Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Skogbrann i Altamira, Pará (2019). (Foto: Victor Moriyama / Greenpeace)

Norge bidrar til avskoging i Brasil

Den massive avskogingen i Brasil er et svar på voksende global etterspørsel etter jordbruksvarer og internasjonale investeringer. Norge bidrar til å gjøre det lønnsomt å rydde regnskog i Brasil.

Skogbrann i Altamira, Pará (2019). (Foto: Victor Moriyama / Greenpeace)
Skogbrann i Altamira, Pará (2019). (Foto: Victor Moriyama / Greenpeace)

Den massive avskogingen i Brasil er et svar på voksende global etterspørsel etter jordbruksvarer og internasjonale investeringer. Norge bidrar til å gjøre det lønnsomt å rydde regnskog i Brasil.

Amazonas står i flammer [1], motorsagene durer og gravemaskinene står klare. Men Brasil er ikke alene om å stå bak ødeleggelsene. Også internasjonale selskaper og investorer bidrar. Framtiden i våre hender har undersøkt hvilke norske banker som har investert i selskaper som bidrar til økt kjøtt- og soyaproduksjon i Brasil. Men hvorfor skjer dette nå?

Det er ikke første gang det brenner i Amazonas. Om lag én femtedel av skogen har blitt ryddet de siste femti åra. Regnskogen har likevel ikke brent så mye i august måned siden 2010, ifølge Brasils romforskningssenter INPE. Røyken fra skogbrannene måtte nå storbyen São Paulo og ses fra verdensrommet før verden la merke til avskogingen som fulgte retorikken til president Jair Bolsonaro.

Rydder skog og vei

Regnskogen tennes på, ofte av ressurssterke bønder og organiserte kriminelle, for å rydde plass til mer produksjon av kjøtt og landbruksprodukter som soya. Selv om Bolsonaro har innført et forbud mot nye jordbruksbranner. Samtidig svekker den brasilianske regjeringa miljøetater og -regelverk systematisk, og presidenten mener at unødvendige miljøhensyn og urfolk står i veien for økonomisk vekst.

Brannene representerer en offensiv politikk som setter økonomisk verdi foran miljø og mennesker. Regnskogen er hjemmet og arbeidsplassen til om lag 30 millioner mennesker i Brasil, hvorav nesten halvparten lever under fattigdomsgrensen. Minst 148 urfolksterritorier er påvirket av brannene i Amazonas. Pusteproblemer har spredt seg rundt om i landet på grunn av røykskyene, og helsesystemet er under sterkt press. Miljøaktivister, sivilsamfunnsorganisasjoner og urfolk mottar grove trusler, blir utsatt for vold og har stadig mindre handlingsrom.

Regnskogen brennes og hugges ned fordi det lønner seg. Katastrofen i Brasil i dag er et svar på voksende global etterspørsel. Verden higer etter råvarer som olje, aluminium, fosfat, kjøtt og soya. Brannene skjer i hovedsak langs motorveier for å rydde plass til industri og landbruk, for eksempel BR-163 som går gjennom hjertet av Brasil til Amazonaselva for å tilrettelegge for eksportrettet handel. Blant annet til Norge.

Hvordan bidrar Norge til avskoging i Brasil?

Norske interesser bidrar til avskoging i Brasil. Oljefondet eier nesten 2 prosent av BlackRock, et selskap som finansierer flere selskaper som Oljefondet selv har ekskludert [2]. Fondet eier også over 1 prosent av Blackstone Mortgage Trust, knyttet til Blackstone Inc. [3], giganten som finansierer utbygging av motorveien BR-163 som tilrettelegger for økt handel med omverdenen. Samlet tilsvarer dette at vi har 9 687 502 981 kr investert i de store fondene fra USA som bidrar til avskoging i Amazonas.

Soya og storfeproduksjon, to av de største driverne bak avskoging i Brasil, tiltrekker seg investeringer fra Norge. Oljefondet, DNB, KLP, Nordea og Storebrand har aksjer i to av de aller største soyaprodusentene i verden, Archer Daniels Midland og Bunge [4]. Disse selskapene er sterkt knyttet til avskogingsrisiko ifølge den uavhengige databasen Trase. I tillegg til soyaproduksjonen, har norske banker og fond også investert i selskaper som driver kvegproduksjon. Oljefondet er investert i den nest største produsenten av storfekjøtt i Brasil, Marfrig, som nylig ble kritisert for å bidra til avskoging i delstatene der flere av skogbrannene oppstod [5]. Storebrand hadde også aksjer i Marfrig inntil nylig gjennom fondet Skagen Kon-Tiki, men valgte å selge seg ut av selskapet.

