Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Avslutningen av klimatoppmøtet i desember 2019

Er det EU som skal redde oss?

Et klimatoppmøte uten løsninger, og manglende norske forpliktelser, gjør at vi sårt trenger noen som kan vise vei og se muligheter.

Klimatoppmøtet i Madrid kom ikke i mål, og mange avgjørende spørsmål er ikke besvart av verdens ledere. (Foto: James Dowson/UN/flickr/CC BY-NC-SA)
Klimatoppmøtet i Madrid kom ikke i mål, og mange avgjørende spørsmål er ikke besvart av verdens ledere. (Foto: James Dowson/UN/flickr/CC BY-NC-SA)

Et klimatoppmøte uten løsninger, og manglende norske forpliktelser, gjør at vi sårt trenger noen som kan vise vei og se muligheter.

Vind fra øst er blitt mildere i år / Kan vi tro at det er sant? / Vi som satt her uten håp i går / Kan vi tro at det er sant? / Kan vi tro at Glasnost ikke er spill / Men noe vi kan tro på / Noe som er fint / Kan vi tro?

Jahn Teigen sang om «Glasnost» under Norsk Melodi Grand Prix i 1988, og nordmenn forsto intuitivt det historiske ved endringene som pågikk i Europa. Kan Morten Harket please synge om EUs nye klimaplan i neste års Grand Prix? For hvis EU presidenten Ursula von der Leyens klimaløfter blir innfridd de neste to årene, står vi overfor et liknende historisk taktskifte i Europa.

Verden ikke enige

Klimatoppmøtet COP25 endte med skuffelse i desember. Verdens land ble ikke enige om klimakvoter og bistand til fattige land for å takle klimaendringene. Disse spørsmålene ble utsatt til neste års klimatoppmøte. Demonstrantene raste og klimaangsten økte. Likevel er ikke alt kullsvart. EU tok lederskap og trakk sin nye ambisiøse klimaplan opp av hatten. EUs medlemsland ble under COP25 enige om å kutte utslipp fra 40 til 50 prosent, og opp mot 55 prosent innen 2030. Målet er at Europa blir det første klimanøytrale kontinentet innen 2050.

80 land forpliktet seg høye ambisjoner for utslippskutt under COP25, men disse landene står kun for rundt 10 prosent av de globale karbonutslippene. Sentrale land som Brasil, Saudi-Arabia, India og Kina får mye av skylden for å bremse prosessen. I tillegg til land, ble 14 regioner, 398 byer, 786 bedrifter og 16 investorer enige om å jobbe mot nullutslipp innen 2050. Det er altså store sprik mellom hvor stort ansvar verdens land, byer og bedrifter tar for klimakrisen.

Ambisiøs ny klimaplan i EU

Er det noe verden trenger nå, så er det klimalederskap. Den nye EU-kommisjonen har på kort tid lansert en ambisiøs ny klimaplan for enda større utslippskutt og nye grønne arbeidsplasser. EU vil kutte utslipp opp mot 55 prosent innen 2030, lovfeste målet om klimanøytralitet innen 2050, skape nye grønne arbeidsplasser i den sirkulære økonomien, stille tøffere krav til luftfarten, og få til et mer bærekraftig landbruk. Og mye mer.

Dette er et helt annet ambisjonsnivå enn vår egen regjering viser i sin regjeringsplattform. Solberg-regjeringen vil sitte på gjerdet og se an hva EU gjør først. Erna, nå er det på tide å hoppe ned av gjerdet og bidra til Europas klimadugnad! Kunne denne setningen fungert som refreng i Harkets nye Grand Prix-låt?

For å levere utslippskuttene varsler EU-kommisjonen en gjennomgang av «alle relevante klimarelaterte virkemiddel». Dette kan føre til revidering av både avgiftssystem og lovgivning. Von der Leyen sier i en kronikk i VG at EUs nye klimaplan vil føre til store endringer i hvordan vi produserer og forbruker, lever og jobber, og lover hundre milliarder euro i investeringer, i løpet av de neste syv årene. Blant annet for å beskytte dem som risikerer å bli hardere rammet av endringene.

Hva betyr EUs klimaplan for Norge?

Dette betyr at regjeringen må brette opp ermene for å ta vår del av utslippskuttene. Både innenfor industrien, transport, landbruket og olje- og gassektoren. EUs nye klimaplan fordrer at energiforsyningen i hovedsak kommer fra fornybare kilder. Da må fossilt byttes ut med fornybart lenge før 2050, og da blir det ikke plass til norsk olje og gass i tiår framover. Hvis Norge skal være konstruktive, bør vi slutte å trenere EUs klimaplaner ved å kjempe for norsk gass som en klimaløsning.

Industrien og selskaper må også bidra i overgangen til en mer sirkulær økonomi. Selskaper må fjerne farlige miljøgifter fra varer, øke varers levetid og holde verdifulle ressurser lenger i omløp. Graden av resirkulering må opp, og avfallsmengden ned. EU-kommisjonen lover en sirkulær handlingsplan, og en plan for et kjemisk forurensingsfritt miljø.

EUs klimaplan viser vilje til å sikre utslippskutt fra transportsektoren. Både når det gjelder luftfart og maritim sektor går EU foran der det internasjonale samfunnet fortsatt sover i timen og vi kan vente oss innstramminger både i form av skatte- og avgiftspolitikk og i kvotesystemet. Ikke minst satser EU sterk på å flytte godstrafikken fra vei til sjø og bane, så her er det bare for Norge å henge med.

Landbrukspolitikken i klimaplanen er ambisiøs, og den er milevis foran den landbruksdebatten vi har i Norge. De vil redusere bruk av sprøytemidler og andre kjemikalier, og styrke det økologiske jordbruket for å kunne ta bedre vare på naturmangfoldet. Jordbruket skal bli mer sirkulært og kretsløpsbasert, i alt fra gjødselressurser, matsvinn og plastemballasje. De ønsker tettere bånd mellom bonde og forbruker, og de vil sikre familiebondens rettigheter i en næring hvor eierskap til matjord, såkorn, sprøytemidler og maskineri er konsentrert i stadig færre, globale agrokonserner.

Klimaløftene er mange og gode, men arbeidet gjenstår.

Kan vi tro?

Den foreslåtte klimaplanen i EU lover ikke bare ny vind i miljøarbeidet, men en «dyp transformasjon» av miljøpolitikken. Dette er et første, avgjørende steg for den nye EU-kommisjonen.

Men den harde jobben med å skape og levere konkret på løftene i klimaplanen, gjenstår. Og motstanden vil være stor, både fra enkelte medlemsland og selskaper. Den norske regjeringen må være en del av løsningen fremover, og ikke en del av problemet. I bakhodet lurer tvilen. Ursula von der Leyen kaller EUs klimaplan for «EUs vekststrategi». Hun sier at klimaplanen vil være en drivkraft for nye økonomiske muligheter.

For å unngå klimatrusselen, må vi tvert imot redusere den økonomiske veksten og forbruket, og etablere et samfunn hvor vi lever innenfor planetens tålegrense.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -