Fem saker Arbeiderpartiet må si ja til

Bordet er dekket med gode forslag til hvordan Arbeiderpartiet kan ta Norge i klimavennlig og solidarisk retning i løpet av neste stortingsperiode når delegatene samles på Folkets hus.

Framtiden i våre hender oppfordrer delegatene til å si JA til:

Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja

FNs klimapanel viser i karbonbudsjettet i sin femte hovedrapport at det allerede er oppdaget større reserver av olje, kull og gass enn det som kan brennes dersom temperaturstigningen skal holdes under to grader. Likevel er det ingen land som har sagt seg villige til å la sine ressurser bli liggende i bakken.

Norge har tjent enorme summer på oljen og gassen vår, som vi har fått utvinne fritt siden 60-tallet. Norge er et av verdens rikeste land, og kåres igjen og igjen til verdens beste land å bo i. Hvis ikke vi kan si at vi kan la være å utvinne oljen og gassen for klimaets skyld, hvem kan da gjøre det?

Beregninger fra Oxfam viser at selv om alle kjente reserver av kull blir liggende i bakken, er det fortsatt for store kjente reserver av olje og gass til at alt kan brennes. Det mest rettferdige er at de rikeste landene med kjente reserver lar være å utvinne ressursene. Norge er blant de 12 rikeste landene med kjente olje- og gassreserver som bør la ressursene ligge i bakken for at vi med stor sannsynlighet skal kunne nå togradersmålet.

Flyseteavgift med reell klimaeffekt og avskaffe taxfree

Nordmenn flyr mest i Europa, og utenriks flytrafikk er derfor en av de raskest voksende kildene til klimagassutslipp i Norge, Det er fritidsreiser til utlandet som øker mest.

I utkastet til partiprogram foreslår programkomiteen i Arbeiderpartiet å erstatte dagens flypassasjeravgift med en avgift som har reell klimaeffekt. Dersom en flyseteavgift skal ha reell klimaeffekt, er det avgjørende at den står i forhold til utslippene fra den enkelte flyreisen. Altså at jo lenger du flyr og jo større utslipp fra flyreisen, desto høyere avgift. Helt i tråd med forurenser betaler-prinsippet. Da er det utenlandsreisene som får den høyeste avgiften, og det er også disse flyreisene som øker mest. En slik avgift vil ikke ramme distriktsrutene i Norge, da disse står for lavere klimagassutslipp enn lange utenlandsreiser.

Det er imidlertid absurd og ineffektiv klima- og avgiftspolitikk å beskatte og subsidiere flyreiser på en og samme tid. I dag subsidieres nordmenns utenlandsreiser dobbelt gjennom taxfree-ordningen, som både gir lavere flybillettpriser ved at Avinor kan senke landingsavgiftene og i tillegg gjør at nordmenn kan spare inn hele prisen av flybilletten ved å kjøpe alkohol og tobakk avgiftsfritt når de reiser utenlands. Å la Vinmonopolet overta driften av taxfree-butikkene vil ikke ha effekt på verken klima- eller helseskaden ordningen bidrar til.

Matkastelov

Hvert år kastes det mat tilsvarende 355 000 tonn, eller 68,7 kg per innbygger i Norge.  Det tilsvarer et årlig utslipp på omtrent 1 million tonn CO2-ekvivalenter som tilsvarer et årlig utslipp fra 400.000 biler.  Matsvinnet tilsvarer et økonomisk tap på mer enn 20 milliarder kroner per år.

Målt per innbygger har det totale matsvinnet, inkludert matbransjen, gått ned 12 prosent fra 2010-2015. Det er gledelige nyheter, men dessverre skjer reduksjonen for langsomt. I henhold til FNs Bærekraftsmål skal Norge halvere matkastingen innen 2030.  Hvis utviklingen vi er inne på nå fortsetter (12 prosent nedgang hvert femte år), er matsvinnet i Norge halvert rundt 2042-2043 sammenlignet med 2010. Butikkene når halveringsmålet rundt 2045 og næringsmiddelindustrien når halveringsmålet rundt 2055. Det er behov for å forsterke innsatsen.

Etikklov

Utallige rapporter og avsløringer i media viser oss at det fortsatt er svært store utfordringer knyttet til arbeids- og lønnsforhold i vareproduksjonen; Arbeidere som får luselønn, bruk av barnearbeid, ekstrem bruk av overtid og manglende verneutstyr for arbeidere som jobber med farlige kjemikalier er bare noen eksempel.

Forbrukere som ønsker å ta gode etiske valg har det vanskelig. Det er enkelt å finne ut hvilket land varen er produsert i, hva den inneholder eller hvilke materialer den er laget av og hvor lenge den er holdbar. Men vi vet ikke, og har heller ikke rett til å vite, om arbeideren som lagde varen får en lønn hun kan leve av, om fabrikken hun jobbet i har frie brannutganger og fungerende brannapparater - om hun i det hele tatt har en arbeidskontrakt. Vi kan spørre, men vi har ikke rett på svar. Med en etikklov vil vi ha den retten.

Denne informasjonsplikten vil legge press på selskapene for å igangsette, eller trappe opp innsatsen for mer anstendige arbeidsvilkår i sin leverandørkjede.

Bærekraftig forbruk

Siden 1990 har det private forbruket i Norge blitt mer enn fordoblet. Regjeringen planlegger en ny dobling fram mot 2060. Økt forbruk gir høyere klimagassutslipp og større belastning på miljøet. Nye studier fra NTNU viser at så mye som 80% av klimagassutslippene våre kan relateres til privat forbruk. Det er usannsynlig at bruk av ny teknologi vil være tilstrekkelig for å gjøre forbruket bærekraftig. Det materielle forbruket i Norge må derfor både reduseres til et bærekraftig nivå, samtidig som politikken stimulerer til vridning av forbruket i mer bærekraftig retning.

I programkomiteens utkast til partiprogram foreslås det en rekke gode tiltak for å gjenbruke ressurser, så som krav om miljøvennlig produktdesign, reparerbarhet, produkters levetid, materialgjenvinning og giftfri hverdag.