Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til miljørabatt!

Kutt moms på reparasjon og utleie av klær, utstyr og elektronikk!
Les mer

Vi jobber for en rettferdig verden i økologisk balanse

Opplysningskontoret for egg og kjøtt er ute av takt med samfunnets behov for trygg, sunn og miljøvennlig mat, mener Framtiden i våre hender.

Spikeren i kista for matprat.no

Vi støtter helhjertet landbruksministerens ønske om å avvikle Opplysningskontoret for egg og kjøtt, skriver Christoffer Ringnes Klyve, konstituert leder i Framtiden i våre hender, i denne kommentaren.
Opplysningskontoret for egg og kjøtt er ute av takt med samfunnets behov for trygg, sunn og miljøvennlig mat, mener Framtiden i våre hender.
Opplysningskontoret for egg og kjøtt er ute av takt med samfunnets behov for trygg, sunn og miljøvennlig mat, mener Framtiden i våre hender.
Vi støtter helhjertet landbruksministerens ønske om å avvikle Opplysningskontoret for egg og kjøtt, skriver Christoffer Ringnes Klyve, konstituert leder i Framtiden i våre hender, i denne kommentaren.

Landbruksminister Jon Georg Dale meldte seg nylig på konkurransen om å bli Regjeringens klimahelt. Nå er ikke det en veldig krevende konkurranse, men han skal ha for forsøket. Det var heller ikke klimamotivasjon som var det aller viktigste da Dale i Regjeringens forslag til landbruksmelding foreslo å endre den snart nitti år gamle Omsetningsloven, men vi tar det vi får.

For det er på høy tid å gjøre noe med dagens ordning. Hvert år krever staten inn over 400 millioner kroner i omsetningsavgift på landbruksvarer. Disse pengene går imidlertid ikke til sykepleiere og lærere gjennom statsbudsjettet, men blir disponert av et eget omsetningsråd, styrt av landbruksnæringen selv.

Rådet må bruke pengene på markedsregulering. Dette innebærer å fremme omsetning av landbruksvarer, og ikke bare det: penger som kommer inn fra avgift på en bestemt vare må brukes til å fremme omsetningen av akkurat denne typen varer. Drøyt 130 millioner kroner brukes hvert år.

Dette var fornuftig da loven ble innført som en kriselov i 1930, og det var stort behov for å balansere tilbud og etterspørsel slik at folk fikk spist seg mette. Hvis det var et godt år for svinekjøtt, var det viktig at folket fikk vite om det, slik at bøndene ikke ble sittende på et fleskeberg av råtne koteletter.

I dag har imidlertid ordningen blitt stadig mer ute av takt med samfunnets behov for trygg, sunn og miljøvennlig mat. Fordi kjøttproduksjon og -forbruk har vokst såpass mye de siste tiårene, er det omsetningsavgiften på kjøtt som er desidert størst. Og i henhold til loven, må pengene som kommer inn, brukes på å få folk til å spise enda mer kjøtt. Slik at det kommer inn enda mer penger i omsetningsavgift, og så videre.

Konsekvensen av dette, er blant annet den lett absurde nettsiden Matprat.no. Den er godt designet, brukervennlig og populær. I motsetning til konkurrerende nettsider med matoppskrifter, er Matprat fri for forstyrrende reklame. Hvis man klikker seg litt rundt, ser man at det er «Opplysningskontoret for egg og kjøtt» som står bak. Alt ser med andre trygt og offentlig ut.

Men hvis man søker på for eksempel «grønnsakssuppe», får man oppskrifter på «varm gazpacho med strimlet svinekjøtt» og «Koteletten, saftig og allsidig». Dette har vi kritisert Matprat for i flere år. Nå har de endelig lyttet og faktisk tatt med en kjøttfri grønnsakssuppe også. Men det endrer ikke helhetsbildet: Matprat er en del av det kjøttindustrielle komplekset i Norge, og formålet er å sikre avsetning for kjøttprodusentenes varer.

Matprat gjør bare jobben de er satt til å gjøre, og de gjør den godt. Problemet er at de er satt til å gjøre en jobb vi ikke trenger lenger, nemlig å få det norske folk til å spise mer kjøtt. Dokumentasjonen på at vi bør spise mindre kjøtt blir stadig mer overveldende. Nå sist i en rapport NIBIO har laget for Miljødirektoratet, der de konkluderer med at «[m]indre produksjon og konsum av storfekjøtt er tiltaket som gir desidert størst reduksjon i klimagassutslipp, og for samfunnet er det svært lønnsomt. Besparelsen er beregnet til 9000 kroner for hvert tonn klimagasser redusert som følge av tiltaket.»

Hvordan kan et klimatiltak lønne seg? Det skyldes helsegevinstene ved redusert kjøttforbruk. Vi blir rett og slett sunnere og lever lenger dersom vi spiser mindre kjøtt, og det sparer samfunnet masse penger på. Framtiden i våre hender har tidligere vist hvordan norsk landbruk både kan gi økt selvforsyningsgrad og mindre ressursbruk gjennom redusert kjøttproduksjon.

Helsedirektoratet har i mange prøvd å få folk til å spise mindre kjøtt. De siste årene har Miljødirektoratet i økende grad tatt til orde for det samme. Matprat gjør det motsatte. Her har altså Storting og Regjering makt og myndighet over to offentlige organer som blir motarbeidet av et «opplysningskontor». Det måtte altså en landbruksminister fra FrP for å skjære gjennom.

Det er ikke noe poeng i seg selv å redusere produksjonen av kjøtt hvis ikke forbruket reduseres, noe NIBIO-forskerne også understreker. Og det er her Jon Georg Dale er på rett kurs, når han vil slutte å finansiere opplysningskontorene over omsetningsavgiften, men videreføre opplysningsarbeid om sunn og klimavennlig mat gjennom Opplysningskontoret for frukt og grønt.

Landbruksmeldingen ligger nå i Stortinget. Dette er en utmerket anledning for politikerne til endelig å få endret en ordning som er gått ut på dato.

Denne kommentaren sto på trykk i avisen Nationen i februar 2017.

Bli med på tidenes klimadugnad!

Bli med på tidenes klimadugnad!

Vis hva du gjør for klimaet og krev en tøffere klimapolitikk.

Bli med!

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Vi finnes bare på grunn av den økonomiske støtten fra de over 40 000 medlemmene våre. Desto flere som støtter arbeidet vårt, jo større påvirkningskraft har vi også i møte med myndigheter, politikere og næringsliv. Bli medlem i dag!

- Annonse -