Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Løftebryteren H&M

Det er fem år siden kleskjeden H&M annonserte at 850 000 arbeidere skulle få «en rettferdig levelønn» innen utgangen av 2018. Kleskjeden klarer imidlertid ikke hoste opp ett eneste tall som viser at lønningene til arbeiderne faktisk har økt som et resultat av selskapets innsats.

Det er fem år siden kleskjeden H&M annonserte at 850 000 arbeidere skulle få «en rettferdig levelønn» innen utgangen av 2018. Kleskjeden klarer imidlertid ikke hoste opp ett eneste tall som viser at lønningene til arbeiderne faktisk har økt som et resultat av selskapets innsats.

Clean Clothes Campaign, et nettverk som Framtiden i våre hender er en del av, har saumfart noen av H&Ms «gull-» og «platinum»-leverandører og har slått fast at H&Ms løfter om vesentlig høyere lønninger for tekstilarbeidere ikke har blitt innfridd. Undersøkelsen «H&M: Fair Living Wages were Promised, Poverty Wages are the Reality» er basert på intervjuer med arbeidere i fabrikker i Bulgaria, Tyrkia, India og Kambodsja. Arbeiderne forteller om en helt annen realitet enn det H&M vil at omverden skal få inntrykk av: Ingen av arbeiderne som ble intervjuet tjener i nærheten av en levelønn. 

Tekstilarbeidere må kjøpe bruktklær

I EU-landet Bulgaria tjener syerne ved H&Ms leverandører bare ni prosent av det som anses være en levelønn. Ingen av de bulgarske arbeiderne tjente engang den lovpålagte minstelønna. Skjebnens ironi gjør at de må kjøpe bruktklær, noen med merkelapper fra H&M, for å holde kostnadene nede. I både India og Tyrkia tjener arbeiderne bare rundt 1/3 av det de burde tjene for å kunne leve et liv i verdighet. 

Vanskelig å forstå lønna

Et annet løfte som H&M ga for fem år siden er at arbeiderne skal forstå hvordan lønningene deres regnes ut. Også her viser undersøkelsen at H&M svikter grovt i oppfølgingen. Det er kun noen ytterst få av arbeiderne som ble intervjuet har innsikt i hvordan lønna deres er kalkulert. Flertallet kan derfor fortsatt potensielt bli lurt og kanskje tjene enda mindre enn den luselønna de i hvert fall har krav på. Man kan undres på om de ansatte i H&Ms butikker i Norge, USA og Tyskland har en like vanskelig jobb med å tolke tallene på lønnsslippene sine?

215 000 arbeidere vippet ut

Kleskjedens opprinnelige løfter ble omhyggelig presentert på kleskjedens hjemmeside, men hoveddokumentet, «H&M’s roadmap towards a fair living wage» er fjernet. På en hjemmeside er noen av måltallene for strategien endret. Den mest oppsiktsvekkende er H&Ms påstand om at arbeidet med å oppfylle levelønnsstrategien er i havn fordi 635 000 tekstilarbeidere (ikke lenger 850 000) omfattes av det selskapet hevder er lønnsøkende tiltak. Dermed ble 215 000 arbeidere, en fjerdedel av dem strategien skulle gjelde, uten forklaring og med noen få tastetrykk, vippet ut av det som ble fremstilt som en historisk levelønnssatsing.

H&M hadde blitt informert om hva Clean Clothes Campaign sin undersøkelse kom til å avdekke og selskapet visste når den skulle offentliggjøres. Tre dager før lanseringen sendte H&M ut en pressemelding. Her snakket klesgiganten varmt om at de har fått på plass bedre betalingssystemer for fabrikkene, noe som visstnok skal føre til økte lønninger. H&M klarer derimot ikke å hoste opp ett eneste tall som viser at lønningene til hundretusener av arbeidere faktisk har økt som et resultat av selskapets innsats. Pressemeldingen viser heller ikke til hvor mange kollektivavtaler som eventuelt har blitt inngått ved klesgigantens leverandører. Slike avtaler ville vært et synlig resultat og noe som under ideelle forhold i hvert fall kunne ha gitt arbeiderne litt høyere lønninger.

Demokrati og empowerment?

H&M snakker videre om at de «empower workers» gjennom å «legge til rette for demokratisk valgte representanter for arbeiderne». Hvis det er tilfellet hvorfor er da arbeiderne som intervjues i Clean Clothes Campaign sin undersøkelse redde for å organisere seg, si navnet sitt, endog navnet på fabrikken de jobber i? Og hva ligger bak de positivt ladede ordene «demokratisk valgte representanter»? Det kan være minst to ting: Enten en såkalt arbeiderkomité eller en fagforening. Førstnevnte har i de fleste tilfeller svært begrensede muligheter for å fremforhandle større endringer på arbeidsplassen, blant annet fordi de er små og bare er knyttet til en fabrikk, ikke er en del av et større fellesskap med potensielt større gjennomslagskraft. Noen mener at at arbeiderkomitéer er en sovepute: De undergraver mulighetene for at fagforeninger kommer på plass i fabrikkene.

Fagforeninger kan også være så mangt: Vi har ved flere anledninger sett at det er såkalte «gule fagforeninger» med nær tilknytning til fabrikkledelsen som vinner frem. Det skjer på bekostning av uavhengige fagforeninger som i langt høyere grad representerer arbeiderne og deres interesser. H&M sier de «empower workers» gjennom å sikre at demokratisk valgte arbeiderrepresentanter har kommet på plass i fabrikkene de kjøper varer fra i Bangladesh. All den tid klesgiganten ikke gir mer informasjon om hvorvidt det dreier seg om arbeiderkomiteer eller fagforeninger - og hvilkes interesser de målbærer - gir det større grunn til uro enn håp for tekstilarbeiderne.

Det grunnleggende problemet er uansett at H&M, i likhet med mange andre lavpriskjeder, kjøper varer fra land hvor det er vanskelig, noen ganger livsfarlig å organisere seg. Hvordan kan man tro at arbeidere som jobber i slike omgivelser skal kunne få gjennomslag for kravet om en levelønn og vesentlig bedre arbeidsforhold så lenge undertrykkelsen fortsetter?

Svikter arbeidere i kritisk fase

I en årrekke har H&M nektet å si hva arbeiderne hos deres leverandører minst burde tjene for å komme opp i det selskapet kaller en «fair living wage». H&Ms unnskyldning er at det ikke finnes en universell standard de kan lene seg på. Det et syltynt argument da det finnes flere gode estimater på hva arbeidere i ulike land bør tjene for å kunne leve et liv i verdighet.

I stedet sier klesgiganten at det er arbeiderne selv som må finne dette nivået og fremme lønnskravene. Men når H&M ble bedt om åpent å støtte de bangladeshiske fagforeningenes krav om 16 000 taka i måneden i de nylige lønnsforhandlingene var selskapet, i motsetning til blant annet kleskjeden Zara, stum som en østers. Resultatet av lønnsforhandlingene var 8000 taka (tilsvarende 776 kroner) per måned. H&M, en av de største og mest innflytelsesrike kjøperne av klær fra Bangladesh, viste altså nok en gang at det er langt mellom selskapets ord og handling.

Et slikt troverdighetsgap blir også synlig når H&M, med store økonomiske muskler, har mulighet for å betale mer for varene på fabrikknivå og dermed skape forutsetninger for lønnsforhandlinger som monner, men unnlater å gjøre det. 

Levelønn, ikke prosesser

H&M bruker gjerne ordet «prosesser» for å gi inntrykk av at her er det noe som skjer. Men prosesser gir ikke mer mat på tekstilarbeidernes bord, eller dekker sykehuskostnader. Prosesser er ubrukelige for å betale barnas utdanning. H&M har både ansvaret og de økonomiske forutsetningene for å skire at arbeiderne som syr tekstilgigantens klær tjener en levelønn.

Det er helt uforståelig hvordan H&M kan feire seg selv i disse dager. Selskapet må forklare og rydde opp i sine brutte løfter: Ikke bare til de 215 000 arbeiderene som likevel ikke ble omfattet av levelønnsstrategien, men til alle de mange hundre tusen arbeidere som fortsatt tjener langt ifra en levelønn. Til dem som ikke tør å organisere seg i redsel for å miste jobben og alle unge kvinner ved kleskjedens fabrikker, og til dem som fortsatt ikke gis innsikt i hvordan lønna deres er regnet ut.

Reaksjoner og troverdighet

Flere tomme løfter fra H&Ms side vil først og fremst slå tilbake på selskapet og dets styrtrike eiere, den svenske familien Persson som hvert år høster milliarder på lavkostproduksjon. H&Ms kjernekunder liker billige klær, men ikke til enhver pris. Det finnes dessuten mange kleskjeder å velge mellom.

Kan H&M gjenvinne troverdigheten? Det avhenger av hvorvidt kleskjeden er beredt til å forklare hvordan så livsinngripende løfter kunne brytes. Og hva selskapet i 2019 skal gjøre for at tekstilarbeiderne skal få langt mer i månedslønn.


Synes du at H&M skal holde sine løfter? Bruk et par sekunder på å skrive under Clean Clothes kampanje her .

 

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 35 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

Relaterte artikler