Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Hva er sikkerhetsavtalen i Bangladesh?

Etter Rana Plaza-katastrofen for snart fem år siden, var alle enige om at noe lignende aldri måtte skje igjen: Minst 1138 arbeidere døde og rundt 2500 ble skadet da bygningen som inneholdt flere tekstilfabrikker kollapset. Fagforeninger, merkevareselskapene, bangladeshiske myndigheter og forbrukere gikk sammen om å utarbeide tekstilhistoriens første omfattende avtale for å skape sikre fabrikker. Sikkerhetsavtalen fikk navnet «The Accord on Fire and Building Safety in Bangladesh», også kalt «Accorden».

Tekstilfabrikk i Dhaka, Bangadesh 2018. Foto: Sigurd Jorde
Tekstilfabrikk i Dhaka, Bangadesh 2018. Foto: Sigurd Jorde

Etter Rana Plaza-katastrofen for snart fem år siden, var alle enige om at noe lignende aldri måtte skje igjen: Minst 1138 arbeidere døde og rundt 2500 ble skadet da bygningen som inneholdt flere tekstilfabrikker kollapset. Fagforeninger, merkevareselskapene, bangladeshiske myndigheter og forbrukere gikk sammen om å utarbeide tekstilhistoriens første omfattende avtale for å skape sikre fabrikker. Sikkerhetsavtalen fikk navnet «The Accord on Fire and Building Safety in Bangladesh», også kalt «Accorden».

 

Sikkerhetsavtalen er en juridisk bindende avtale mellom kleskjeder og en rekke fagforeninger. Bak avtalen står de globale føderasjonene IndustriALL og UNI Global Union, støttet av frivillige organisasjoner og nettverket Clean Clothes Campaign  som Framtiden i våre hender er en del av.

Store framskritt etter avtalen

Etter mye press mot kleskjedene har sikkerhetsavtalen de siste fem årene blitt signert av mer enn 200 kleskjeder. Målet med avtalen er at alle landets klesfabrikker som produserer for eksportmarkedet skal kontrolleres med hensyn til sikkerhet innenfor områdene brann, elektrisitet og bygningsstruktur. Alle mangler som blir avdekket skal rettes opp innenfor gitte tidsfrister.

Se oversikten over hvilke selskaper som har signert avtalen – og hvilke som nekter.

Sikkerhetsavtalen kan vise til store framskritt og endringer. Det har blitt gjort mer enn 25.000 inspeksjoner ved de 1600 fabrikkene i Bangladesh som avtalen dekker. I underkant av 800 fabrikker er nesten i mål med sikkerhetsarbeidet og 142 fabrikker regnes som helt trygge. Mer enn 2 millioner tekstilarbeidere går til langt sikrere arbeidsplasser enn for få år siden. Men mye arbeid gjenstår, og derfor fortsetter avtalen nå frem til 2021.

 Nå også tepper og gardiner

Den 1. juni i år trår en fornyet versjon av sikkerhetsavtalen i kraft. Den gjelder frem til 2021 og har samme mål som første versjon: Å sikre at bangladeshiske tekstilarbeidere hver dag går til en trygg arbeidsplass. Fram til nå har avtalen bare omfattet selskaper som produserer klær. Nå har styret for avtalen bestemt at også selskaper som produserer andre tekstiler (håndklær, tepper, gardiner etc) også kan og bør signere.

Avtaleteksten ligger på sikkerhetsavtalens hjemmeside. http://bangladeshaccord.org

Framtiden i våre hender har kontaktet de største selskapene i Norge på hjemmetekstiler – Kid Interiør, Princess og IKEA – og bedt dem om å:
1) Signere «2018 Transition Accord on Fire and Building Safety in Bangladesh».
2) Offentliggjøre sine tekstilleverandører i Bangladesh i form av en liste på selskapets hjemmeside og at den samme listen oversendes sikkerhetsavtalens styre for full transparens.

Hvorfor signere sikkerhetsavtalen?

Sikkerhetsavtalen er den mest troverdige og effektive måten selskaper som selger klær og hjemmetekstiler kan oppfylle sine forpliktelser om å ivareta sikkerheten for arbeiderne i Bangladesh.

Bangladesh er dessverre kjent for mangel på trygge arbeidsplasser og for undertrykkelse av arbeidstakeres muligheter for å uttrykke bekymringer på jobben, selv når det gjelder brann og usikre bygninger.

Avtalen har et styre som har lik representasjon fra fagbevegelse og selskaper, i tillegg til en representant fra FN-organet International Labour Organization (ILO).

Avtalens styre ansetter eksperter, herunder en sjefsinspektør, for kontrollarbeidet på fabrikkene. Slike kontrollører er uavhengige aktører, det vil si at de ikke kommer fra selskaper, fagforeninger eller fabrikker.

Avtalen er også økonomisk forpliktende: Selskapene bidrar årlig med en sum som står i relasjon til deres omsetning, innkjøpsvolum og antall leverandører i Bangladesh. Denne summen kan likevel ikke overskride 300 000 Euro, tilsvarende ca 2,9 millioner kroner.

Selskapene forplikter seg også å legge til rette for at fabrikkeieren har økonomiske forutsetninger for å finansiere utbedringene. Det kan for eksempel dreie seg om lån, investeringer eller direkte å dekke kostnader.

Selskapene som signerer avtalen forplikter seg til å fortsette å kjøpe varer fra Bangladesh i hele avtaleperioden, og dermed bidra til at fabrikkene blir trygge.

Åpenhet er helt avgjørende:

I tillegg til å be IKEA, Kid Interiør og Princess om å signere sikkerhetsavtalen, har Framtiden i våre hender bedt selskapene om å åpne sine leverandørlister. De siste årene har vi krevd det samme av de store klesmerkene, og i dag har de aller fleste kleskjeder åpnet sine leverandørlister. Det samme vil vi at tekstilselskapene skal gjøre. Se listen over åpne klermerker her. 

  • Alle selskaper som signerer sikkerhetsavtalen må samtidig oppgi alle sine leverandører og underleverandører som produserer klær og/eller hjemmetekstiler til avtalens sekretariat.
  • Alle fabrikker som omfattes av avtale blir kontrollert senest tre måneder etter at de har blitt innrapportert til sekretariat og blir hyppig kontrollert inntil sjefsinspektøren oppnår ønsket resultat.
  • Innenfor sikkerhetsavtalen oversendes alle kontrollrapporter til sjefsinspektøren og deles med fabrikkledelsen, fabrikkens helsekomité, fabrikkens fagforening (hvis en slik finnes), selskapet som har signert avtalen og Accordens styre. Alle kontrollrapporter er offisielle og kan leses/lastes ned på sikkerhetsavtalens hjemmeside.
  • Kontrollrapportene inneholder også en plan for hvilke utbedringer som kreves og når disse senest skal skje. Denne informasjonen er også offentlig.
  • Alle fabrikker som ikke samarbeider om utbedringer blir fortløpende listet på sikkerhetsavtalens hjemmeside.
  • Sikkerhetsavtalens sekretariat publiserer kvartalsvise rapporter om den overordnete fremdriften slik at man lett kan følge hvilke utbedringer som har skjedd i sektoren.

Hensynet til arbeiderne:

  • Hvis fabrikken må helt eller delvis stenges for reparasjoner og andre utbedringer, skal arbeiderne motta vanlig lønn i perioden dette foregår. Hvis fabrikkledelsen unnlater å følge dette pålegget får den en advarsel eller vil i verste fall miste kontraktsforholdet med tekstilselskapene som har skrevet under på avtalen.
  • Fabrikkene må akseptere at arbeiderne gjennomgår sikkerhetstrening for å demme opp for, og håndtere, farlige situasjoner på arbeidsplassen. Fabrikkene må også, etter den bindende avtaleteksten, akseptere at Accord-sertifiserte fagforeningseksperter kurser arbeiderne om deres faglige rettigheter og helsekomiteenes viktige rolle for sikkerhet og helse på arbeidsplassen.
  • Uoverensstemmelser mellom partene (fabrikkeierne og selskapene) skal forelegges styret som tar en avgjørelse på hvordan tvisten skal løses basert etter en definert prosedyre. Før man tar et slikt skritt kan styret søke å løse tvisten gjennom forhandlinger.

Fabrikker på svartelista

I henhold til sikkerhetsavtalens paragraf 21 skal kles- og tekstilkjedene sette krav til at deres fabrikker i Bangladesh samarbeider helt og fullt med hensyn til kontroller, utbedringer som sikkerstiller liv og helse, og nødvendig opplæring. Hvis en fabrikk ikke samarbeider er selskapet forpliktet til å iverksette en varslings- og advarselsprosess som fører til oppsigelse av forretningsforholdet hvis fabrikken fortsatt nekter. I skrivende stund er 90 fabrikker/leverandører satt på denne svartelista. Fabrikkene kan, etter minst 18 måneder, søke om å igjen bli revurdert, det vil si å påny komme inn under avtalen. Det forutsetter derimot at fabrikken helt og fullt samarbeider om utbedringer og at disse godkjennes av sjefsinspektøren.

Fabrikker med «godkjentstempel»

Tilsvarende finnes det på sikkerhetsavtalens hjemmeside en liste over de fabrikker som har blitt fullt ut godkjent som trygge produksjonssteder. I skrivende stund er 117 fabrikker/leverandører offentliggjort. Denne listen inneholder fabrikkens navn, når første inspeksjon skjedde, dato for endelig godkjennelse og en fullstendig oversikt over alle utbedringer innenfor områdene brann, elektrisitet og bygningsmasse. En slik redegjørelse er unik, uhyre viktig og kan samtidig fremme produksjonssteder som påviselig tar sikkerhet på alvor. Vi må håpe at kles- og tekstilselskaper i økende grad velger å enten flytte over til disse fabrikkene eller øke sine ordre hvis de allerede kjøper varer derfra.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 30 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler