Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Tekstilfabrikk utenfor Dhaka i Bangladesh. Foto: Nora Brønseth

Skandinaviske kleskjeder produserer i «versting-land»

Bangladesh, Tyrkia og Kambodsja er tre av ti land i verden hvor det er verst å være arbeider. Disse landene står for mye av produksjonen av klærne til norske forbrukere. Det viser ny undersøkelse.

Tekstilfabrikk utenfor Dhaka i Bangladesh. Foto: Nora Brønseth
Tekstilfabrikk utenfor Dhaka i Bangladesh. Foto: Nora Brønseth

Bangladesh, Tyrkia og Kambodsja er tre av ti land i verden hvor det er verst å være arbeider. Disse landene står for mye av produksjonen av klærne til norske forbrukere. Det viser ny undersøkelse.

Disse tre landene havner i kategori 5, som omfatter land hvor det er ingen garanti av rettigheter for arbeiderne. Det viser organisasjonen International Trade Union Confederation (ITUC) sin rapport «ITUCs Global Rights Index».

Framtiden i våre hender har analysert tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) og funnet ut hvilke land klærne på det norske markedet kommer fra. De viktigste eksportlandene er Kina, Bangladesh, Tyrkia, Malaysia, India, Pakistan, Vietnam, Kambodsja, Thailand og Indonesia. De ti nevnte landene produserte samlet rundt 60 000 tonn klær til det norske markedet i 2017. Det tilsvarer 78 prosent av alle klær (målt i tonn) som ble importert til Norge.

Arbeidernes rettigheter brytes

– Alle disse landene kommer svært dårlig ut på ITUCs rettighetsindeks, det vil si at faglige rettigheter brytes mer eller mindre systematisk, sier Carin Leffler, fagrådgiver i Framtiden i våre hender.  

– H&M, Lindex, Cubus og andre kleskjeder som kjøper varer fra fabrikker i disse landene må ta et langt større ansvar. De må sikre at retten til å organisere seg og drive forhandlinger for bedre lønns- og arbeidsforhold faktisk er mulig.

61 prosent av klærne fra tre land

Framtiden i våre henders undersøkelse viser følgende hovedtrekk:

  • Kina, Bangladesh og Tyrkia, som alle plasseres i bunnkategorien av ITUCs indeks, produserte alene 61 prosent av alle klær, målt i tonn, som ble importert til Norge sist år.
  • I 2017 ble det importert 77 601 tonn klær til Norge til en verdi av ca 20,9 milliarder kroner.
  • Alle de største klesaktørene på det norske markedet produserer i Bangladesh. Dette gjelder Varner gruppen (med blant annet kleskjedene Cubus, Carlings, Dressmann og Wow), Voice, H&M, Lindex, KappAhl, Gina Tricot og Bestseller. Bangladesh er kjent for å ha et svært lite fagforeningsvennlig klima, minstelønna er den laveste i Asia, nesten ingen fabrikker har kollektivavtaler, arbeidsdagene er som regel lange, svake eller ingen ansettelseskontrakter og sosiale goder, slik som barselpermisjoner og lønn under sykdom.

Vietnam i positiv utvikling

I Vietnam har derimot respekten for arbeidernes rettigheter, ifølge ITUC, blitt noe bedre det siste året.
– Slike positive tendenser trengs i en verden der klesproduksjonen i høy grad legges til land hvor arbeiderne blir undertrykket, sier Leffler.

– Samtidig ser vi at flere og flere selskaper ofte har større makt og påvirkningsevne enn de hevder å ha. Vi oppfordrer klesaktører som har produksjon i Vietnam til å bruke denne makten til å styrke arbeidernes rettigheter.

Mindre import fra Kina

Siden 2011 har importen, målt i tonn, fra Kina hatt en vedvarende nedgang. Importen fra Bangladesh har derimot økt i det samme tidsrommet. Økende lønninger og andre kostnader i Kina i senere år er noe av forklaringen til at lavpriskjedene ser ut til å forlate landet til fordel for Bangladesh, Myanmar og Etiopia, hvor de totale kostnadene for klærne er langt lavere.

Bakgrunn

ITUCs Global Rights Index er en årlig rangering av arbeidernes rettigheter i 142 land, utarbeidet fra 97 anerkjente indikatorer på en skala fra 1 til 5+, basert på graden av respekt for arbeidernes rettigheter. I kategori 1 finner man land hvor respekten for faglige rettigheter er svært høy, mens kategori 5+ favner land hvor faglige rettigheter systematisk blir ignorert.

Siden 2014 har ITUC publisert den globale indeksen for å rette søkelyset mot ulike land sitt «rulleblad» med hensyn til faglige rettigheter. Indeksen gir et bilde på utviklingen det siste året og er et verktøy til å følge med på hvordan politikk og lovgivning endrer seg i landene.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 28.000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler