Slik kan politikk gi oss bærekraftige klær

I Norge har vi i snitt 80 kilo klær hver. Prisene på klær er nærmest halvert siden 1995, og hvert femte plagg vi eier blir aldri eller svært sjeldent brukt. Men å stadig kjøpe mer klær, er en trussel mot miljø og klima. Klær og sko står for åtte prosent av verdens klimagassutslipp.

Dagens modell for bruk- og kast i moteindustrien går langt utover planetens tålegrenser. Vi kan ikke forvente at forbrukerne skal kunne løse denne enorme utfordringen alene.

Vi ser at forbrukere er mer opptatt av bærekraft og villige til å kjøpe brukte klær og leie. Politikerne må derfor hjelpe moteindustrien til å tilpasse seg, slik at de i fremtiden kan fokusere på å lage klær som blir elsket og varer lenge, i stedet for å masseprodusere klær som lett går i stykker, har en enorm miljøpåvirkning, og som skaper enorme mengder avfall.

Så, hvordan kan politikk hjelpe for å redusere klesforbruket, og skape en mer bærekraftig klesindustri? Her er noen gode steder å begynne.

Informasjon om levetid på klær, med garantier

En slik ordning vil pushe utviklingen av mer kvalitetsplagg på markedet. Hvor lenge du kan klage på en ting du har kjøpt, er avhengig av hvor lenge tingen er ment å vare ved vanlig bruk. Klær og sko kommer som regel inn under to-års garantifristen, men i dag er mye billigklær ikke laget for å vare to år engang. Ofte mister de form, farge og begynne å nuppe etter noen få gangers vask. Vi mener at klær bør lages for å vare lenge, og helst ha fem års garanti.

Miljøavgift på klær

Vi mener at en miljøavgift på klær vil bidra til å legge om forretningsmodellen til kleskjedene og redusere importen av klær. Miljøavgiften på klær kan være CO₂-avgift på importerte klær, som en flyseteavgift. Miljøavgiften kan også gjøres mer omfattende, der for eksempel også kjemikaliebelastningen i et plagg blir tatt med i beregningen. Men hva skjer med jobbene til arbeiderne i sør hvis klærne blir dyrere og vi kjøper færre klær? Vi mener det er innlysende at klærnes reelle kostnader må reflekteres, både ressurs- og materialforbruket og arbeidsinnsatsen. Det bør produseres færre plagg av bedre kvalitet, og merkeleverandørene bør gi arbeiderne mer tid og bedre betalt for hvert plagg de syr.

Bærekraftige offentlige innkjøp

For å øke tilbudet av mer bærekraftige tekstiler og klær på markedet, bør det offentlige gå foran og øke graden av bærekraftig offentlige innkjøp av tekstiler og klær, og sette tydelige krav og kriterier.

Innholdsfortegnelse på klær

Dette må sees i sammenheng med behovet for å etablere felles kriterier for hva som kan kalles bærekraftig tekstiler og som tar høye for den totale miljøbelastningen fra et plagg – både produksjon, bruk og avhendingsfasene. Som et ledd i dette bør det være en innholdsfortegnelse på klær, som viser kjemikalier brukt i produksjon, klimautslipp, og lignende.

Utvidet produsentansvar

Vi lærer mer og mer om problemene knyttet til mikroplast i syntetiske klær, også knyttet til resirkulert materiale. Produksjonen av syntetiske klær må ned, og eksport av syntetiske klær til land med manglende avfallshåndtering må reguleres bedre. Land i sør er ikke lenger villige til å være søppeldynge for vårt overforbruk av klær. Det bør derfor innføres et utvidet produsentansvar på tekstiler med økt fokus på kvalitet og krav til avfallshåndtering.