Det norske lakseeventyret blir fort et mareritt for Brasil
Norsk oppdrettslaks spiser store mengder soya fra Brasil. En rapport fra Regnskogfondet og Framtiden i våre hender viser at produksjonen av soya bidrar til avskoging og store helseproblemer for lokalbefolkningen.
Av Heidi Lundeberg Norsk oppdrettslaks spiser store mengder soya fra Brasil. En rapport fra Regnskogfondet og Framtiden i våre hender viser at produksjonen av soya bidrar til avskoging og store helseproblemer for lokalbefolkningen.
Norge er verdens største lakseprodusent. Lakseoppdrett blir trukket frem som et viktig bidrag til norsk økonomi, og Regjeringen ønsker nå å femdoble lakseproduksjonen innen 2050.
Framtiden i våre hender og Regnskogfondet viser i rapporten «Fra brasiliansk jord til norsk middagsbord» at en slik vekst vil bidra til økt avskoging, mer bruk av sprøytemidler og flere konflikter med lokalsamfunn. Organisasjonene krever derfor at soyaforbruket i norsk oppdrettsindustri reduseres.
Rapporten viser at produksjon av soya i Brasil har flere problematiske sider:
- Fører til avskoging av savanneskog og press på regnskog i regionen.
- Beslaglegger store jordbruksareal.
- Fordriver lokalbefolkning fra områder som skal brukes til plantasjer.
- Bidrar til alvorlige helseskader hos arbeidere og befolkning på grunn av verdens høyeste sprøytemiddelbruk.
For mye soya i norsk laks
I dag er den norske produksjonen av oppdrettslaks avhengig av soya fra Brasil. Over 20 prosent av fiskefôret består av brasiliansk soya, og med unntak av den økologisk merkede fisken inneholder alle lakseprodukter i norske butikkhyller soya fra Brasil.
– En femdobling av oppdrettsnæringen vil være helt uansvarlig hvis den norske laksen skal fortsette å spise soya fra Brasil. Dette vil være drivstoff til en industri som vokser ukontrollert på bekostning av skog og mennesker, sier daglig leder Lars Løvold i Regnskogfondet.
Soyaindustrien ødelegger store skogområder
Det er nemlig den globale etterspørselen etter soya som fører til at store skogområder i Sør-Amerika hvert år ødelegges for å rydde plass til nye plantasjer. Regnskogen i Bolivia og savanneskogen i Brasil er eksempler på skoger som er under hardt press fra soyaindustrien. Nesten 40 000 km2 skog ble årlig ødelagt i Sør-Amerika mellom 2000 og 2010, og det meste til fordel for soya- og kjøttproduksjon.
Allerede i dag legger den norske oppdrettsnæringen beslag på jordbruksarealer i Brasil på størrelse med Vestfold fylke. Hvis norsk lakseindustri femdobles uten at fôrsammensetningen endres, vil norsk lakseproduksjon beslaglegge større jordbruksområder i Brasil enn den samlede jordbruksjorda i Norge i 2016.
Fordriver urfolk og lokalsamfunn
Brasil er verdens nest største soyaprodusent, men er også blant de landene i verden med skeivest fordeling av jord. Urfolk og småbønder har blitt fortrengt ved etablering av nye soyaplantasjer. I dag ønsker tohundre tusener fattige familier seg en jordlapp for dyrke mat. Arealet den norske oppdrettsnæringen legger beslag på i Brasil tilsvarer størrelsen på 11 000 småbruk i brasiliansk målestokk.
— Vi kan ikke bidra til en landkonflikt mellom fattig og rik i Brasil, sier konstituert leder i Framtiden i våre hender, Christoffer Ringnes Klyve. Å basere produksjonen av vår mat på areal som kunne ha gitt fattige familier et livsgrunnlag er usolidarisk og ineffektivt, sier Klyve.
Sprøytemiddel på helsa løs
Brasil har det høyeste forbruket av sprøytemidler i verden og soyaindustrien står for halvparten av dette forbruket. Sprøytemidler som er ulovlige i Europa blir brukt i Brasil. Sprøytingen skjer i stor grad med fly og kan foregå 100 meter fra bebyggelse, barneskoler og drikkevannskilder. Forskere ved delstatsuniversitet i Mato Grosso har påvist sammenheng mellom den store bruken av sprøytemidler og medfødte misdannelser og kreft. Forskerne sammenlignet tilfeller av kreft i mage, spiserør og bukspyttkjertel i brasilianske kommuner som produserer soya og andre jordbruksvarer for det internasjonale markedet med tilsvarende krefttilfeller i kommuner uten slik produksjon. De fant 27 ganger så mange tilfeller av kreft i «soyakommunene» som i de andre kommunene.
– Vi kan ikke spise laks som har forårsaket store helseskader i Brasil. Norske fiskefôrprodusenter har et ansvar for produksjonsforholdene nedover i kjeden, sier Klyve.
Sertifisert soya er ikke godt nok
Norske soyaimportører har de siste årene fått mye ros for å kjøpe sertifisert soya. Men heller ikke sertifisert soya svarer på de problemstillingene oppdrettsnæringen står overfor.
For det første er ikke kriteriene ikke gode nok, og sertifiseringsordningen er kritisert for manglende uavhengige kontrollinstanser og hemmelighold.
– Sertifisert soya gir oss i dag ingen garanti for at laksen på middagstallerkenen vår ikke har bidratt til helseproblemer eller avskoging, sier Løvold.
For det andre vil dessverre ikke utfordringene være løst selv om fôrprodusentene skulle klare å sikre at all soyaen de kjøper virkelig er avskogingsfri og bærekraftig. Dette er fordi den globale etterspørselen stadig øker, og presser fram den ukontrollerte ekspansjonen vi ser i bransjen.
Derfor oppfordrer Regnskogfondet og Framtiden i våre hender norsk fôrindustri til å redusere sitt soyaforbruk. Det er spesielt viktig at forbruket av soya ikke øker i takt med ambisjonen om fem-dobling av produksjonen, og at oppdrettsindustrien finner bærekraftige alternativer til soyaen i fiskefôret.
Bare økologisk laks er uten «problem-soya»
Som forbrukere bør vi kunne kjøpe laks som garantert ikke har bidratt til problemene i Brasil. Framtiden i våre hender og Regnskogfondet ber derfor norske fiskeprodusenter om å levere soyafrie laksealternativer. Som det fremkommer i rapporten inneholder alle konvensjonelle lakseprodukter soya fra Brasil.
- Foreløpig er det bare økologisk laks som er uten «problem-soya», men vi håper norske lakseprodusenter tar utfordringen og møter etterspørselen etter soyafri laks, sier Klyve.
Kontakt: Christoffer R. Klyve christoffer@framtiden.no 917 17 432
Heidi Lundeberg: heidi@framtiden.no 92 41 53 16
