Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Moteindustrien er en miljøversting

Tekstiler utgjør en betydelig del av den globale miljøbelastningen. De nyeste rapportene på feltet anslår at klær er ansvarlig for 6,7 prosent av de globale menneskeskapte CO2-utslippene, mens sko står for 1,3 prosent.

Tekstiler utgjør en betydelig del av den globale miljøbelastningen. De nyeste rapportene på feltet anslår at klær er ansvarlig for 6,7 prosent av de globale menneskeskapte CO2-utslippene, mens sko står for 1,3 prosent.

Miljøbelastningen skjer i alle stadier av tekstilproduksjonen

Vi har sett gang på gang hvordan dårlige arbeidsforhold i moteindustien har gått ut over liv og helse til arbeidere, blant annet etter den verste dødsulykken i tekstilindustriens historie da Rana Plaza kollapset i 2013.

Men i tillegg til etiske utfordringer står tekstilindustrien for en enorm miljøbelastning. Tekstilproduksjon har et stort forbruk av vann og energi, samtidig som det okkuperer land som kunne blitt brukt til matproduksjon.

Moteindustrien påvirker biologisk mangfold og forurenser vannveier. Konvensjonell bomullsdyrking forbruker globalt omtrent 16,5 prosent av alle sprøytemidler, mens det er dyrket på knappe 2,4 prosent av verdens dyrkbare jord.

Fiberproduksjon påvirker også miljøet gjennom landbruk, husdyrhold og industriell syntese. Produksjonen av klær går også gjennom en rekke prosesser som spinning, veving, sying, og videre til etterbehandling som farging, impregnering, bruk av flammehemmende preparater og så videre.

Klær som krever mye farge- og etterbehandling forurenser mest

Etterbehandling som trykk og farging innebærer høyt kjemikalieforbruk og helseutfordringer for arbeidere, og har et stort klima- og miljøfotavtrykk.

Heller enn å se på fiberproduksjon, som står for kun 15 prosent av drivhusgassutslippene fra tekstiler, burde man heller sammenligne utslippene som skjer i farge- og etterbehandlingsfasen.

Denne fasen bidrar til 36 prosent av totale drivhusgassutslipp, og garnutvinningsfasen utgjør 28 prosent, hovedsakelig på grunn av energiintensiv prosessering og høy avhengighet av fossilbasert energi.

Dette indikerer at sammenligningsverktøy som Higg indeksen, som ofte blir brukt av klesindustrien selv, og som fokuserer på valg av fiber i klesplagg, ikke gir det mest presise svaret på hvilke klesplagg som er mest miljøvennlige.

Det vil altså være mest miljøvennlig å velge bort klær som krever mye etterbehandling – for eksempel tøy som krever mye farging, steinvasket dongeri, PFAS-impregnert turtøy og sportstøy med nanopartikler og lukthemmere.

Les mer om PFAS-impregnert turtøy her.

Syntetiske tekstiler verstinger i bruk

Klær laget av syntetiske tekstilmaterialer som polyester, polypropylen, polyamid (nylon) og akryl bidrar til betydelig spredning av mikroplastikk under bruk, fordi fibre løsner under vasking.

For å få et realistisk bilde av det totale miljøregnskapet til klær er vi også nødt til å se på bruksfasen av tekstilene, som inkluderer vasking og tørking og bidrar til høyt forbruk av vann, energi og kjemikalier.

Syntetiske fibre utgjør nå mer enn 60 prosent av den globale tekstilproduksjonen og vokser raskt. Polyester utgjør 78 prosent av alle syntetiske fibre globalt.

Denne miljøpåvirkningen ble identifisert relativt nylig. Estimater antyder at så mye som 20 til 30 prosent av all mikroplast i havet er fibre fra syntetiske klær. Mikroplast fra tekstiler kalles ofte mikrofiber.

Globalt sett er søppelfyllinger en viktig kilde til spredning, fordi syntetiske tekstiler brytes ned til mikrofiber og spres til jord og vann.

Stor negativ påvirkning på miljøet

Mikrofiber fra syntetiske klær ser ut til å ha større negativ påvirkning på miljøet enn annen mikroplast. De setter seg lettere fast inne i fordøyelsesorganene til organismer som fugler og fisker og blokkerer for opptak av føde, som igjen fører til redusert vekst eller død.

Andre effekter er lavere energinivåer og vekst, og endringer i adferd og reproduksjon. Den store overflaten til mikrofibrene gir også mer plass for å absorbere miljøgifter.

Naturfiber som bomull, ull og lin brytes lettere ned både i jord og i fordøyelsesorgan.

Det finnes i dag ingen livssyklusanalyser (LCA) for tekstiler som tar mikrofiber fra syntetiske klær med i miljøberegningen. Dette bør rettes opp i.

Ett enkelt fleece-plagg laget av polyester kan produsere mer enn 1900 mikrofibre per vask. Syntetiske plagg av høyere kvalitet mister mindre fiber i vask enn plagg i lavere kvalitet. Eldre plagg mister mer mikrofiber enn nye plagg.

Tips til å redusere spredning av mikroplast

  • Kjøp færre nye klær
  • Kjøp brukte klær i naturmaterialer
  • Bruk de klærne du har lengre 
  • Kjøp færre klær laget av syntetiske fibre
  • Vask syntetiske tekstiler sjeldnere og på et mer skånsomt program
  • Bruk mildere vaskemidler
Mer om mikroplast her

Kleskjedene må ta et større ansvar

De viktigste kleskjedene kan gjøre for å bli mer miljøvennlige, er å produsere færre klær og sørge for at klærne som blir produsert er av god kvalitet og har lang levetid.

Ved å erstatte bruken av syntetiske klær og andre syntetiske tekstiler med klær og tekstiler i naturmaterialer, er det mulig å redusere spredningen av mikroplast.

Klær bør også i større grad produseres i ett fiber, slik at de blir enklere å resirkulere, og produsenter bør søke å redusere bruken av kjemikalier.

Slik blir klærne dine mer miljøvennlige

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler