Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Svak H&M-respons på Nordeas ønske om levelønn

Nordeas prisverdige regnestykke om tekstilarbeideres lønn ble mye omtalt i sosiale medier i juni. Her kan du lese hvorfor H&M sin respons er svak. 

Nordeas prisverdige regnestykke om tekstilarbeideres lønn ble mye omtalt i sosiale medier i juni. Her kan du lese hvorfor H&M sin respons er svak. 

Den svenske banken Nordea har tatt det prisverdige skrittet og regnet på hvor mye det koster H&M å gi arbeiderne sine levelønn. Utregningen viser at H&M kun må øke prisen med fem kroner på f. eks en skjorte solgt i butikkene i Norden, for å betale drøyt de 270 000 tekstilarbeidere hos sine leverandører i Bangladesh en lønn de kan leve av.

I et intervju med Dagens Næringsliv slår H&M tilbake: Nordea blir anklaget for å «… gi et veldig forenklet bilde».  «Vi har ingen egne fabrikker, vi kjøper fra de samme fabrikkene som mange andre merkevarer», sier H&Ms direktør for bærekraftig utvikling, Anna Gedda.

Snart løftebrudd?

'H&M har lovet at 850 000 arbeidere som produserer for selskapet skal ha en «Fair Living Wage» i 2018. Hvis klesgiganten mener at det innebærer et lønnsnivå som gjør at arbeiderne i deres leverandørkjede skal kunne tjene nok for å sikre et liv i verdighet, klarer ikke kleskjeden å bringe troverdig informasjon om at de er i ferd med å oppnå målet.

«Forenklet» eller ikke: Nordea viser på en enkel og forståelig måte at det er få ekstra kroner som skal til før arbeiderne skal kunne tjene en levelønn – en lønn de og deres nærmeste kan leve av. Et lignende regnestykke har også blitt gjort av FairWear Foundation, et nederlandsk organisasjon som gir etikkråd til ulike selskaper. Det at H&M ikke eier fabrikkene er noe selskapet har valgt selv, og en mager unnskyldning for ikke å gjøre en kraftinnsats for økte lønninger hos sine leverandører.  Men det krever en villet politikk fra H&M, som fra andre kleskjeder.

Nye veier

H&Ms representant sier at de bruker de samme fabrikkene som sine konkurrenter og at lønningene settes av tekstilindustrien i det gjeldende landet, ikke av H&M. Ja, minstelønna i produsentlandene er som ofte framforhandlet mellom næringslivet, myndighetene og fagforeningene. Ideelt sett skal minstelønna sikre et anstendig liv for arbeiderne. I Bangladesh, Myanmar og Kambodsja hvor H&M er en innflytelsesrik kunde, er dette langt fra tilfelle. Derimot finnes det veier frem mot en levelønn som så langt tilsynelatende har stått uprøvd: En av dem er at selskapet, i sin jakt på nye leverandører, systematisk går inn for å velge dem som allerede har kollektive lønnsavtaler. Da øker sjansen for arbeidernes representanter kan forhandle frem en lønn som i hvert fall ligger noe høyere enn lønnsgulvet. En annen fruktbar vei å gå ville være hvis H&M forpliktet seg til å spille en rolle i forhandlinger og avtaler for høyere lønninger. Det er tross alt de som har den økonomiske muskelkraften til å gjøre en forskjell.  

«Arbeiderne bestemmer»?

Men først må kleskjeden innse hva en levelønn er. «Det finnes ingen definisjon på hva en levelig lønn er. Det er det arbeiderne selv som bestemmer», sier Gedda.  Påstanden om at det ikke finnes en definisjon på hva en levelønn er, eller hva den minst bør ligge på, har lenge vært en av kleskjedenes unnskyldninger for å gå sakte i lønnsspørsmålet. Og hvis det arbeiderne selv som bestemmer, må man spørre seg hvorfor kleskjeden tier stille når store fagforeninger i produsentland krever en høyere minstelønn enn de minimale påleggene arbeidsgiversiden og myndighetene går inn for? Lønnsforhandlinger på fabrikknivå eller nasjonalt, i land hvor fagbevegelsen undertrykkes, ikke sjelden med de politiske myndighetenes stilletiende samtykke eller aktive medvirkning, gir dårlig klima for økninger som monner.

Litt mindre sultne

I DN-artikkelen trekker H&M-direktøren frem at kleskjeden har et ansvar for å drive opp lønnsnivået i land som for eksempel Bangladesh. Ifølge henne er dette noe de kontinuerlig jobber med, og at i de siste årene er lønningene blitt «betydelig høyere».  

