Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Norsk laks er søramerikansk

Bærekraftig bruk av havet kan bidra til å møte verdens behov for mat og energi, mener Erna Solberg. Problemet er bare at den norske laksen er langt fra bærekraftig i dag.

Bærekraftig bruk av havet kan bidra til å møte verdens behov for mat og energi, mener Erna Solberg. Problemet er bare at den norske laksen er langt fra bærekraftig i dag.

FN har et mål om å utrydde all sult innen 2013. Og «når mindre enn fem prosent av verdens mat i dag kommer fra havet, skjønner vi hvilke muligheter dette gir Norge», skriver statsministeren i en kronikk i Dagbladet 20. juni. Regjeringen og oppdrettsnæringen har en visjon om dramatisk økning de neste årene. Men hvor kommer egentlig den norske oppdrettslaksen fra? Kommer den fra havet, eller vil en økning av norsk oppdrett legge stor press på matjord? Og er det egentlig Norge som bidrar med disse 36 millioner middagsmåltidene daglig, eller er det Brasil og Peru?

Rundt 60 prosent av fôret til laksen består i dag av plantevekster – som vokser i jorda. Halvparten av laksen kommer derfor fra land, ikke fra havet. Solbergs ambisjon om å øke matproduksjonen basert på havet, krever en radikal omlegging av laksefôret fra soya til råvarer som ikke krever jordareal.

Hver tredje bit av laksemåltidet kan du takke Sør-Amerika for. En femtedel av laksen består av brasiliansk soya, og en betydelig del av peruansk ansjos. Ser vi på andre fôrråvarer, kommer også hoveddelen av disse fra andre land. Oppdrett må åpenbart skje i vann, og Norge med sin langstrakte kystlinje må også få sin del av æren for laksens «nasjonalitet». Men alt i alt er laksen like søramerikansk som norsk.

Det er problematisk å bruke laksenæringa som bidrag til å utrydde sult, slik produksjonen er nå. Landene en tredjedel av fôret kommer fra, lider av fattigdom. Eksempelvis er 14 prosent av barna i Peru underernærte. Skal oppdrettslaksen bidra til å utrydde sult, kan ikke fisken spise potensiell menneskeføde, i alle fall ikke mat fra land med en befolkning som sulter.

Solberg har rett i at FNs bærekraftsmål gir den norske havbruksnæringa muligheter, for med globale bærekraftsmål som rettesnor må næringa se etter nye fôrråvarer. Det finnes mange råvarer som kan erstatte soya. Biprodukt fra algeoppdrett, børstemark oppdretta på fiskeslam, insekter oppdretta på matavfall, avfall fra kjøttindustrien. Til og med avfall fra tømmerindustrien kan brukes som kilde til protein, takket være verdensledende forsking på NMBU. Dette er ulike råvarer som krever kloke produksjonsmetoder for å bli reelle bærekraftige alternativ. Men felles for dem alle er at de ikke legger beslag på store jordareal, slik dyrking av soya gjør.

Flere av disse råvarene kan vi heller ikke spise. Det er god sirkulærøkonomi å benytte oss av det som ellers ville vært avfall. Og sist, men ikke minst: råvarene er tilgjengelige i Norge, og en vekst i etterspørsel etter disse vil skape sysselsetting og verdiskaping rundt om i distriktene.

Så kjære Erna, for å bekjempe underernæring og nå FNs bærekraftsmål – sørg for at Norge blir et foregangsland innen utvikling av bærekraftig fôr. Så kan vi fortsette å spise laks med god samvittighet

Innlegget stod på strykk i Klassekampen 22. Juni.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 28.000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler