
Fra forsøplingsgrill til fellesgrill
Sommeren er høytid for grilling og kos. Dessverre er det også en høytid for skogbranner, bruk og kast og forsøpling.

Sommeren er høytid for grilling og kos. Dessverre er det også en høytid for skogbranner, bruk og kast og forsøpling.
Engangsgrillen er et godt, eller skal vi kalle det vondt, eksempel på bruk og kast. Hvert år selges det langt over en million engangsgriller i Norge. Fire ganger så mange per person som i Sverige, viste tall for få år siden.
Det er et problem av flere grunner:
Forsøpling
Engangsgriller kastes og legges igjen overalt i naturen. I fjæra, på strender, og ved rasteplasser i skogen. Man kan også finne dem blinkende på bunnen av skogtjernet.
Miljø
Engangsgrillen lages av aluminium, som er svært energikrevende å produsere. De resirkuleres dessuten ikke.
Brann
Ni av ti skogbranner skyldes menneskelig aktivitet. Engangsgrillen er en vanlig brannårsak. Bare i mai måtte brannvesenet rykke ut til flere hundre gress-, lyng- og skogbranner. Og det er ikke spesielt betryggende å tenke på at budsjettet for de ni brannhelikoptrene ble brukt opp før mai var over.
Heldigvis er det er mange som kan gjøre noe med det
Spar, Joker og Nærbutikken stanset salget av slike engangsgriller nå i mai. Coop, Meny, Kiwi og Rema 1000 burde følge etter. Vi oppfordrer alle butikkjedene til å fjerne engangsgriller fra vareutvalget – permanent. Sats heller på bærbare flerbruksgriller.
Regjeringen bør innføre et nasjonalt totalforbud mot engangsgriller. Millioner av kroner staten og kommunene i dag bruker til opprydning og brannslukning, kan bli spart.
Men vi trenger ikke vente på regjeringen. Kommunene kan selv ta affære. De bør forsyne populære grill- og bålplasser i skogen og på strendene med fellesgriller – og gjøre dem påbudt å bruke.
Av Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender