Kontakt oss

Telefon: 22 03 31 50
E-post: post@framtiden.no
Mariboes gate 8

Støtt arbeidet vårt

Liker du arbeidet Framtiden i våre hender gjør? Med din støtte kan vi gjøre enda mer.
Bli medlem nå!

Ja til matkastelov!

361 000 tonn spiselig mat kastes årlig i Norge.
Les mer

Vi jobber for etisk og miljøvennlig forbruk

Skinn trommles på indisk garveri. (Foto: Daniel Bachhuber / CC / Flickr)
Skinn trommles på indisk garveri. (Foto: Daniel Bachhuber / CC / Flickr)

Manglende kontroll på lærproduksjon

Svenske veskeprodusenter er for dårlige til å ivareta faglige rettigheter og sikkerheten til arbeiderne som garver læret til veskene deres, viser en ny rapport fra Framtiden i våre henders svenske samarbeidspartner, Fair Action.

Svenske veskeprodusenter er for dårlige til å ivareta faglige rettigheter og sikkerheten til arbeiderne som garver læret til veskene deres, viser en ny rapport fra Framtiden i våre henders svenske samarbeidspartner, Fair Action.

Framtiden i våre hender har de siste årene rettet søkelys mot garverisektoren. Blant annet har vi utgitt rapporten «Tougher than Leather» om lærproduksjon i India og gjennomført kartlegging av norske kjeders policy når det gjelder læret som benyttes i sko og vesker. Når Fair Action i disse dager lanserer rapporten «Under Huden», kan den ses som en videreføring av dette arbeidet. I rapporten gransker organisasjonen hvilke etiske retningslinjer H&M, Åhlens, Indiska og Venue Retail (i Norge kjeden Morris) har for produksjonen av læret i veskene de selger. Konklusjonen er at kjedene ikke gjør nok for å sikre arbeiderne trygge og anstendige arbeidsforhold.

En giftig sektor

Garving er en giftig prosess som innebærer bruk av en rekke kjemikalier. Det er særlig stoffet krom 6 som er spesielt problematisk og som kan medføre alvorlige helseskader – i verste fall kreft. I garveprosessen benytter man kun krom 3, men dette kan oksidere og omdannes til krom 6. Til tross for dette viser rapporten at de aktuelle kjedene i liten grad har fokus på risikoen som garveriarbeiderne utsettes for. Istedenfor legger kjedene vekt på utfordringer knyttet til dyrevelferd og miljøforurensning.

Vanskelig å spore

Rapporten viser at det er vanskelig å spore læret i veskene og at garvingen skjer i flere omganger ved ulike garverier. Der det er kjent hvilke garverier kjedene benytter og disse navngis, er dette som regel garveriene læret kommer til etter at den første garvingen (såkalt Wet blue) er gjennomført. Da det vanligvis er den første delen av garveprosessen som er mest giftig og som innebærer kromhåndtering, men som sjelden blir kontrollert, er dette urovekkende.

– I beste fall har veskeprodusenten kontroll på fabrikken der vesken sys og garveriet som ufører den reneste delen av garveriprosessen. Det er imidlertid der de største problemene finnes at foretakene må komme med løsninger, og for å gjøre det må man finne ut hvor læret virkelig kommer fra og vise fabrikker og garverier at man er en langsiktig partner som de kan stole på og som er der for å bidra til å finne løsninger, ikke bare lete etter problemer, sier Charlie Aronsson.

Bangladesh og India

Bangladesh og India er begge land med en stor garverisektor, og rapporten trekker også fram de dårlige lønnsforholdene til garveriarbeiderne. For eksempel nevnes det at en typisk garveriarbeider-lønn begynner på cirka 500 kroner per måned, til tross for at en frisk arbeider uten ekstra utgifter til lege eller lignende, trenger cirka 1200 kroner for å kunne leve et anstendig liv. Hvis man trenger legehjelp - noe det antas at rundt 80 prosent av garveriarbeiderne gjør jevnlig - medfører dette økte utgifter for arbeideren, selv om skader eller sykdommer skjer på grunn av arbeidet.

Etterlyser handling

Fair Action etterlyser handling fra kjedene og mener at det er de som må ta ansvar for at garveri-arbeiderne tilbys trygge arbeids- og lønnsforhold. For å gjøre dette må kjedene ha innsikt i og ta ansvar for alle ledd i sin leverandørkjede. Blant annet mener Fair Action at kjedene må redusere bruken av krom og sørge for at krom 3 ikke omdannes til krom 6 i garveprosessen. Selskapene må også øke åpenheten i sin leverandørkjede og bygge nettverk med frivillige organisasjoner og fagforeninger i produksjonslandene.

blog comments powered by Disqus