
Sørgelig valgkamputspill fra oljekameratene
Norsk olje og gass, Norsk Industri og LO-forbundene Industri Energi og Fellesforbundet er et sørgelig skue når de forsøker å komme på offensiven med sine fem krav om fortsatt full satsning på norsk oljeproduksjon.

Norsk olje og gass, Norsk Industri og LO-forbundene Industri Energi og Fellesforbundet er et sørgelig skue når de forsøker å komme på offensiven med sine fem krav om fortsatt full satsning på norsk oljeproduksjon.
Kravene de fremmer er grunnleggende usolidarisk med de millioner av mennesker som lever under trusselen av sviktende avlinger, hyppigere ekstremvær, flommer og skogbranner, som følger av den globale oppvarmingen.
Lite solidaritet å spore
Det er ulekkert når industritoppene møtes i Arendal og hevder at Norge er det landet i verden som bør pumpe opp mer olje. Vi som har høstet enorme verdier og opplevd en ekstraordinær velstandsvekst som følge av oljeutvinningen, er de som skal få pumpe ut det lille som ifølge karbonbudsjettet kan tas ut i tiden framover? Mens fattige land som verken har velstand fra, eller skyld i klimaendringene, skal la sine ressurser ligge? Her er det lite internasjonal solidaritet å spore.
Sørgelig kurs
Det er sørgelig når oljekameratene ber partiene garantere for fortsatt stø kurs for olje og gass. Jeg tror de fleste partiene gjennomskuer desperasjonen i forsøket. For de som eventuelt ikke gjør det, vil jeg for sikkerhets skyld legge til et par klargjørende oppfølgingsspørsmål, som partiene gjerne må svare på i samme slengen:
- Vil ditt parti tvinge ungdom tilbake til oljeutdanning, selv om de har mer lyst til å jobbe med fornybar energi?
- Vil ditt parti sørge for at staten fortsetter å bære det meste av den økonomiske risikoen ved oljeleting, selv om solceller og vindmøller kanskje gjør olje og gass overflødig allerede om ti-tjue år?
Heldigvis er det flere store LO-forbund som tar større ansvar og som ønsker omstillingen til en fornybar framtid velkommen. De ser behovet for en omlegging, og ønsker politikere som sørger for at Norge får flere ben å stå på, fremfor å forsterke oljeavhengigheten. Det gir meg håp om at denne sørgelige oppførselen kan ta slutt.
Stod på trykk i VG 19. august.