Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til matkastelov!

361 000 tonn spiselig mat kastes årlig i Norge.
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Illustrasjonsbilde. Rapport viser at arbeidere dropper å gå på do for å rekke å produsere nok klær iløpet av en dag. Foto: CC 3.0. ILO

Klesgigant i trøbbel

Svært dårlige arbeidsforhold i fabrikkene bak merker som Vero Moda og Jack&Jones.

Svært dårlige arbeidsforhold i fabrikkene bak merker som Vero Moda og Jack&Jones.

«Bestseller» er et privateid klesselskap basert i Danmark. De markedsfører kjente merker, som Vero Moda, Only, Jack and Jones, Vila, Name it og Mamalicious. Samlet har Bestseller omkring 10.000 butikker. De selger sine produkter i mer enn 43 land, noe som gjør den til en av de største motekjedene i verden.

Rapporten viser blant annet:

  • Lavt lønnsnivå for arbeiderne
  • Bruk av korttidskontrakter
  • Høyt arbeidspress: Må produsere 60-70 plagg i timen
  • Dropper å gå på do for å nå produksjonsmålene
  • Arbeidere har ikke råd til legebesøk og medisiner

— Rapporten viser at arbeidsforholdene ved to av Bestsellers leverandører er svært problematiske og preges av lave lønninger, frykt for å organisere seg i en fagforening, produksjonspress og korttidskontrakter, sier Carin Leffler, fagrådgiver i Framtiden i våre hender.

Framtiden i våre hender sett på forholdene ved to fabrikker i Kambodsja og India. Rapporten er skrevet i samarbeid med Center for Alliance of Labour and Human Rights (CENTRAL) i Kambodsja og Civil Initiatives for Development and Peace (Cividep) i India.

Rapporten er basert på intervjuer med 34 ansatte ved de to fabrikkene.

Lavt lønnsnivå og korttidskontrakter

I fabrikken i Kambodsja får alle som ble intervjuet lønn basert på hvor mye de klarer å produsere, hvilket fører til et konstant press for å jobbe effektivt. Noen arbeidere forteller for eksempel at de prøver å drikke så lite vann som mulig for å ikke bruke tid på toalettbesøk. Alle, unntatt en arbeider, sier at grunnet lave lønninger, føler de seg tvunget til å jobbe overtid for å få endene til å møtes.

Forsørger en familie med en lønn

Gjennomsnittsinntekten til husholdningene til de 14 intervjuede arbeiderne i Kambodsja er 389 USD per år (3347 kroner), mens gjennomsnittsantallet per husholdning er om lag fem medlemmer. Det betyr at hvert familiemedlem har 74 USD (636 kroner) å leve for per måned. I åtte av 14 tilfeller var tekstilarbeideren som stilte til intervju, den eneste i husholdningen som hadde en tilnærmet stabil inntekt.

Lønn som ikke strekker til

Nesten alle arbeiderne i Kambodsja nevner ulike kostnader de synes er særlig vanskelige å få dekket med nåværende lønn: utgifter til legebesøk og medisiner, utdanning for barn og, tilbakebetaling av lån og utgifter til sosiale forpliktelser som bryllup og begravelser.

På fabrikken i India sier arbeiderne at de mest tyngende utgiftene husleie, mat og barnas utdanning, men også kostnader relatert til helse, vann, gass/elektrisitet og generell husholdning blir nevnt.

Syr 60-70 plagg per time

De indiske arbeiderne er pålagt produksjonsmål, avhengig av hvilken type klær de produserer, men må i gjennomsnitt produsere 60-70 enheter per time. En av de kvinnelige arbeiderne sier at det er vanskelig å klare produksjonsmålet hvis hun bruker tid til å gå på toalettet, og at hvis hun ikke klarer å oppnå dette målet, vil hun bli irettesatt av arbeidsledelsen.

Ulovlige korttidskontrakter

I Kambodsja er bruk av korttidskontrakter vanlig, også ved den fabrikken som ble saumfart: Fire av arbeiderne som researchteamet intervjuet har faste kontrakter, resten går på korttidskontrakter med varighet på mellom en og tre måneder. Korttidskontraktene er ulovlige fordi disse arbeiderne har vært ansatt i mer enn to år, og ifølge lovverket derfor har krav på fast ansettelse.

— Bruk av korttidskontrakter gjør at tekstilarbeiderne kommer i en særlig sårbar situasjon. De redde for å organisere seg og kjempe for økte lønninger fordi det reduserer sjansen for å få kontrakten fornyet. Gravide arbeidere får ikke barselpenger og blir snytt for andre goder. Alle må leve med usikkerheten om de har jobb etter endt kontraktsperiode og det er vanskelig å planlegge for fremtiden, sier Leffler.

Trakassering

Halvparten av de som ble intervjuet, forteller at de har kolleger som har blitt trakassert eller sagt opp fordi de hadde tatt opp vanskelige forhold ved fabrikken. Tre av de intervjuede arbeiderne hadde selv blitt sagt opp under konflikter for noen år siden.

Manipulering av kontroller

I Kambodsja forteller alle de som ble intervjuet at det forekommer jevnlige kontroller ved fabrikken i regi av kleskjeder, Arbeidsdepartementet eller International Labour Organization (ILO). Den dagen en kontroll skal gjennomføres blir lokalene og arbeidsstasjonene angivelig ryddet, og arbeiderne blir instruert i hvordan de skal svare hvis de blir tilsnakket. Arbeiderne er, ifølge dem selv, redde for å miste jobben hvis de forteller om kritikkverdige forhold, og flere av dem sier at de har løyet når de har blitt spurt. Utenlandske kontrollører kommer «… bare for å se», hvilket gjør at arbeiderne får inntrykk av at de er der for å kontrollere kvaliteten på varene, ikke for å sjekke arbeidsforholdene.

På fabrikken i India forteller arbeidere at de blir bedt om kun å snakke hvis de blir spurt, samt om å snakke positivt om fabrikken. De sier imidlertid at det er sjelden at de blir tilsnakket av representanter for kjøperne. Den dagen fabrikken får besøk fra utenforstående, får arbeiderne gå hjem tidligere enn vanlig.

Overtidstvang og ingen fagforening

I Kambodsja sier de noen respondenter at de selv ønsker jobbe overtid for å tjene litt ekstra. Samtidig forteller de fleste som ble intervjuet at det ikke er mulig å nekte overtidsarbeid, særlig i perioder med mange ordre og høy produksjon. Arbeiderne ved den indiske leverandøren ble ikke spurt eksplisitt om hvor mye overtid de hadde arbeidet i perioden forut for intervjuet, men i løpet av intervjuene fikk researchtemaet inntrykk av at det hadde ikke var snakk om mye overtidsarbeid.

Ingen fagorganiserte ved indisk fabrikk

Ingen av arbeiderne researchteamet snakket med ved den indiske leverandøren er, ifølge dem selv, medlem i en fagforening. Det er heller ingen fagforening som representerer arbeiderne ved fabrikken og noen av dem sier at er redde for å organisere seg. En kvinnelig arbeider forteller at ledelsen gir beskjed til arbeidere at de ikke kan være fagforeningsmedlem så lange de er ansatt ved fabrikken.

blog comments powered by Disqus