Sultne laks og husdyr

Norsk land- og havbruk importerte om lag 600 000 tonn soya og soyaproteinkonsentrat fra Brasil i 2018, som i praksis krevde anslagsvis 780 000 tonn [7] brasilianske soyabønner. Importen bidrar i praksis til å finansiere avskoging når vi kjøper soya fra selskaper hvis samlede virksomhet ikke er avskogingsfri. I tillegg åpner den nylig fremforhandlede handelsavtalen mellom EFTA og Mercosur for økt import av regnskogbiff fra Brasil [8]. Norge ønsker å inngå avtalen blant annet for å øke egne salg av oljeteknologi og laks til regionen, og Brasil gjør det blant annet fordi det blir billigere å eksportere varer, spesielt fra det industrielle landbruket. Slik blir det lønnsomt å rydde regnskogen.

Norske banker stiller krav

Problemer i leverandørkjedene til selskaper innen soya- kjøttproduksjon i Brasil er godt kjent. Noen banker, for eksempel KLP, går i dialog med soya- og kjøttselskapene de investerer i for å diskutere utfordringene. Det er lite åpenhet rundt hvilke krav som stilles til selskapene, samt tidsfristene de setter for endring av praksis.

Storebrand har vært mer offensive, og sagt tydelig at de vil trekke seg ut av selskaper som bidrar til avskoging innen 2025. Banken jobber aktivt med kartlegging og utvikler verktøy for å overvåke hvorvidt deres investeringer bidrar til avskoging. Her bør resten av bankene og Oljefondet følge etter.

Utenfor landbrukssektoren finnes flere statseide norske selskaper i Brasil, for eksempel de delvis statlige Norsk Hydro, Equinor og Yara. Så langt har disse selskapene ikke tatt et tydelig standpunkt mot avskoging og miljø-ødeleggelse i Brasil.

Kilder:
1. Selv om brannene i Brasil har fått mest oppmerksomhet, brenner det også i andre deler av Amazonas. Brasil får spesiell oppmerksomhet på grunn av en negativ trend de siste årene mot økt avskoging. Dette står i sterk kontrast til den mer positive utviklingen som fant sted fra rundt 2004 til 2012.Avskogingen har ført til at omfanget til skogbrannene har blitt såpass stort. Samtidig er det oppsiktsvekkende at mesteparten av brannene i brasiliansk Amazonas er påsatt av menneskerog ikke resultat av en naturkatastrofe.  
2. Oljefondet har investert 9 326 160 471 kr i BlackRock Inc. (31.12.2018)
3. Oljefondet har investert 361 342 510 kr i Blackstone Mortgage Trust Inc. (31.12.2018)
4. Oljefondet eier 0.95% av Archer Daniels Midland Co., noe som tilsvarer en investering på 1 890 594 353kr. Fondet eier også 0.89% av Bunge Ltd., til en verdi av 583 004 991kr. (31.12.2018) DNB (verdi over 18 millioner kr), KLP (verdi over 31 millioner kr), Nordea (verdi over 24,7 millioner kr) og Storebrand (verdi over 11 millioner kr) har investert i ADM. DNB (verdi over 6 millioner kr), Nordea (verdi over 0,8 millioner kr) og KLP (verdi over 18 millioner kr) har også aksjer i Bunge. (Kilde: Morningstar, 26.09.2019)
5. Oljefondet eier 0.31% av Marfrig Global Foods ASA, til en verdi av 23 311 043kr. (31.12.2018)
7. Tallet er et anslag basert på importstatistikk fra SSB, ettersom det ikke finnes oppdaterte og samlede tall for soyaimport til oppdrettsnæringa per dags dato (05.09.2019). Importen av soya fra Brasil ble regnet ut på bakgrunn av de følgende varekategoriene: «Oljekaker og andre faste reststoffer, også malte eller i form av pelleter etter utvinning av soyaolje, til dyrefor», «Soyabønner, også knuste, ikke til dyrefor og såfrø» og en andel av kategorien «Tilberedte næringsmidler, ikke nevnt eller innbefattet annet sted, til dyrefor». Oppdrettsnæringen importerer i hovedsak soyaproteinkonsentrat (SPC), som ikke er en egen kategori i SSB sin statistikk, men inngår i den sistnevnte kategorien. SPC utgjorde mellom 93 og 97 prosent av denne varekategorien i perioden 2013-2017. Til denne utregningen har vi tatt et konservativt utgangspunkt i at 90% av denne varekategorien er SPC, og anslår at vi importerte om lag 258 000 tonn SPC fra Brasil i 2018. Det trengs 1.75 kg soyabønner for å produsere 1 kg SPC, dermed innebærer SPC-andelen av importen i realiteten et beslag av 450 941 tonn soyabønner i Brasil.
8. En kjøttkvote på 500 tonn som allerede eksisterte, GSP-kvoten, blir overført til en like stor Mercosur-kvote. Slik kan 500 tonn storfekjøtt importeres uten toll fra Brasil, Argentina, Uruguay og Paraguay. Siden denne kvoten ikke ble fullt utnyttet før, innebærer dette i praksis en økt kjøttimport på om lag 250 tonn storfekjøtt. Mercosur-avtalen åpner også blant annet for økt import av kylling.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler