Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

 Alexander Solstad Ringheim (t.v.) grunnla i 2015 larveselskapet Invertapro.

Utfordrer soyagigantene

Oppdrettsnæringen fôrer laksen med klima- og miljøfiendtlig soya fra Brasil. To unge gründere mener de har løsningen: larver og alger fra Norge.

 Alexander Solstad Ringheim (t.v.) grunnla i 2015 larveselskapet Invertapro.
Alexander Solstad Ringheim (t.v.) grunnla i 2015 larveselskapet Invertapro.

Oppdrettsnæringen fôrer laksen med klima- og miljøfiendtlig soya fra Brasil. To unge gründere mener de har løsningen: larver og alger fra Norge.

Norge er verdens største produsent og eksportør av laks. Laksen fôres blant annet med store mengder soya fra Brasil, fordi soyaen er rik på protein.

Rundt 300 tusen tonn soyaproteinkonsentrat importeres årlig til bruk i laksefôret. Dette fører til avskoging, landkonflikter og helseskadelig bruk av ulovlige sprøytemidler i Brasil, viser ny rapport fra Regnskogsfondet og Framtiden i våre hender. 

Det finns imidlertid mange proteinrike råvarer som kan erstatte soyaen. I rapporten Fra soya til bærekraftige fôrråverer presenterer Framtiden i våre hender en rekke bærekraftige alternativer.

Takket være forskning i verdensklasse, engasjerte gründere og interesse blant fôrprodusenter, er flere alternativer allerede tilgjengelige. Larvemel er en av dem.

– Det er mange utfordringer i oppdrettsnæringen. Det er ikke én enkel ting som kan redde alt, men bruk av larvemel som fôr er én av løsningene som må til hvis vi skal fortsette med fiskeoppdrett i Norge, og spesielt hvis vi skal øke produksjonen, sier Alexander Solstad Ringheim.

anja og alexander 946pxFramtiden i våre hender besøkte i september oppdrettsanlegget til larveselskapet Invertapro. 

larver i boks 946px

Produserer insekt på matavfall

Alexander startet selskapet Invertapro i 2015. Ideen er å bruke matavfall til å produsere innsekter som kan bli fôr til oppdrettslaksen.

Larvene kan fôres med matavfall fra landbruket, matindustrien og butikker. Og på sikt også fra hoteller, restauranter og husholdninger. Larvene trenger liten plass og krever lite vann. I tillegg er CO2-utslippet sammenlignet med annen proteinproduksjon, kun en brøkdel.

– Vi er i ferd med å skalere opp og har planer om å produsere store mengder. Denne typen insektsanlegg finnes over hele verden. Anleggene er gjerne oppe i 30 000 tonn. Med tanke på skalering, står det i alle fall ikke på hvor moden teknologien er, sier Alexander.

– Men for at vi skal kunne produsere i store mengder, må fiskenæringen og forbrukerne etterspørre bærekraftig fôr. 

Det handler også om politisk vilje – og det handler om penger. 

– Alle snakker om bærekraft, men få legger penger på bordet.

Alger i vinden

En annen ung grûnder som også er opptatt av hva laksen spiser, er Hans Henriksen Marki. Han har reist verden rundt for å overbevise investorer, oppdrettsbransjen og andre gründere om at mikroalger er framtiden.

– Mikroalger er i vinden. Vi kan utnytte alger uten å ødelegge noe i naturen. Vi ønsker å produsere en bærekraftig fôringrediens, som inneholder både omega 3 og protein.

Algaepro har foreløpig bare et pilotanlegg i Polen, men hvis Hans får det som han vil, blir det fullskalaanlegg i Norge i løpet av 2020. 

– Det handler om å «forte seg langsomt». Det finnes ingen «quick fix» på bærekraftsutfordringene i oppdrettsnæringen.

hans marki 946pxHans Henriksen Marki var med på å starte gründerbredriften Algaepro.

All soya kan erstattes

Insekter og alger er bare et par av fôringrediensene som kan erstatte soyaen.

– All den problematiske soyaen kan byttes ut med bærekraftige fôrråvarer produsert i Norge. Ved siden av alger og larver, kan vi benytte oss av avfallsprodukter fra skogindustrien og avskjær, sier Anja Bakken Riise, leder for Framtiden i våre hender, og legger til:

– Dette er noe Sjømat Norge og alle oppdrettsselskapene bør satse på, og som regjeringen bør kreve at næringa bruker.

 Les mer om de bærekraftige alternativene til soyaen i rapporten Fra soya til bærekraftige fôrråvarer.

 anja mognstad 946pxFramtiden i våre hender beøkste i høst algepilotanlegget på Mognstad, som eies av Universitetet i Bergen. Her produseres alger som kan brukes i fiskefôret.

 

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler