Skogens vokter

Trær, bekker og fuglesang var Penelope Leas første møte med verden. Skogen var det første stedet Synne Lea tok med den nyfødte datteren sin etter de kom hjem fra sykehuset, bare noen få dager gammel. Og i skogen var de omtrent hver dag de første årene av Penelopes liv.

– Familien min og jeg har alltid gått veldig mye i skogen. Når vi har vært glade, eller lei oss. Det har vært noe veldig trygt. 

Hva er det du liker med skogen?

– Å, jeg liker alt. Jeg liker alt fra gresset og vannet i pyttene, til trærne og himmelen, og fuglene og dyrene som lever der, sier hun, og legger til:

– Jeg er så glad i alt rundt meg.

Penelope, med håret oppsatt i hestehale og «Miljøagent»-genser på, snur den hvite lenestolen hun sitter i og titter ut på solen som går ned bak åsen på andre siden. Her, inne i stua på toppen av en bakke på Kjelsås, ser hun nærmest hele Oslo.

 Foto: Trym Gulla Dyrnes 

Ble aktiv som åtteåring 

Rundt 3.000 dyr, planter og andre arter er truet i Norge, på grunn av oss mennesker, ifølge WWF.

Vissheten om dette, i kombinasjon med kjærlighet til skogen, møter med engasjerte mennesker, og fascinasjonen for et TV-program, gjorde at Penelope som åtteåring meldte seg inn i Miljøagentene, barnas klimaorganisasjon.

– Da jeg skjønte at vi fortsatt har tid til å gjøre noe, at det ikke er for sent, følte jeg at jeg bare måtte hjelpe til, sier hun og legger til:

– Hvis en mann eller dame faller om på gata, kan du velge mellom å løpe bort og hjelpe, eller bare stå og se på. Jeg tror egentlig alle ville sagt at de ville løpt bort. Og det er litt det samme nå: vi må velge å løpe bort, ikke bare stå og se på. 

Har du noen forbilder?

– Jeg liker ulike ting i ulike mennesker. Men jeg liker veldig godt David Attenborough.

David Attenboroughs naturprogrammer har hun sett på siden hun var liten, sammen med mamma og lillebror. Hun satt alltid klistra til TV-en. Fascinasjonen for dyrene hun ikke visste fantes i regnskogen, var stor. Og det er den fortsatt.

– Jeg synes det er trist å tenke på hvor mange dyr som vi ikke vet finnes, og som vi kanskje ikke oppdager før de forsvinner.

Leder barnas klimapanel

Første gang hun holdt en tale foran mange mennesker, var på Natur og Ungdom sin landsleir som 10-åring. Hun måtte stå på en krakk for å rekke opp til mikrofonen.

– Jeg var litt nervøs, jeg skalv litt i beina. Men det var kjempegøy.

Som 12-åring ble hun med i Barnas Klimapanel, som hun nå er leder av. Barnas klimapanel består av åtte barn fra hele Norge. Deres hovedoppgave er å samle inn tanker, meninger og bekymringer om klima og miljø fra norske barn. Og hvert år settes dette sammen til en rapport.

– Det er om å gjøre å dele ut rapporten til flest mulig politikere og innflytelsesrike mennesker. På klimatoppmøtet hadde vi med en hel bunke som vi delte ut.

For ja, Penelope var på klimatoppmøtet i Polen i desember.

– Det var veldig mange mennesker, så det var mye trangere i gangene enn i fjor. Når jeg gikk rundt der hoppet hjertet mitt, for hvert sekund og hvert minutt. For jeg var så spent på hva som skjedde inne i de store møterommene, om de kom til å bli enige.

Ifølge Penelope var det flere barn tilstede i år enn i fjor. Det er bra, synes hun, men hun skulle ønske de ble mer inkludert.

– Jeg skulle ønske vi ble tatt med på de store møtene og debattene. Ikke bare fordi vi er barn, men fordi vi har noe å bidra med. Vi kan kanskje hjelpe de voksne og politikerne med å tenke nytt. Jeg tror at ulike generasjoner har ulike ting de bidrar med, og jeg tror vi trenger alle sammen.

Føler du at dere blir tatt på alvor?

– Noen ganger. Jeg har også opplevd å ikke bli hørt. Men i det siste opplever jeg at vi blir mer og mer hørt.

Hun tror det handler om at politikerne og de voksne generelt forstår alvoret.

– Jeg tror det er fordi de skjønner at vi fortsatt har mulighet til å gjøre noe, og at vi må gjøre noe nå. Vi har i stor grad mulighet til å bestemme hva som vil skje i framtiden, hvem vi vil være som mennesker og hvordan vi vil leve. Men hvis vi ikke gjøre noe nå, har vi ikke mulighet til det lenger.

Yngste vinner av Frivillighetsprisen

Lista over innflytelsesrike mennesker som Penelope har møtt, er lang: Erna Solberg, Erik Solheim, Jonas Gahr Støre, Nicolai Astrup, Lan Marie Berg, Ola Elvestuen, Lars Haltbrekken, FNs klimapanel, blant andre. Og hele energi- og miljøkomiteen har hun jevnlig møter.

– Jeg sender politikerne ofte en sms med ting jeg lurer på. Og de svarer meg raskt.

I fjor satte hun i gang «Bærekraftaksjonen». Hun, mammaen og lillebroren bakte over 140 boller, fikk med seg noen venner til å dele de ut til politikerne, og snakket med dem om klima og miljø.

Hun har ryddet utallige strender, åpnet flere utstillinger, blant annet om marin forsøpling, og holdt mange appeller på forskjellige arrangementer, både store og små. Og for bare noen måneder siden ble hun tidenes yngste vinner av Frivillighetsprisen.

– Jeg hadde absolutt ikke trodd jeg skulle vinne, sier hun ydmykt. 

I deler av juryens begrunnelse står det at hun «gjør en uvurderlig innsats som enkeltperson, og som representant for de mange engasjerte unge. Hun får alle i tale, til og med statsministeren, og har en spesiell evne til å inspirere og bevege andre. På den måten er vinneren et forbilde for mange».

Talen Penelope holdt under en klimamarkering foran Stortinget i høst – like etter Ola Elvestuen – er et godt eksempel hennes spesielle evne til å bevege folk. Det var mange fuktige øyne som stirret på den 14 år gamle jenta som med kraft i stemmen snakket om hvor heldige vi i Norge er.

Hvordan klarer du å få voksne til å gråte når du snakker?

– Man må vise hvor mye man brenner for noe, hvor engasjert man er. Jeg tror engasjement smitter. Jeg har også blitt smitta av andres engasjement. Man må vise hvor mye det man snakker om betyr for en, vise kjærligheten, samtidig vise redselen man føler.

Vil bli dokumentarfilmskaper

Barn og unge er generasjonen som må håndtere de fremtidige konsekvensene av klimaendringene, enten de liker det eller ikke. Selv om Penelope synes det er spennende å jobbe med utfordringer knyttet til klima og miljø, handler ikke livet bare om dét.

Hun liker å lære om andre ting også. På skolen er hun stort sett glad i alle fag, men samfunnsfag er favoritten. Men valgfag kommer også høyt opp på lista.

– Jeg har valgt dans og scene, for jeg driver også med hiphop.

Og når hun kommer hjem fra skolen? Ja, da er det ofte noen klima- eller miljøarrangementer som skal planlegges eller taler som skal skrives.

Får du tid til å bare være ung, og ikke tenke så mye på framtiden?

– Ja, men jeg vil jo tenke på framtiden. Jeg føler jeg ikke har noe valg. Her vi står nå må vi tenke på framtiden og hva vi gjør. Også liker jeg å være politisk aktiv og bruke stemmen min.

Når hun blir voksen vil hun lage dokumentarfilmer om klima og miljø. Men først skal hun bruke engasjementet sitt på andre måter. Det neste er EAT-konferansen til Gunnhild Stordalen. Der skal hun holde et innlegg.

Hva gjør du for å forberede deg til et slikt arrangement?

– Går i skogen, sier hun og smiler, og legger til:

– Og skrive talen da. Men jeg får ofte inspirasjon til den i skogen.