Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

(Foto: Clean clothes campaign)
(Foto: Clean clothes campaign)

Stopp lønnstyveriet fra tekstilarbeiderne!

Kleskjeder som Zara, Mango, Adidas og Next tjener store penger på å selge klær produsert av arbeidere med luselønninger. Allikevel tar de ikke ansvar når fabrikkene de benytter blir lagt ned, og arbeiderne blir dermed stående på bar bakke.
Kleskjeder som Zara, Mango, Adidas og Next tjener store penger på å selge klær produsert av arbeidere med luselønninger. Allikevel tar de ikke ansvar når fabrikkene de benytter blir lagt ned, og arbeiderne blir dermed stående på bar bakke.

«Jeg sydde plagget du er i ferd med å kjøpe, men fikk ikke betalt for jobben», skrev tekstilarbeidere på lapper de la i lommene på klær fra internasjonale merkevarer, som Zara, Mango, Next, Uniqlo, adidas, Mizuno, Marks&Spencer, Bonmarche and Nygard.

Plutselige nedleggelser

De siste årene har fire fabrikker som disse klesgigantene produserte ved plutselig blitt stengt. Det gjelder fabrikkene Bravo i Tyrkia, PT PDK og Jaba Garmindo i Indonesia og Chung Fai i Kambodsja, Tilbake står rundt 4700 arbeidere uten jobber, uten mulighet for å brødfø sine familier og ofte snytt for flere månedslønner og andre goder de hadde jobbet for i årevis. Nedleggelsene, skjedde uten forvarsel. Det er likevel grunn til å tro at noen av kleskjedene visste hva som hva i ferd med å skje og at fabrikkledelsen, som har plikt til å informere de ansatte om en mulig nedleggelse, unnlot å gjøre nettopp det. I flere tilfeller har eierne stukket av med pengene de skylder arbeiderne. Fagforeninger og frivillige organisasjoner kaller fenomenet «lønnstyveri». Særlig hardt rammet er de arbeiderne, oftest kvinner, som har tapt lønna for flere måneders arbeid.

Les mer om kampanjen #EndWageTheft og hvordan du kan støtte arbeiderne!

Vant rettssak, fortsatt pengelens

«Jeg har ikke kunnet betale husleie på flere måneder. Jeg kan ikke tilbakebetale på mine lån. Jeg er desperat», sier Hikmet, som jobbet på fabrikken Bravo Tekstil i Tyrkia inntil den ble stengt i juli 2016. Arbeiderne tok opp kampen og gikk rettens vei for å få utbetalt lønna for tre måneder som fabrikkeieren skyldte dem. De vant rettssaken, men fikk likevel ingen penger. Nå krever arbeiderne, støttet av nettverket Clean Clothes Campaign som Framtiden i våre hender er en del av, at kleskjedene som produserte ved fabrikken erstatter arbeidernes tap. Så langt har hverken Zara, Mango eller Next tatt ansvar.

Zara med et særlig ansvar

Zara, som kjøpte så mye som 75 prosent av det fabrikken produserte, har rekordomsetning i 2017. De 140 jobbløse arbeidernes utestående lønninger er på 2,739,281 tyrkiske lira, drøyt 5,8 millioner kroner. For Inditex, morselskapet til Zara, er det mindre enn 0,01 prosent av omsetningen i første kvartal i 2017.

«Vi må se på kleskjedene som de reelle arbeidsgiverne. De har vist gang på gang at de kontrollerer mange sider ved produksjonen. Derfor er det også deres moralske plikt, og i deres makt, å sikre at arbeiderne som syr klærne i det minste får pengene de har krav på», sier Carin Leffler, Clean Clothes Campaign sin koordinator i Norge.

Lønnstyveri i mange land

De tyrkiske arbeiderne deler skjebne med mange andre, blant annet i Kambodsja. For halvannet år siden stakk eieren av fabrikken Chung Fai av med den siste lønna til 208 arbeidere. En av kleskjedene som fikk sine klær produsert der var det britiske selskapet Marks&Spencer. Arbeiderne har på alle tenkelige måter prøvd å få pengene sine, uten hell. Når de henvendte seg til Marks&Spencer, og et annet selskap, kanadiske Nygard, fikk de beskjed om at «vi har aldri produsert varer på fabrikken og har ikke noe ansvar for situasjonen». Arbeiderne, som sier at dette ikke stemmer, sendte derfor et brev hvor de skrev følgende: «Vi har jobbet for dere, og vi er mennesker! Noen av oss har jobbet på fabrikken siden 1998. I stedet for lønn og kompensasjon for mange års arbeid er vi nå blakke og har masse gjeld. Vi kan ikke fortsette å leve slik. Vår billige arbeidskraft har hjulpet dere til å tjene masse penger. Vi ber dere bare om å sikre at vi får det vi har rett på».

De utestående lønningene arbeiderne ber om at kleskjedene dekker, er ca. 410 000 britiske pund. I regnskapsåret 2017 hadde Marks&Spencer et driftsresultat på drøyt 690 millioner pund.

Lønnstyveri – en økende trend

Plutselige fabrikknedleggelser synes å være en økende trend i den globale tekstilindustrien. En spesiell utfordring for arbeiderne er at få land har juridiske prosesser hvor de ansatte prioriteres over andre kreditorer hvis virksomheten går konkurs eller eierne forsvinner med kassa. Tilfeller hvor ledelsen på produksjonssteder setter arbeidernes pensjon eller sykeforsikring inn på egen konto i stedet for på en øremerket konto, er en annen form for lønnstyveri. Det har blitt avdekket flere slike eksempler i de senere år, ikke minst i India.

Kleskjeder som har betalt

Det finnes heldigvis eksempler som viser at det er mulig å presse kleskjeder til å ta ansvar:

– Mot slutten av 2012 stengte fabrikken Kingsland i Kambodsja dørene. Eieren forduftet med penger som arbeiderne skulle ha hatt. Arbeiderne satte seg på gaten utenfor fabrikken for å forhindre at symaskiner og andre verdifulle gjenstander i lokalene, som kunne dekke det de hadde krav på, ble fjernet. De forble der, dag og natt, i to måneder. Det var unge jenter, og noen av dem gravide. Andre var eldre arbeidere med lang fartstid fra fabrikken. I mars 2013 kastet H&M og Walmart, de to viktigste kundene ved fabrikken, inn håndkleet. De skrev under på en avtale som sikret de rundt 160 arbeiderne en samlet sum på 205 000 USD, et forsvinnende lite beløp for selskaper som hvert år går med gigantiske overskudd, men en stor sum for arbeidere som allerede var gjeldtynget. Framtiden i våre hender var tilstede i Kambodsja da den gledelige beskjeden nådde arbeiderne.

– I 2014, etter solidaritetsaksjoner i mange land, gikk adidas, motvillig med på å gi kompensasjon til 2800 tekstilarbeidere ved en av selskapets indonesiske leverandører. Fabrikken PT Kizone skyldte arbeiderne sammenlagt 1,8 millioner USD i sluttvederlag etter at de ble sagt opp da de streiket for høyere lønn. I en annen aktuell sak ber Clean Clothes Campaign adidas og Mizuno om å finne en løsning som gjør at 345 arbeiderne ved fabrikken PT PDK i Indonesia får det sluttvederlaget de har krav på etter at fabrikken plutselig stengte dørene.

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 28.000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -

Relaterte artikler