Ja, lønningene i noen land, for eksempel Kambodsja, har økt. Samtidig er det viktig å være klar over at lønnsøkningene, som isolert sett kan se store ut, hadde et utgangspunkt helt på bunnivå. Altså er arbeiderne bare litt mindre sultne, deres liv litt mindre usikkert, enn for noen år siden. Det er et tankekors i en bransje som bugner av penger og hvor vi finner flere av kleskjedenes eiere på Forbes liste over de rikeste personene i verden. H&Ms Stefan Persson, god for 19,6 milliarder USD, er en av dem. Lønnsøkningene er dessuten noe som primært har blitt drevet frem av produsentlandenes fagforeninger - ikke av H&Ms innsats, selv om man kan få inntrykk av det når man leser kleskjedens «Fair Living Wage Strategy Update»

I Bangladesh, hvor mye av H&Ms klær blir produsert, har minstelønna for tekstilarbeiderne stått på stedet hvil siden 2013. Samtidig har kostnadene for mat, strøm og husleie gått kraftig opp. Arbeidere som allerede hadde store vansker for å brødfø seg selv og familien får det tøffere for hver dag som går.

H&M ener i Bangladesh

Faktum er at H&M er den største importøren av klær fra Bangladesh og har betydelig makt da rundt 80 prosent av eksportinntektene genereres i tekstilsektoren. Kleskjeden kjøpte varer for rundt 5 milliader USD i 2015. Samme år eksporterte tekstilindustrien i Bangladesh varer for ca 28 milliarder USD. Det er derfor grunn til å tro at H&M alene står for rundt 18 prosent av kjøpene, målt i verdi. H&M har dermed stor innflytelse på landets tekstilindustri, samtidig som kleskjeden også er avhengig av at industrien fungerer godt og at svært billige varer leveres til avtalt tid.

Hun viser til at 290 fabrikker har deltatt i H&Ms programmer for dialog mellom arbeidsgivere og arbeidstakere, og at dette har berørt 370.000 fabrikkarbeidere. I tillegg er det implementert bedre lønningsystemer i 140 fabrikker ved slutten av 2016, og ytterligere 96 fabrikker vil få det i 2017.
Det er god politikk å få til bedre lønningssystemer i fabrikker, men man må være klar over at det kun vi gi minimale økninger i lønningsposen (fordi lønnsøkningen tar utgangspunkt i arbeiderens ferdigheter, utdanningsnivå og innsats). Det som trengs er et skikkelig lønnsløft - som koster selskapet lite, hvilket Nordeas utregning viser - som virkelig kan endre livsbetingelsene for arbeiderne.

Fagforeningene sliter

Det er fint at H&M har satt i gang programmer for dialog mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. Likevel ser vi ikke at H&M reagerer kraftig og raskt nok på de strukturelle hindringene som mange fagforeninger og deres medlemmer sliter med i dag; fagforeningsknusing på fabrikksnivå, trusler og fabrikkerte anklager mot fagforeningsledere og arbeidere som gjør at de ender opp i rettssalen, masseoppsigelser av dem som demonstrerer for høyere lønninger. Hendelsene under og i etterkant av demonstrasjonene i Bangladesh i desember 2016 er bare ett av flere eksempler på dette.

Hvor lang tid?

Ifølge Gedda er det mange parter som jobber sammen om dette, men hun viser til at det er et arbeid som vil ta tid. Det har vi hørt i over ti år nå, men vi ser skremmende få endringer for arbeiderne selv.
Spørsmålet er, hvor mange flere år vil det ta før kvinnene som syr H&Ms klær, og som bidrar til kleskjedens gigantoverskudd, kan tjene en lønn som sikrer dem og deres familier et verdig liv?


https://www.dn.no/nyheter/2017/06/02/0942/Handel/nordea-sjef-sa-mye-mer-ville-en-hampm-skjorte-koste-hvis-de-som-syr-fikk-en-levelig-lonn

https://www.dn.no/nyheter/2017/06/05/1948/Handel/hampm-svarer-pa-nordeas-regnestykke-veldig-forenklet

https://www.framtiden.no/201701267098/aktuelt/levelonn/tusenvis-av-tekstilarbeidere-far-sparken-etter-protester.html

https://cleanclothes.org/news/2017/05/17/eu-should-use-review-to-push-for-workers-rights-and-freedom-of-association-in-bangladesh

 

blog comments powered by Disqus