Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til matkastelov!

361 000 tonn spiselig mat kastes årlig i Norge.
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Foto: IGLHR

Mye ugjort fire år etter Rana Plaza

Den 24. april er det fire år siden Rana Plaza, en bygning i Dhaka som huset flere tekstilfabrikker, kollapset og dro minst 1134 arbeidere i døden og skadet rundt 2000.

Den 24. april er det fire år siden Rana Plaza, en bygning i Dhaka som huset flere tekstilfabrikker, kollapset og dro minst 1134 arbeidere i døden og skadet rundt 2000.

Bygningen hadde ikke vært kontrollert av bygningsinspeksjonen, arbeiderne var ikke fagorganisert og kleskjedene som kjøpte klær fra fabrikken hadde ikke åpne leverandørlister.

Betalte prisen

Arbeiderne som døde var dem som betalte prisen i en tekstilindustri som preges av jakten etter mest mulig til lavest mulig kostnad, og hvor store fortjeneste åpenlyst teller mer enn rettighetene til dem som produserer klærne. 

Ny avtale etter ulykken

I kjølvannet av katastrofen ble det dannet en avtale, den såkalte «Accord on Building and Fire Safety». «Accorden» er en juridisk bindende avtale mellom mer enn 200 kleskjeder og en rekke fagforeninger. Målet med avtalen er at alle landets tekstilfabrikker som produserer for eksportmarkedet skal kontrolleres med hensyn til sikkerhet og at alle mangler som blir avdekket skal rettes opp.

Omfattende sikkerhetsgjennomgang

Siden «Accorden» trådte i kraft har sikkerhetstiltakene og bygningsmassen til 1400 fabrikker blitt saumfart. Noen steder har blitt helt stengt fordi de var altfor farlige. De fleste fabrikkene har derimot fått pålegg om å utbedre farlige forhold slik som å sikre nødutganger, erstatte skyvbare dører med dører som gjør at mange arbeidere kan komme seg ut i tilfelle brann, bygge brannsluser som gjør at branner ikke sprer seg og forsterke tak, vegger og gulv der det er et behov. Mye har blitt gjort, men fortsatt er det kun 50 fabrikker som har blitt klarert som helt sikre.

Bedre sikkerhet, men store utfordringer.

Selv om sikkerheten til arbeiderne, inne på fabrikkene, har blitt bedre, er det helt grunnleggende utfordringer som fortsatt står uløste. Clean Clothes Campaign, som Framtiden i våre hender er en del av, kommer i dag med en rekke krav til kleskjeder, myndighetene i Bangladesh og andre land, og fabrikkeierne. De beskriver hva som må gjøres for at arbeiderne skal behandles med respekt, tjene en lønn de kan leve av, for at fagforeninger skal kunne jobbe fritt og for langt større åpenhet i tekstilbransjen.

Hovedkravene er:

  • «Accorden», som var signert for å gjelde i fem år, må forlenges og utbedres i en ny avtale for perioden 2018-2023. Det er altfor tidlig å si at forholdene ved fabrikkene er tilfredsstillende, det blir stadig vekk oppdaget nye feil og arbeidet for må videreføres. Les mer her.
  • Faglige rettigheter må sikres: Kun 1 prosent av fabrikkene i Bangladesh har anerkjent en fagforening. Arbeidere som prøver å organisere seg utsettes for trakasseringer og trusler, både på og utenfor arbeidsplassen: De står i fare for å miste jobbene sine, å bli svartelistet slik at de ikke kan søke jobb ved andre fabrikker, mange blir arrestert og fengslet. Det finnes flere eksempler på at arbeidere og deres representanter har blitt utsatt for vold og dødstrusler. Noen har til og med blitt drept. Retten til å organisere seg kan bare sikres hvis Bangladesh’ arbeidslov endres og blir satt ut i live slik at overgrep kan forebygges, eller rettes opp. Kleskjedene må på sin side gjøre sitt ytterste for å påvirke at både myndighetene og fabrikkeierne respekterer retten til å organisere seg.
  • Kleskjedene må sørge for langt større åpenhet rundt produksjonsforholdene hos leverandørene de benytter. Manglende åpenhet gjør til at kritikkverdige arbeidsforhold kan fortsette i det skjulte. Derfor er det entydige kravet fra fagforeninger og frivillige organisasjonen verden over at alle kleskjeder skal være åpne om hvor all deres produksjon foregår. EU oppfordres også til å bruke handelsavtaler til å presse frem bedre arbeidsforhold i Bangladesh sin tekstilindustri og å vedta en lov som pålegger kleskjeder å åpne sine leverandørlister.

Les mer om kravene her

Demonstrasjoner

I desember sist år demonstrerte arbeiderne for økte lønninger og bedre arbeidsforhold. Tusenvis av arbeidere ble sparket, flere hundre ble urettmessig anklaget for å ha brutt loven, minst 35 fagforeningsaktivister ble arrestert og fengslet.

Samtidig bestemte myndighetene at flere fagforeningskontorer skulle stenges, og fagforeningskurs for arbeidere ble avsluttet og politiet gikk inn og avbrøt fagforeningsmøter. Etter sterkt internasjonalt press, som også mange kleskjeder sto bak, roet situasjonen seg. Likevel er problemene ikke løst: Et stort antall arbeidere har fortsatt ikke fått tilbake jobbene sine, fagforeningsledere står fortsatt i fare for å havne i retten og det redselen for å organisere seg har spredt seg blant arbeiderne.
 
Mer om situasjonen for tekstilarbeiderne i Bangladesh

Framtiden i våre hender mener at kleskjedene har en økonomisk egeninteresse i at det er ordnede forhold i tekstilindustrien. Hvis arbeidernes rettigheter blir tilgodesett vil det bli færre protester, og klærne blir levert i tide til butikkene i Norge og andre steder. Merkevareselskaper som flagger etikken høyt vise at de lever opp til løftene. Noe av det viktigste de kan gjøre er å åpne sine leverandørlister slik at det er mulig få innsikt i arbeidsforholdene og å sikre at arbeiderne, uten frykt, kan kjempe for bedre betingelser. Først da blir det skapt gode arbeidsplasser, som det er det kleskjedene snakker så høyt om.

blog comments powered by Disqus