Hvorfor er plast et problem?

Har du pusset tenner i dag? Spist ost på brødskiva? Hatt på deg klær? Plast er overalt: I tannbørsten og tannkremen din, rundt osten og i klærne dine. For å nevne noe.

Plast er rett og slett et fantastisk produkt som blant annet har gjort hjemmene våre mer energieffektive, bidratt til en tryggere helsesektor, og gjort det mulig å lagre mat lengre.

Så hva er egentlig problemet?

En enorm vekst i engangsprodukter

Mens det i 1950 ble produsert to millioner tonn plast årlig, har dette tallet økt til nærmere 400 millioner tonn i dag. Hovedårsakene til den enorme veksten, er overgangen fra flerbruksmaterialer til engangsmaterialer. Omtrent halvparten av all plast som produseres i dag, produseres for engangsbruk.

Men smak litt på det: Engangsprodukter lagd av et materiale som er ment for å vare evig? Her er det noe som skurrer.

Hva er plast?

Plast er syntetisk eller menneskeskapt organisk polymer, som er langkjedede molekyler. Plast kan dannes av omtrent hvilken som helst type organisk polymer. Likevel fremstilles industriell plast stort sett fra olje og naturgass.

Plast deles ofte inn i to grupper: Termoplast og herdeplast. Det meste av plasten som produseres er termoplast. Den er formbar når den varmes – også når den smeltes på nytt. Herdeplast kan ikke smeltes, og har derfor fått sin endelige form ved framstillingen.

Plast blir nesten alltid tilsatt tilsetningsstoffer, som påvirker plastens kjemiske komposisjon, egenskaper og kostnader. Den største utslippskilden i plastens levetid er når produktet brennes.

Ekstremt slitesterk og varer «evig»

Selv om vi omgir oss med plast i mange former og variasjoner, er det noen karakteristikker som går igjen: 

• Plast kan være veldig resistent mot kjemikalier og fungerer derfor ypperlig som beholdere til aggressive løsemidler.
• Plast kan fungere som isolator for både varme og elektrisitet.
• Plast er lett og har ulike grader av styrke.
• Plast kan bli til mye rart!
• Plast er ekstremt slitesterkt og varer «evig».

Plast på avveie

Problemet er at når plasten først er produsert, så ender altfor mye opp som avfall. Voldsomme mengder havner på avveie og det meste finner veien til havet via elver og vind.

Det er estimert at hele åtte millioner tonn plastavfall havner i havet årlig, og disse åtte millionene tilsvarer kun tre prosent av den årlige mengden plastavfall!

Forbud om engangsplast

Plastproblemet er et komplekst, globalt og strukturelt problem. Vi må styrke avfallshåndteringen både i Norge og internasjonalt, og få på plass internasjonale avtaler for å redusere plastproduksjon og forsøpling.

Heldigvis har verdenssamfunnet fått øynene opp for dette, og den 27. mars 2019 ble direktivet for engangsplast (SUP) vedtatt av EU-Parlamentet. Her vedtas et forbud mot en rekke engangsprodukter i EU fra 2021. Norge kom raskt på banen med et hasteforbud på de samme produktene fra 2020.

Forbudet gjelder:

• Q-tips
• Engangsbestikk (kniver, gafler, skjeer, spisepinner) og tallerkener
• Rørepinner
• Ballongpinner
• Sugerør
• Mat- og drikkebeholdere, og kopper laget av isopor

 Det finnes heldigvis mange gode og mer miljøvennlige alternativer.

Et globalt problem, men du kan bidra!

Selv om dette er et komplekst, globalt og strukturelt problem, er det likevel mye du som forbruker kan gjøre. En enkel huskeliste for å redusere plastforbruk og plastforsøpling er de fire R-ene:

«Refuse»: Si nei til engangsplast der det er mulig og der det finnes alternativer som er bedre
«Reduce»: Reduser unødvendig bruk av plast
«Reuse»: Bruk om igjen det du kan, og velg glass, papir, stål og andre flerbruksmaterialer i stedet for plast
«Recycle»: Resirkuler de plastproduktene du er nødt til å bruke, og som lar seg resirkulere

Hvis du vil lære mer om plast, les gjerne vår rapport "Et hav av plast – utfordringer og tiltak”.