oppdrettsfisken og husdyrene våre i seg tonnevis med soyabønner. Her er 5 spørsmål og svar om hvorfor soya i norsk matproduksjon er et problem.

Soyaplantene er vi ikke vant til å se i Norge, men bønnene fra planten er en viktig ingrediens i norsk matproduksjon. (Foto: barbaragaillewis/flickr/CC/BY/NC)
Soyaplantene er vi ikke vant til å se i Norge, men bønnene fra planten er en viktig ingrediens i norsk matproduksjon. (Foto: barbaragaillewis/flickr/CC/BY/NC)

Hvert år gomler oppdrettsfisken og husdyrene våre i seg tonnevis med soyabønner. Her er 5 spørsmål og svar om hvorfor soya i norsk matproduksjon er et problem.

Soya dyrkes stort sett på svære plantasjer. Beige planter så langt øyet kan se. Bønnene skal i hovedsak eksporteres. De fraktes i store lass på utfartsårer som skjærer gjennom skog og mark. Etter lange reiser til internasjonale markeder blir soyaen fôr til sultne laks og husdyr, som til slutt ender opp på middagstallerkenen din.

1. Hvor mye soya importerer vi?

I 2019 importerte vi anslagsvis 869 000 tonn soya. Mesteparten, om lag 658 000 tonn, kom fra Brasil. Å dyrke denne soyaen krevde over 219 000 hektar med land, som tilsvarer det samlede arealet til nesten 11 000 brasilianske småbruk.

Vi bruker i all hovedsak soya til dyre- og fiskefôr. Brorparten av importen går til oppdrettsnæringen. Også internasjonalt går mesteparten av soyaen til fôr. Soya brukes også direkte til menneskemat i Norge, men volumene er beskjedne sammenlignet med forbruket i landbruks- og oppdrettsnæringen.

I tillegg til importen vår, tjener vi eventyrlige summer på Oljefondinvesteringer i soyagiganter som Bunge og Archer-Daniels-Midland, selskaper som er tett knyttet til avskoging.

2. Hva er situasjonen i Brasil?

Situasjonen i Brasil blir stadig verre for ivaretakelse av menneskerettigheter og miljø. Slike hensyn blir stort sett nedprioritert til fordel for økonomisk vinning. Regjeringen til president Jair Bolsonaro har blant annet svekket miljøetater, åpnet for kommersiell utnytting av urfolksreservat og innført politikk som begrenser rettigheter på flere felt.

Med slik utvikling øker forekomsten av landran, avskoging og annen ulovlig virksomhet. Den høyeste avskogingen i Amazonas på elleve år var i 2019. Mye av avskogingen forekom i urfolksterritorier og vernede områder. Flere steder i Brasil har dessuten lav statlig tilstedeværelse og kontroll.

Jorda er svært ujevnt fordelt i Brasil. Rundt én prosent av gårdene dekker nesten halvparten av landarealet. Under to prosent av befolkningen besitter mer enn halvparten av jorda. Kun seks selskaper kontrollerte nesten 60 prosent av all soyaeksport fra Brasil i 2016.

Brasil har en av de høyeste forekomstene av landkonflikt i verden. Mellom 2003 og 2018 var det over tusen konflikter på landsbygda per år, hvor 649 mennesker ble drept. Brorparten av konfliktene i Brasil rammer tradisjonelle samfunn og urfolk, og Brasil er fortsatt blant de farligste landene i verden for miljøforkjempere.

3. Hva er problemet med brasiliansk soya?

Problemet med soyaen er hva den gjør med lokalbefolkningen og naturen i Brasil. Soyaindustrien er en viktig årsak til avskoging og forurensing av vann. Intensiv soyaproduksjon til eksport bidrar også til landkonsentrasjon og kan gjøre livet vanskeligere for Brasils urbefolkning og småbønder.

Produksjonsmodellen for soya fortrenger småbønder og urfolk. Soyaekspansjonen har nemlig stort sett skjedd i og opp mot områder som har tilhørt urfolk og lokalbefolkning. Soyaen driver også annen virksomhet inn i regnskogen, som storfeproduksjon på jakt etter nye beiteområder. Etterspørselen etter soya globalt er fortsatt økende, noe som legger stadig mer press på landarealet.

Konvertering av landarealer for å dyrke soya bidrar til betydelige klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold. Spesielt når det innebærer avskoging. Regnskogen, våtmarka Pantanal og Cerrado-savanneskogen har unike økosystemer med høy forekomst av dyre, plante og fuglearter. Artsmangfoldet trues på grunn av økende press for å utnytte landarealene.

Forurensning er et problem. Soya er en av plantene som sprøytes mest.viii Sprøytemidlene har satt sine spor i vannressursene i flere deler av landet. Bruk av kunstgjødsel bidrar til avrenning av næringsstoffer inn i vannkilder. I 2019 ble et rekordhøyt antall nye plantevernmidler og ingredienser godkjent i Brasil. 20 prosent av dem er i kategorien «ekstremt giftige». Slike innsatsfaktorer har en effekt på økosystemer og kan gå utover dyreliv, særlig insekter og bier.

4. Men soyaen vår er jo sertifisert?

Ja, mesteparten av soyaen vi importerer til Norge er sertifisert i henhold til ProTerra-standarden. Men soyasertifisering har sine svakheter. Manglende åpenhet er særlig problematisk. Resultatene av revisjonene er konfidensielle. Uten innsyn er det vanskelig å vite hvordan ordningen fungerer i praksis.

I beste fall kan sertifisering si at enkelte leverandørkjeder sannsynligvis ikke bidrar direkte til avskoging. Sertifisering sier derimot ingenting om resten av produksjonen til selskapene vi kjøper fra, og dermed støtter gjennom importen vår.

Norsk soyaimport har en indirekte avskogingseffekt. Importen vår støtter selskaper som kan ha avskoging i sin øvrige virksomhet. Etterspørselen vår bidrar også til å legge press på en problematisk industri, som sakte, men sikkert spiser seg inn i sårbare områder.

5. Finnes det en kur for soyaproblemet?

Ja!

FN-rapporten om bruk av landareal fra 2019 sier klart ifra: Vi lever på en planet med knappe ressurser. Konfliktene om matjorda vår vil øke i årene som kommer. For å nå 1,5-gradersmålet, trengs en storstilt omstilling til et mer bærekraftig og solidarisk matsystem.

Slik gjør vi det:

Vi må produsere mindre kjøtt i Norge. Kjøttkutt reduserer klimagassutslipp og gjør oss mindre avhengig av importerte fôrråvarer som soya. Med det kan vi frigjøre areal i Norge som kan brukes til å dyrke mer av kornet og proteinvekstene til kraftfôret vårt, samtidig som vi kan gi tilskudd til beite og forhindre at kulturlandskapet vårt gror igjen.

Vi må erstatte soya i fôret med mer bærekraftige proteinkilder. Råvarene skal ikke konkurrere med menneskemat, beslaglegge jord som burde brukes til matproduksjon, legge press på økosystemer og true artsmangfold, men heller basere seg så langt som mulig på avfallsprodukter. Alternativer som gjær fra treflis, mikroalger og insekter finnes allerede, og husdyrene våre kan med fordel gå mer på beite. Les mer om alternative fôrråvarer her.

Kilder

Tallet på 657 577 tonn er et anslag basert på importstatistikk fra SSB, siden det ikke finnes oppdaterte og samlede tall for soyaimport til oppdrettsnæringa (per 03.02.2020). Tallet på total soyaimport, 848 206 tonn, er et anslag basert på de samme importkategoriene som tallet for soyaimporten fra Brasil. Importen av soya fra Brasil ble regnet ut på bakgrunn av følgende varekategorier: 12081010, 15079090, 21069098, 12019090, 23040010 og en andel av kategorien 21069093. Oppdrettsnæringen importerer i hovedsak soyaproteinkonsentrat (SPC) fra Brasil, som ikke er en egen kategori i SSB sin statistikk, men inngår i den sistnevnte kategorien, 21069093. SPC utgjorde mellom 93 og 97 prosent av denne varekategorien i perioden 2013-2017. Til denne utregningen har vi tatt et konservativt utgangspunkt i at 93% av denne varekategorien er SPC, og anslår at vi importerte om lag 314 098 tonn SPC fra Brasil i 2019. Det trengs anslagsvis 1.75 kg soyabønner for å produsere 1 kg SPC, så SPC-andelen av importen kan i realiteten innebære et enda større beslag av soyabønner i Brasil.

I Brasil dyrkes det om lag 3 tonn soyabønner per hektar (ifølge Brasils Embrapa, 31.01.2020). Et brasiliansk småbruk er vanligvis på ca. 20 hektar. For en import på 657 577 tonn kreves dermed 219 192 hektar, tilsvarende 10 960 småbruk.

Oljefondet investerer i soyagiganter som Bunge og ADM. De eksporterer blant annet store volumer til Kina, samt er utsatt for stor avskogingsrisiko og sosiale utfordringer i delstater som f.eks. Rondônia og i Matopiba (Maranhão, Tocantins, Piauí og Bahia).

De seks største selskapene var Bunge, Cargill, Archer-Daniels-Midland, COFCO, Louis Dreyfus og Amaggi i 2016.

Buainain, A., Lanna, R., Navarro, Z. (2019) Agricultural Development in Brazil: The Rise of a Global Agro-Food Power. Routledge.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!