Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Tømmer havet for fisk i jakt på fiskefôr

Produksjon av fiskefôr til oppdrettsfisk bidrar til overfiske, ulovlige fiskemetoder og konkurranse om mat, ifølge rapporten «Fishing for Catastrophe».

Arbeider laster av
Arbeider laster av "avfallsfisk" ved en fiskemel og fiskeolje-fabrikk i Ullal, India (Foto: Changing Markets Foundation)

Produksjon av fiskefôr til oppdrettsfisk bidrar til overfiske, ulovlige fiskemetoder og konkurranse om mat, ifølge rapporten «Fishing for Catastrophe».

Etter feltarbeid i India, Gambia og Vietnam, har organisasjonen Changing Markets Foundation avdekket flere alvorlige problemer i produksjon av fiskeolje og fiskemel til den internasjonale oppdrettsnæringen. Rapporten avdekker blant annet overfiske og ulovlige fangstmetoder av fisk som foredles til fiskeolje og fiskemel.

Fra matfisk til fiskefôr

Rapporten, som Framtiden i våre hender er lanseringspartner for, avslører at mye av fisken som kunne mettet lokalbefolkningen heller blir brukt i produksjon av fiskemel og fiskeolje til den globale oppdrettsnæringen. Den sterke etterspørselen etter fiskemel og fiskeolje fører til bruk av matfisk i fiskefôr og økt konkurranse om knappe fiskeressurser.

Fiskemel og fiskeolje er også en viktig del av fôret til norsk laks. I løpet av de siste årene har de norske fôrselskapene redusert mengden av fiskeolje og fiskemel fra 90 til omtrent 25 prosent, fordi villfisk er en begrenset ressurs og under press fra overfiske, forurensning og klimaendringene. Men laksen vi produserer i dag er fortsatt avhengig av fiskeolje og fiskemel i fôret.

Norge importerer ikke fra Gambia og Vietnam, som trekkes fram i rapporten, og kjøpte kun 3000 tonn fiskeolje fra India i 2018. Norge importerte derimot flere tusen tonn fiskeolje til dyrefôr fra andre land det samme året, blant annet fra Peru og Mauritania, der industrien også har fått sterk kritikk.

Samtidig har næringen i Norge en ambisjon om å doble norsk sjømatnæring innen 2030.

Økt konkurranse om fisken

Norge er ikke alene om store vekstambisjoner for fiskeoppdrett – oppdrett er sannsynligvis den raskest voksende matsektoren i verden. Det betyr at norsk oppdrettsnæring bidrar til å drive konkurranse internasjonalt om villfisk for å sikre tilgang til fiskemel og fiskeolje i fôret.

Havets økosystemer er under sterkt press fra kronisk overfiske og forurensning, viser en rapport utgitt av IPBES mai 2019, da 66 prosent av marine økosystemer har blitt sterkt endret av menneskelige handlinger.

FNs klimapanel advarte nylig om at maksmengden fisk som kunne bli fisket bærekraftig kan bli redusert til 25 prosent mot slutten av århundret. Fiskemel og fiskeolje fra hel villfisk er en risikofylt flaskehals for oppdrettsnæringa, som utgjør en trussel mot marine økosystemer og global matsikkerhet slik store deler av industrien står i dag.

«Fishing for Catastrophe» viser at den voksende etterspørsel etter fiskemel og fiskeolje har ført til overfiske og bruk av ulovlige fiskemetoder i India, Gambia og Vietnam – land som i økende grad spiller en sentral rolle i globale leverandørkjeder til akvakultur. Samtidig har bestandene av indisk oljesardin på vestkysten av India kollapset, blant annet som følge av overfiske, forurensing og klimaendringer.

På bekostning av fattig lokalbefolkning

Fiskemel- og fiskeoljeindustrien skaper konkurranse om ressurser i deler av verden der risikoen for underernæring er høy, og bidrar på denne måten til å begrense tilgangen til næringsrik mat hos fattige deler av lokalbefolkningen.

Særskilt problematisk er det at småfisk anbefalt til menneskemat går til fôrproduksjon. I Asia og Afrika er denne typen fisk en rik kilde på næringsstoffer som er viktige for vekst og helse, spesielt fordi disse tropiske områdene ofte har jord som mangler sink og kalsium, da næringsmidlene lett transporteres fra jorda til havet på grunn av tropiske regnbyger.

Norges rolle

I 2018 importerte Norge om lag 332 000 tonn fiskemel og fiskeolje til dyrefôr, til en samlet verdi av 4,6 milliarder kr [1]. Fôrprodusenter som Skretting, Cargill Ewos, Biomar, Mowi og Polarfeed bruker deler av olja og melet til å lage fiskefôr, som til slutt blir maten til sultne oppdrettslaks. Norge er den fjerde største produsenten av fiskefôr i verden, og flere av fôr- og oppdrettsselskapene spiller en viktig rolle også på det internasjonale markedet.

Norsk fôr og oppdrettsnæring vil ta samfunnsansvar. Sjømat Norge uttalte nylig ambisjoner om å bidra til FNs bærekraftmål i strategien mot 2030, blant annet målet om bærekraftig forbruk og produksjon, bevaring av marine ressurser, å sikre god helse og å oppnå matsikkerhet.

Hvis næringa skal få dette til, må både næringsliv og politikere ta problematikken rundt sterk internasjonal etterspørsel etter fôrråvarer som fiskemel og fiskeolje på alvor.

Framtiden i våre hender mener:

Framtiden i våre hender har i flere år satt søkelys på spørsmål om bærekraft i norsk oppdrettsnæring. Vi mener at:

  • Å doble norsk sjømatnæring i løpet av de neste 10 årene vil øke etterspørselen etter lite bærekraftige fôrråvarer til lakseoppdrett, som fiskemel, fiskeolje og brasiliansk soya, hvis de ikke fases ut til fordel for mer bærekraftige alternativer.

 

 

  • Vi trenger en skikkelig satsing på slike alternative fôrråvarer, og bør samtidig utvikle kriterier for bærekraftig fôr som ivaretar hensyn til økosystemer, matsikkerhet og klima. Her må både myndighetene og næringa på banen! Veksten i sjømatnæringa må skje innenfor planetens tålegrenser.

 Changing Markets' rapport kan lastes ned her

 

[1] Importstatistikken viser at forbruket av fiskeolje og fiskemel til dyrefôr i Norge er omfattende. Det samlede tallet på 332245 tonn og 4,6 mrd kroner for fiskemel og fiskeolje er hentet fra SSBs importstatistikk, tabell 08799 og varekategori 15042011 (Fett og oljer av fisk samt deres fraksjoner, unnt tran, til dyrefor) og 23012010 (Mel og pelleter av fisk, krepsdyr, bløtdyr el virvelløse dyr som lever i vann, utjenlig til menneskeføde, til dyrefor). Importstatistikken oppgir ikke hvem som spiser fôret, for eksempel kan noe gå til andre dyr, men det er grunn til å tro at store deler av importen går til oppdrett av laks. Oppdrettsnæringen oppgir selv at laksefôret i Norge inneholder omtrent 12.5% fiskemel og 12% fiskeolje i dag.
Det er også grunn til å tro at mengden fiskemel og fiskeolje fra landene omtalt i rapporten er høyere enn vi anslår her. I importstatistikken finnes en egen kategori for “Fiskefor (ikke til akvariefisk), uten innh av kjøtt/slakteavfall av landdyr” (kategori 23099040). I 2018 ble det importert 69 575 079 kilo fiskefôr, til en verdi av over 1,2 milliarder kroner i denne kategorien.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!