Vår vannkrevende mat

Norsk landbruk produserer i hovedsak kjøtt- og melkeprodukter, og selvforsyningsgraden er bare 38 prosent. Derfor må vi importere det meste av all annen mat og store mengder korn og soya til bruk i kraftfôr.

Mat er den største kilden til vannforbruk

Drikkevann utgjør bare en bitte liten del av verdens totale vannforbruk. Det er mat som gir det største vannfotavtrykket. Globalt fordeler verdens vannforbruk seg ifølge FN som følger:

• 70 prosent i landbruket
• 20 prosent i industrien
• 10 prosent i private husholdninger

En biff = 3000 liter vann

Gjennomsnittlig vannforbruk, knyttet til produksjonen av mat og drikke, ligger i Norge på 4 400 liter vann - hver dag - per person. Et høyt kjøttforbruk gir et høyere vannforbruk, og en biff på 200 gram krever alene over 3000 liter vann å produsere. Derfor ligger flere av oss langt over gjennomsnittet.

Grønnsaker - lavere vannforbruk, men kommer an på hva. 

Nordmenns gjennomsnittlige grønnsaksforbruk har et vannforbruk på bare drøyt 4 prosent av kjøttforbruket vårt, og en vegetarianer som ikke spiser melkeprodukter har et vannforbruk på bare 15-20 prosent sammenliknet med en gjennomsnittlig kjøttspiser. Men også vegetabilske matvarer som sjokolade og mandler krever mye vann, så et høyt forbruk gir et høyt vannforbruk.

Vårt forbruk kan gi vannmangel for andre

Formålet med denne rapporten er både å vise at det er store forskjeller i vannforbruk for forskjellige mat- og drikkevarer, og at vi legger beslag på store vannressurser i andre land. Det innebærer at vårt forbruk kan være medvirkende til kritisk vannmangel i andre land, og at innbyggerne der må drikke infisert vann.

Ifølge UNESCO dør i dag 3,4 millioner mennesker årlig på grunn av vannrelaterte sykdommer. I 2025 er det anslått at to tredjedeler av verdens befolkning vil bo i land med moderat til alvorlig vannmangel. World Economic Forum har plassert vann på toppen av verdens risikoregister, og få land vil bli upåvirket av de store truslene mot tilgangen på vann.

Matvarer som nøtter, juice og avocado krever mye vann i produksjonen.

• Mye av nøttene importerer vi fra Mosambik, hvor halvparten av befolkningen ikke har tilgang på rent drikkevann.
• Vannkrevende avocado og bananer importerer vi fra bl.a. Kenya, hvor flere enn en av tre ikke har tilgang på rent drikkevann.
• Vi spise mye appelsiner og drikker mer juice enn noen gang, og importerer dette fra bl.a. Marokko, der 15 prosent ikke har tilgang på rent drikkevann.

Rapporten "Vår vannkrevende mat"

I denne rapporten finner du vannforbruket for en lang rekke mat- og drikkevarer. Hensikten er å bli mer bevisst på at valgene vi gjøre i hverdagen har betydning for vannressursene i de landene mat og dyrefôr produseres.

Se tabellen under, og les mer i rapporten: «Vår vannkrevende mat»

I tabellen under gir vi eksempler på vannforbruket i vanlige matvarer i det norske kostholdet – gruppert etter de mest vannkrevende øverst.

*Er cirkatall. Det er store variasjoner mellom de forskjellige fruktene og grønnsakene.

Tabell 2. Gjennomsnittlig matvareforbruk i kilo per innbygger i Norge i 2015 og vannforbruket knyttet til denne maten.

*Snitt av hvetemel, havregryn, rugmel og bygg.