Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Uten at folk er med på laget, er det nesten ikke mulig å gjennomføre en omfattende grønn omstilling, mener leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender. (Foto: Knut-Erik Helle)
Uten at folk er med på laget, er det nesten ikke mulig å gjennomføre en omfattende grønn omstilling, mener leder Anja Bakken Riise i Framtiden i våre hender.

Hun vil skape en ny grønn bølge

Anja Bakken Riise vil bryte gjennom glasstaket og skape en ny miljøbølge i Norge. Møt Framtiden i våre henders nye leder i dette intervjuet fra vårt medlemsblad.

Anja Bakken Riise vil bryte gjennom glasstaket og skape en ny miljøbølge i Norge. Møt Framtiden i våre henders nye leder i dette intervjuet fra vårt medlemsblad.

Anja Bakken Riise kommer rett fra jobb i Oslo rådhus til intervjuavtalen vår på en fransk bistro på Aker Brygge, bare noen hundre meter unna arbeidsplassen sin. Det siste halvannet året har hun jobbet som byrådssekretær for Oslos profilerte miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg og hatt en sentral rolle i utviklingen av en grønn hovedstad. Hun kom fra jobben som politisk rådgiver i Framtiden i våre hender hvor hun blant annet var en viktig bidragsyter for å få oljefondet til å selge seg ut av kullindustrien.

Sykler du gatelangs i Oslo kan du ikke unngå å legge merke til at byen gradvis har forandret seg. Plutselig er det blomsterbed eller gang- og sykkelstier der hvor det har vært parkeringsplasser og du oppdager stadig nye områder som er forbehold fotgjengere og syklister. Byen har blitt triveligere.

– Oslo er bare i startfasen av en stor grønn forvandling, tror den påtroppende Fivhsjefen. De siste tallene for CO2-utslipp i hovedstaden må være en kraftig belønning for alle som jobber lokalt i Oslo for et levelig klima. For første gang siden Oslo kommune begynte å registrere CO2-utslippet sitt, peker pilen nedover.

Byene spiller en helt sentral rolle i det grønne skiftet sammen med store konsern, industrivirksomheter og bransjesammenslutninger mener Bakken Riise.

– Byenes rolle er samlet trolig større enn rollen til nasjonalstatene nå, det er her det stå i stampe. Det aller viktigste er allikevel å skape en folkelig klima- og miljømobilisering. Uten at folk er med på laget, er det nesten ikke mulig å gjennomføre en omfattende grønn omstilling, sier Anja Bakken Riise mens vi har tatt plass ved et bord ute og sommeren er på sitt første besøk i hovedstaden.

– Etter sommerferien inntar du sjefsstolen i landet største miljøorganisasjon. Hva var din hovedmotivasjon for å søke på jobben som leder i Framtiden i våre hender?

Et sterkt ønske om å delta i den viktigste omstillingen som Norge og og verden skal gjennom i dette århundret. Framtiden i våre hender er en organisasjon som kan være avgjørende i det grønne skiftet her hjemme. Det er med stor ydmykhet jeg skal gå i fotsporene til Erik Dammann, Steinar Lem og Arild Hermstad, og jeg gleder meg utrolig til å jobbe med en dyktig og profesjonell stab og flere hundre frivillige aktivister rundt omkring i Norge.

– Hva blir ditt fokus i jobben som Fivh-leder?

– Tiden er inne for å øke det folkelige trykket. Vi trenger mer enn noensinne en sterk og optimistisk miljøbevegelse i Norge. Den vil jeg være med på å skape. Framtiden i våre hender behøves mer noen gang. Vi trenger et nytt friskt pust inn i miljøkampen. Vi trenger å bli mye større og mer slagkraftig enn det vi er nå. Innen utgangen av 2018 skal Framtiden i våre hender ha 30.000 medlemmer. Deretter skal vi sikte mot 40.000. Det er realistiske mål, men vi trenger å bryte igjennom glasstaket og nå ut til nye grupper på en måte folk forstår og kjenner seg igjen i.

«Vi skal ikke tilbake til hest og kjerre. Det er ganske digg å kjøre Tesla.»

Anja Bakken Riise

– Du sikter høyt?

– Verdens klima trenger at vi sikter høyt. Fivh er på god vei, men vi må bli enda dyktigere til å være en organisasjon som tar folks hverdag på alvor. Hverdagen skal gå opp, og fremfor å gi folk dårlig samvittighet for dårlige miljøvalg, må vi hjelpe til slik at det blir lett å velge rett. Både på strukturnivå, og gjennom forbrukertips. Vi må ha nærhet til vanlige folks hverdagsliv, snakke et språk som vanlige folk forstår og ta opp saker som folk føler angår dem direkte. Jeg tror det er nøkkelen til økt gjennomslag.

– Norsk miljøbevegelse er liten i oppslutning både i forhold til den svenske og danske miljøbevegelsen, hva gjør at den norske miljøkampen ikke har fått samme oppslutning som hos de to nordiske naboene våre?

– Det er ingen grunn til at Norge skal være en lilleputt i den nordiske miljø- og klimakampen. Men når vi ser på tallene er det åpenbart at vi har et stykke igjen. Sveriges naturskyddsforening og Danmarks naturfredningsforening (begge tilsvarer Naturvernforbundet i Norge) har henholdsvis 226.000 medlemmer hos svenskene og mer enn 130.000 hos danskene. Det betyr at den største svenske miljøorganisasjonen alene har mer enn dobbelt så mange betalende medlemmer som alle de norske miljøorganisasjonene har til sammen.

– Hva kan det komme av?

– Jeg mener det henger sammen med flere forhold. En for stor del av den norske klima- og miljøkampen har blitt for akademisk og for fjern fra folks hverdag. Det har handlet for mye om CO2-kutt, avanserte beregningsmodeller, teoretisk systemkritikk, og en for abstrakt tilnærming til de store klima- og miljøutfordringene. Klimaforskningen er avgjørende viktig for oss og avanserte utslippsmodeller også. Men for å få med oss et folkeflertall i en nødvendig oppslutning om en stor grønn omstilling, må vi få klimakampen ned på bakken og ut i hverdags- Norge.

Både i Danmark og Sverige kan folk «se» det grønne skiftet på en mye mer konkret måte. De kan se vindmøller i nærområdene sine, de kan se økologisk mat i butikkene i et utvalg vi i Norge fortsatt bare kan drømme om, effektiv infrastruktur for sykkelbruk, lyntog på populære strekninger og høy frekvens på offentlig transport. På samme måte må vi folkeliggjøre miljøkampen i mye større grad her hjemme.

– Elbiler er vel et eksempel på et område hvor vi har lykkes bra i å få et miljøtiltak til å virke i folks hverdag?

– Ja, den norske elbilpolitikken er et godt eksempel på et miljøtiltak som har virket. Vi trenger mange flere slike håndgripelige grønne løsninger som folk kan se til daglig rundt seg. Hvis folk først engasjerer seg på noen enkeltområder som er viktige for dem, er ikke veien så lang til et større miljøengasjement. Det gjelder å tenne gnisten og få folk til å ta de første viktige skrittene.

– Mange ser muligens for seg et litt trist samfunn hvor vi må gi slipp på mange av de gode vi har blitt vant til.

«... vi trenger å bryte igjennom glasstaket og nå ut til nye grupper på en måte folk forstår og kjenner seg igjen i.»

Anja Bakken Riise

– Det handler om en ny vei framover, ikke en vei tilbake til noe som har vært. Vi skal ikke tilbake til hest og kjerre. Det er ganske digg å kjøre Tesla! På den ene siden vil teknologien gi oss slike nyvinninger, på den andre siden vil det nye bærekraftsamfunnet som vi ønsker skal utvikle seg i løpet av de neste tiårene, kunne bli et bedre samfunn enn det vi har hatt, fordi vi kan legge større vekt på virkelige verdier som fellesskap, bedre tid, familie og venner. Vi kan utvikle et samfunn som bygger på andre verdier enn det vi kjenner fra det individ- og konkurranseorienterte forbrukssamfunnet vi har nå.

– Men klarer vi å legge fra oss forbruksgodene, for eksempel reisevanene våre og den enorme mobiliteten som har utviklet seg bare på noen tiår? Et eksempel: bør jeg ta tog og buss på jobbreisen min fra Oslo til Tromsø eller Alta?

– Det er for mye forlangt. Reisetiden fra Oslo til Narvik med tog er mer enn 30 timer, bussturen videre til Tromsø tar mer enn 4 timer. Løsningen ligger ikke i å gi vanlige folk dårlig samvittighet, men å tilrettelegge slik at grønne valg blir det enkleste og billigste. Jeg tror vi fortsatt kommer til å kunne opprettholde en stor grad av reisefrihet og mobilitet i et moderne bærekraftig samfunn. Men det blir annerledes enn det vi er vant til fra fossiltiden.

For det første vil antallet kjedelige og lite effektive jobbreiser gå kraftig ned takket være stadig bedre video- og konferanseteknologi. Det vil frigjøre både mye penger og store tidsressurser i arbeidslivet. Samtidig vil en del mellomlange pendlerreiser som i dag gjøres med fly, erstattes av høyhastighetstog. Her ligger dessverre Norge langt etter mange andre land i utvikling.

For det andre er bilparken midt i en stor omlegging, om 10 år vil bensin og diesel være erstattet av utslippsfrie kjøretøy. Grunnenergien vår som vi overfører til elbilbatteriene vil være fornybar. Det grønne energiskiftet er i full gang. Sol er snart i ferd med å utkonkurrere kull og gass i pris og veksten i den fornybare energien sprenger alle framskrivninger fra internasjonale energieksperter.

For det tredje vil de lange flyreisene etter hvert kunne gjøres med fly som drives av solenergi. Dette er ikke science fiction lenger, men teknologi under full utvikling. I Aftenposten for en tid tilbake kunne Avinor fortelle at de jobber konkret for at Norge skal bli første land i verden som tar i bruk elektrisk drevne fly i vanlig rutetrafikk innen 10 år. Det siste, som jeg mener er vel så viktig, er at vi kan bevege oss mot et mer grønt og bærekraftig samfunn med lavere og mer behagelig puls. Et samfunn hvor folk har andre verdier, som gjør at det ikke lenger føles nødvendig å reise på prestisjeferier til den andre siden av kloden.

Det er fullt mulig å skape et høyteknologisk og moderne samfunn, med lavutslippstransport og høy grad av mobilitet, som også kan være i økologisk balanse. Så lenge demokratiet lever og reguleringen er på plass, kan produktene våre i større grad være etiske og produsert i grønne og rettferdige markeder. Dette er ingen utopi, heller ikke et perfekt eller konfliktfritt samfunn, men det kan være mye bedre enn det vi har.

– Er du systemkritiker?

– Ja. Og jeg tror vi i FIVH med fordel kan bli flinkere til å vise hvordan vi jobber for å endre systemer, samtidig som vi jobber med de små tiltakene i hverdagen. Framtiden i våre hender har nok vært litt for flinke til å virke moraliserende i miljø- og etikkspørsmål. Vi må passe på at vi ikke får klimakampen til å se ut som den handler om kjeks og kaker med eller uten palmeolje.

– Er du antikapitalist?

– Neei... Altså, vi kan ikke se rovdriften på klima og uregulert kapitalisme adskilt fra hverandre. Men jeg synes de nordiske landene viser hvordan et regulert kapitalistisk samfunnssystem kan fungere godt. Det skiller seg veldig fra den amerikanske, råe og uregulerte kapitalismen. Jeg mener den største mangelen ved kapitalismen er underprisingen av naturressursene våre. Det gjør at vi ikke betaler den reelle prisen på varer vi kjøper, og det holder på å ødelegge jorda vår. Men det kan politikerne faktisk gjøre noe med, om de vil.

– Når ble du grønn idealist?

Det vet jeg ikke. Jeg føler meg ikke så veldig alternativ. Jeg vokste opp med politikk og etikk ved middagsbordet hjemme i Tromsø. Begge foreldrene mine var sterkt engasjert i politikk og samfunnsspørsmål, moren min var farmasøyt og støttet SV, mens faren min var tilhenger av Arbeiderpartiet og prest i den norske kirke. Under E- kampen i 1994 da jeg var sju år var det like mye heftig debatt hjemme som ute i samfunnet. Det kan bli engasjerte barn ut av sånt. En periode regnet jeg meg som marxist.

– Du vokste det av deg?

«Uten at folk er med på laget, er det nesten ikke mulig å gjennomføre en omfattende grønn omstilling.»

Anja Bakken Riise

– Jeg vil ikke si det sånn. Men Ha-Joon Chang sier noe sånt som at «kapitalisme er det verste økonomiske systemet, bortsett fra alle andre». For meg gir det mening.

– Framtiden i våre hender har i dag rundt tjue lokallag og vokser i Nord-Norge. Men det store flertallet av medlemmer kommer fra Oslo og Akershus. Vil du jobbe for å gjøre organisasjonen mer synlig i distriktene?

– Ja! Vi har så mange dyktige og engasjerte folk i Framtiden i våre hender. Og vi har mange eksempler på at når lokallagene og hovedkontoret jobber sammen, så blir gjennomslaget og seirene større. I kampen for å få oljefondet ut av kull, var det viktig med den innsatsen lokallag over hele landet gjorde mot sine universiteter, banker og kommunestyrer. Det skal vi fortsette med, og da trenger vi sterke lokallag. Så det er absolutt noe jeg vil jobbe for.

– Miljøbevegelsen har blitt beskyld for å være dommedagsprofeter og mange klimaforskere tror ikke lenger vi klarer å holde oss innenfor to graders global gjennomsnittelig oppvarming. Er du allikevel klima- og miljøoptimist som din forgjenger i Fivh, Arild Hermstad ga uttrykk for forrige utgaven av organisasjonens medlemsblad?

– Situasjonen er alvorlig og må tas på aller største alvor. Det er derfor vi trenger en historisk folkelig mobilisering i miljøkampen. Samtidig er det veldig mange positive krefter som trekker klimakampen i riktig retning. Nesten over alt hvor jeg er, både i Norge og verden, møter jeg folk som jobber med grønne og bærekraftige løsninger. Alt fra småskala grasrot-initiativ i bydeler og lokallag, til investorer som ser at grønne løsninger er framtida, og plasserer pengene sine der. Derfor er jeg optimist. Det verste vi kan gjøre er å la motløshet og pessimismen ta overhånd. FIVH er en grunnleggende optimistisk miljøorganisasjon. Vi må fortsette å tro på at utviklingen ikke er skjebnestyrt, men fortsatt i våre hender. For det er den.

MINIBIOGRAFI

Navn: Anja Bakken Riise
Alder: 30
Sivilstand: Samboer
Utdanning: Bachelorgrad i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (inkludert ettårig utvekslingsopphold ved University of KwaZulu Natal i Sør-Afrika.)
Bakgrunn: Tidligere nestleder i FN-sambandet og leder i Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH), politisk rådgiver i Framtiden i våre hender, fra høsten 2015 har hun jobbet som byrådssekretær for Oslos miljøbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG).


Dette intervjuet har stått på trykk i medlemsmagasinet Framtiden i våre hender nr. 2 - 2017

blog comments powered by Disqus