Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Lakseindustrien kan bytte ut all soya med berekraftige fôrråvarer

All soya i norsk fiskefôr kan erstattast med berekraftige fôrråvarer produsert av treflis, algar, insekt og slakteavfall.

Her dyrkes mikroalgar som kan erstatte soya i fiskefôr. Foto: Alamy
Her dyrkes mikroalgar som kan erstatte soya i fiskefôr. Foto: Alamy

All soya i norsk fiskefôr kan erstattast med berekraftige fôrråvarer produsert av treflis, algar, insekt og slakteavfall.

 Les vårt notat Frå soya til berekraftige fôrråvarer her. 

Oppdrettsnæringa er den største forbrukaren av soya i Noreg. Dei siste åra har mellom 300 og 400 000 tonn soyaproteinkonsentrat blitt importert årleg til bruk i laksefôret. 87 prosent av dette kjem frå Brasil. Med rapporten Fra brasiliansk jord til norske middagsbord sette Framtiden i våre hender søkelys på den brasilianske soyaindustrien sitt bidrag til landkonflikt, avskoging og helseskadeleg bruk av sprøytemiddel.

Stort nok volum

Av miljømessige og solidariske omsyn må derfor forbruket av soya i norsk fiskefôr erstattast med andre råvarer. Vårt bodskap blir ofte møtt med argument om at dei alternative fôrråvarene me ynskjer oss ikkje kan erstatte dagens forbruk av soyaproteinkonsentrat fordi det trengs så store volum. Våre ferske utrekningar viser at dette ikkje stemmer; all soya kan erstattast med berekraftige forråvarer.

Basert på fleire forskarar sine estimat for kor mange tonn som kan produserast av nye berekraftige fôrråvarer, og basert på tilgjengeleg restråstoff, viser Framtiden i våre hender at det er fult mogleg å erstatte dagens forbruk av soya med berekraftige proteinkjelder.

Berekraftskriterier

Framtiden i våre hender har utarbeida fem kriterier for berekraftige fôrråvarer. (1) Arealbeslag, (2) sprøytemiddel, (3) artsmangfald og økosystem, (4) at ressursane er lavt i næringskjeda, (5) og utnytting av ressursar som eller ville blitt avfall.

Minst fem alternative proteinhaldige fôrråvarer oppfyller berekraftskriteriene: treflis, mikroalgar, makroalgar, insekt, og slakteavfall. Best ut kjem mikroalgar, slakteavfall og gjær produsert på grunnlag av treflis.

I tillegg til å løyse problema knytt til soya, vil forbruk av slike berekraftige fôrråvarer skape tiltrengde og grøne arbeidsplassar i distrikts Norge. 

Les vårt notat Frå soya til berekraftige fôrråvarer her. 

graf600

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 28.000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler