Vi har fått analysert 10 forskjellige emballasjer fra en rekke fastfoodkjeder for innhold av PFAS (Per- og Polyfluorerte alkylstoffer). Resultatene viser at både McDonald's og Burger King bruker slike stoffer i emballasjen. De høyeste konsentrasjonene fant vi i en hamburgereske fra McDonald's.

– Det er svært kritikkverdig at McDonald's og Burger King bruker miljøskadelige stoffer i emballasjen, sier leder i Framtiden i våre hender Anja Bakken Riise. Hun ønsker seg strengere lovgivning.

OPPDATERT 18/12: McDonald's sier til NRK at de er i ferd med å fase ut PFAS, men vil ikke si når de kan garantere at emballasjen er PFAS-fri.

– Alle PFAS-ene har miljøskadelige egenskaper, men kun noen få er tilstrekkelig utredet og regulert. Hvis et stoff blir forbudt, erstatter industrien det ofte med andre stoffer i samme stoffgruppe. Vi trenger et gruppeforbud mot alle PFAS-ene hvis vi skal få bukt med problemet, fastslår Anja Bakken Riise.

I begge produktene fra McDonald's fant vi PFAS i form av et stoff som heter 6:2 Fluorotelomer alcohol (6:2 FTOH). Det gjorde vi også i Burger Kings pommes frites-pose, og i et pizzabrett fra Narvesen. Det er neppe skadelig å spise mat fra emballasje med 6:2 FTOH, men stoffet er tungt nedbrytbart, og utgjør dermed en miljørisiko.

Anja Bakken Riise påpeker at emballasjeprodusentene ikke trenger å vente på strengere lovgivning for å fase ut PFAS. – Det er fullt mulig å klare seg uten, noe blant andre Nordic Paper har bevist, fastslår Framtiden i våre hender-lederen.

Skader miljøet

PFAS er blant de stoffene som vekker aller mest bekymring blant forskere og miljømyndigheter verden over akkurat nå. De brukes i mange forskjellige produkter på grunn av sine vann-, fett-, og smussavstøtende egenskaper, deriblant matemballasje, hvor det er påvist at de kan vandre over i maten. 

Stoffene er tungt nedbrytbare, og forsvinner ikke når de først har sluppet ut i miljøet. De mest kjente, som PFOS og PFOA, er strengt regulert fordi de hoper seg opp i levende organismer, og kan føre til helseskade både for dyr og mennesker.

De fleste andre er fremdeles tillatt.

Innrømmer PFAS-bruk

Både Burger King og McDonald's innrømmer at de bruker PFAS i sin emballasje, men vil ikke oppgi hvilke spesifikke stoffer de benytter, eller hvor store mengder. De presiserer begge at emballasjen skal være fri for PFOS og PFOA, og at de er opptatt av å overholde regelverket, men har ingen planer om utfasing av stoffgruppen generelt.

OPPDATERT 18/12: McDonald's sier til NRK at de er i ferd med å fase ut PFAS, men vil ikke si når de kan garantere at emballasjen er PFAS-fri.

Med dagens analysemetoder kan man bare teste for en liten brøkdel av de rundt 3000 PFAS-ene som finnes på det globale markedet. Det er ikke usannsynlig at det kan brukes andre lignende stoffer i produktene som ikke fanges opp av testen.

Vi gjorde ingen funn i de andre testede produktene. Det er, som beskrevet over, dessverre ingen garanti for at de er PFAS-frie.

FAKTA OM PFAS

Menneskeskapte stoffer som består av forbindelser mellom fluor og karbon.

En stoffgruppe med rundt 3000 forskjellige kjemikalier på det globale markedet.

Har vann-, fett-, og smussavstøtende egenskaper.

Brukes i industriprosesser og forbrukerprodukter som f.eks. allværstøy, sko, impregnering, teflonpanner, kosmetikk, skismøring, papiremballasje og brannskum.

Er tungt nedbrytbare i miljøet, og blitt gjenfunnet i luft, vann, dyr og miljø over hele verden. Flere hoper seg opp i levende organismer og er giftige ved gjentatt eksponering.

Noen av de mest kjente, som PFOA og PFOS, er strengt regulert i forbrukerprodukter fordi de kan føre til fosterskader hos pattedyr, skader på indre organer, påvirke immunforsvaret og virke kreftfremkallende.

Finnes stoffer med både korte, og lengre karbonkjeder. De kortkjedete er like tungt nedbrytbare som de langkjedete, men ser ikke ut til å hope seg opp i samme grad.

Forskere over hele verden krever gjennom Madriderklæringen stans i bruk av PFAS i alle produkter hvor det ikke er tvingende nødvendig, også de kortkjedete fordi man ikke vet nok om konsekvensene.

6:2 FTOH er trolig ikke direkte skadelig for mennesker i så lave doser som finnes i matemballasje, men det trengs mer kunnskap om langtidskonsekvenser. Dyreforsøk viser at gjentatt eksponering for 6:2 FTOH kan være skadelig for lever og nyrer i rotter, og at det har hormonforstyrrende effekt på sebrafisk.

Les mer:

• Analyseresultater fra NILU
• Slik unngår du miljøgiftige fluorkarboner