Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Tekstilarbeider på fabrikk i Etiopia

Etiopia lokker med verdens laveste lønninger

Etiopia vil skape 300.000 arbeidsplasser i ny tekstilindustri ved å tilby store industriparker, skattefritak og lave lønninger. Hvem betaler prisen?

Tekstilarbeiderne i Etiopia er nøkkelen til det som skal bli landets nye industrieventyr. (Foto: Sigurd Jorde/FIVH)
Tekstilarbeiderne i Etiopia er nøkkelen til det som skal bli landets nye industrieventyr. (Foto: Sigurd Jorde/FIVH)

Etiopia vil skape 300.000 arbeidsplasser i ny tekstilindustri ved å tilby store industriparker, skattefritak og lave lønninger. Hvem betaler prisen?

Denne artikkelen ble laget til Framtiden i våre henders magasin, like før regimeskiftet i Etiopia i april 2018.

Stolte og energiske tar Etiopias president og regjeringsmedlemmer i mot den norske kongefamilien og en delegasjon norsk næringsliv. Framtiden i våre hender har besøkt Etiopia, landet som ønsker den internasjonale tekstilindustrien velkommen med åpne armer og åpne industriparker.

Etiopia har de siste årene tatt sats, med store energiprosjekter, en ny kinesiskbygd jernbane, 11 nye store industriparker og skattefritak som skal lokke til seg utenlandske investeringer. Nå er det bare vær så god og investere. Fra norsk hold er man imponert over Etiopias framgang, og minner om det tette båndet mellom Kong Olav V og Keiser Haile Selassie.

Ikke snakk om demokrati

Ingen nevner at Etiopia nettopp har avsluttet en ett år lang unntakstilstand, etter omfattende demonstrasjoner og uro, med opp mot 1000 døde i 2016. Etiopia er en sterkt autoritær stat, men det snakker man ikke om. Man snakker heller om hvor fint det er å investere i Etiopia.

Klærne vi går i tar del i en sakte internasjonal runddans. Fra midten av 1800-tallet og de neste hundre årene, ble det etablert flere titalls garn- og tekstilfabrikker i Norge. Men de forsvant, en etter en. Først til Sør-Europa, så til Kina.

Kina er fortsatt en industri-stormakt, men statistikk fra SSB viser hvordan importen av klær til Norge flytter seg fra Kina til Bangladesh og andre land i Sørøst-Asia. Langt nede på statistikken dukker Etiopia opp, et land med en målrettet plan om å lokke til seg produksjon fra de internasjonale kleskjedene.

etiopia sigurd4 946 600
Mennesker står i kø for å få arbeidstillatelse i «Eastern Industry Zone». (Foto: Sigurd Jorde/FIVH)

"Overflod av arbeid"

Motivasjonen er forståelig. Etiopia har rundt 100 millioner innbyggere, stor fattigdom og lite industri. Regjeringen har vist en imponerende evne til ikke bare snakke om utvikling, men i raskt tempo satt i gang store vannkraftanlegg, jernbane, trikk i hovedstaden – og 11 store industriparker rundt om i landet. Industriparkene og fabrikkhallene skal fylles med maskiner og arbeidere.

Billige arbeidere og dermed lave produksjonsutgifter er Etiopias fremste lokkemiddel. Skjønt, Etiopia vil ikke kalle arbeiderne sine «billige», det heter i stedet «overflod av arbeidskraft».

Utenfor kontoret til de lokale myndighetene i Dukem, står en liten overflod av arbeidskraft og venter. 150 personer fra hele landet står og venter på å slippe inn til arbeidskontoret, hvor de skal få arbeidstillatelse for å jobbe i «Eastern Industry Zone». Før gikk arbeiderne rett til fabrikkene for å få jobb, men det har lokale myndigheter stanset.

– Vi gir de arbeidere. Vi velger ut, siler, sjekker kvalifikasjoner, etikk og alle andre aspekter. Selskapene kan spørre oss, så gir vi de arbeidere, forteller Belay, som leder arbeidskontoret i Dukem.

I forbifarten nevner han at de også garanterer at arbeiderne ikke er involvert i politikk. Dukem ligger i Oromia, en av regionene preget av omfattende uro mot regjeringen de siste årene.

– Det er bra for oss, men dårlig for arbeidene, bekrefter hun.

Lav lønn, liten motivasjon

Kanskje kan lav lønn også forklare hvorfor arbeiderne ikke ønsker å jobbe søndag. Antallet tekstilarbeidere i Etiopia i dag er på rundt 50-60.000, men skal opp til 300.000 hvis myndighetene klarer å få fylt opp industriparkene med tekstilfabrikker slik de ønsker.

Lønningene til tekstilfabrikkene starter på 650 Birr for ferske arbeidere, opp til 1000 birr for erfarne arbeidere, inkludert overtid. Det tilsvarer fra 180 til 300 kroner. I hovedstaden er lønna høyere, opp mot 400 kroner måneden. I internasjonal målestokk er dette svært lavt. Til sammenlikning ligger lønningene i fattige Bangladesh på rundt 1000 kroner i måneden.

Flere internasjonale kjeder har etablert seg i landet med de kanskje laveste lønningene i tekstilsektoren, inkludert svenske Hennes&Mauritz, som i februar ble avslørt av SVT med lønninger på 10 kroner dagen.

Lave lønninger er noe av forklaringen på et høyt antall konflikter på fabrikkene og på stor gjennomstrømming. De fleste som begynner, varer bare noen uker eller måneder før de slutter. Lange arbeidsdager, kjedelig arbeid, og en lønn som knapt rekker til husleie, motiverer ikke til et langvarig arbeidsforhold.

etiopia sigurd2
Eierne av de splitter nye fabrikkene satser på at de etiopiske arbeiderne godtar noen av de laveste lønningene i verdens tekstilindustri. (Foto: Sigurd Jorde/FIVH)

Fagbevegelsen til unnsetning

Etiopias tilsvarende til LO i Norge – CETU – har en arbeiderstatue på utsiden av bygningen, men ingen nettsider, adresse, logo på veggen eller oppføring i google maps. I tredje etasje, omgitt av bøker og permer, sitter fagforeningslederen Mesfin Adenew som skal organisere de tusenvis av nye tekstilarbeiderne. Han er president i Industrial Federation of Ethiopian Textile, Leather & Garment Worker Trade Unions.

Med 45.000 medlemmer, har de organisert rundt halvparten av tekstilarbeiderne i dag.

– Tekstilindustrien vokser dag for dag. Det gjør også antallet arbeidere. Vi følger industrien og forsøker å organisere arbeidere over hele landet. Men vi trenger mer kapasitet, forteller Adenew.

De er i dag fem ansatte, og sliter med å rekruttere og trene klubbledere, slik at de kan organisere medlemmer ute i fabrikkene. Flertallet av arbeiderne i dag er kvinner, i et relativt mannsdominert samfunn.

Lønnspress

Fagforeningen merker presset fra et økende antall fabrikker, arbeidere og myndigheter som ønsker å legge til rette for industriekspansjon. Når billig arbeidskraft er salgsargumentet til myndigheten (uttalt som «overflod av arbeidskraft»), er det ikke stort rom for fagforeningen til å kreve høyere lønninger.

Samtidig er det merkbart behov for fagforeningene, både fra fabrikkarbeiderne og fra myndighetene. Ingen fabrikkledelse klarer å forholde seg til 3000 misfornøyde arbeidere, som hver og en krever høyere lønn. Ved en fabrikken Ayka Texile i utkanten av Addis Abeba, ble fagforeningen invitert inn for å organisere arbeiderne. Forholdet mellom fabrikkledelsen her er så godt at Adenew kan invitere oss inn i fabrikken, for å besøke det lokale klubbkontoret inne i fabrikken og møte fabrikkledelsen.

Her ligger lønna også over gjennomsnittet, og arbeiderne får sosiale tillegg ved siden av lønn. Det tyske kaffe- og klesmerket Tchibo er viktigste kjøper av varer fra Ayka Textile, og tar selv mye av æren for anerkjennelse av fagforeningen og lønnsforhold.

Kan Etiopia levere?

Hører vi på Etiopias myndigheter, vil flere hundre tusen arbeidere om kort tid fylle nye landets tekstilfabrikker. Men, tekstilsektoren selv er mer nøktern og tilbakeholden når vi spør om en oppskalering av produksjonen. Tekstilfabrikkene vil aldri klare eller ønske å utvide produksjonen før logistikk, strøm og byråkrati er på plass. Det tar uker å få ekstradeler tilsendt fra Kina. Et kredittbrev til import tar uker i byråkratiet, selv når det haster med råvarer fra India. Utviklingen av tekstilsektoren vil ta mer tid enn myndighetene ønsker.

Etter at Framtiden i våre hender besøkte Etiopia i november, har landet gått igjennom en politisk krise. Nye protester førte til nye protester, som igjen banet vei for en ny statsminister som flere tror kan gi Etiopia en ny og positiv utvikling.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!